Kjære alle sammen,

Som dere har fått med dere er fiskeri- og havministeren forsinket på grunn av været i nord.

Jeg er satt inn som buss for tog, eller sjark for tråler som det kanskje heter her. Allikevel tusen takk for invitasjonen.

Det er godt være her i Trondheim sammen med dere.

*

Norges Fiskarlag har en stolt historie og representerer et mangfold av medlemmer.

Dere har alltid vært – og er fortsatt– en tydelig og viktig stemme i utformingen av norsk fiskeripolitikk.

Det setter jeg stor pris på.

Vi trenger sterke organisasjoner som taler medlemmenes sak.

Det gjør oss alle bedre – og mer skjerpet.

*

Kjære landsmøte,

Vi står i en tid preget av uro – med krig, konflikter og stadig mer merkbare klimaendringer.

Havet er i endring – og det påvirker dere som jobber fiskerinæringen.

Dere, mer enn noen, kjenner det på kroppen – hver eneste dag.

*

De siste årene har kvotene på torsk og andre kommersielle arter blitt kraftig redusert.

Neste år varsler kvoterådet en nedgang på 21 prosent på torsk, og også sei og makrell får ytterligere reduksjoner.

Det er alvorlig – ikke bare for fiskerne – men for hele kystsamfunn, landindustrien og arbeidsplasser langs kysten.

*

Nå vet vi at fiskebestander svinger naturlig.

Slik har det alltid vært.

Men nå skjer det noe mer:

Havet blir varmere.

Økosystemene endres.

Og det får konsekvenser for alle som lever av de verdifulle ressursene i havet.

Skal vi sikre bestandene for fremtiden, er vi nødt til å dra veksler på all tilgjengelig forskning, kunnskap og innsikt som finnes.

Så må vi samtidig skape størst mulig forutsigbarhet for hele næringen.

*

Midt i utfordringene finnes det også lyspunkter.

Snøkrabben har utviklet seg til å bli en verdifull ressurs – med gode priser og økende etterspørsel.

Det gir muligheter for verdiskaping og aktivitet langs kysten.

*

Så er hysebestanden er på vei opp – med et kvoteråd som anbefaler en økning på 18 prosent.

Også den norske vårgytende silda er i bedre forfatning, og kvoterådet for 2026 er en økning på hele 33 prosent.

Når det gjelder kolmule, har kvoterådet gått ned med 41 prosent fra i fjor, men vi skal huske at det for bare et par år siden kom en historisk stor økning på 81 prosent, så alt i alt er tilstanden for kolmula fortsatt ganske god.  

I tider med store svingninger i de tradisjonelle fiskeriene, må vi også rette blikket mot ressurser med uutnyttet potensial – som makrellstørja.

I dag utnytter vi bare én tredjedel av den norske totalkvoten.

Som topp-predator spiller den en viktig rolle i økosystemet, og det er viktig at vi høster arter som påvirker andre verdifulle bestander.

*

Utfordringer i bestandene gjelder ikke bare nordpå.

Flere bestander i Nordsjøen viser en nedadgående trend, og forskerne anbefaler lavere kvoter i 2026.

Dette gjelder blant annet nordsjøsild, sei og torsk – arter som er viktige for norske fiskere.

I Oslofjorden er økosystemet i ubalanse, påvirket av utslipp, klimaendringer og fiske.

Derfor har vi måttet sette inn tiltak – både for fritidsfiskere og yrkesfiskere.

*

Kjære landsmøte,

I snart 50 år har Norge og Russland samarbeidet om fiskeriforvaltningen i Barentshavet.

Forhandlingene om en avtale for neste år er ikke startet opp enda.

Vi jobber for å videreføre samarbeidet og har som mål å få på plass en avtale også for 2026 før jul. 

Det er viktig.

For næringen, for ressursene og for kystsamfunnene våre – spesielt i en tid der torskebestanden har en negativ utvikling og kvotene har blitt redusert over flere år.

*

Når det gjelder de pelagiske forhandlingene, er det fremdeles uenighet om fordelingen av andeler mellom partene.

Vi har likevel kommet et godt stykke på vei, og vi har stor tro på at kyststater skal finne flere gode løsninger sammen i tiden som kommer.

Forhandlingene pågår fortløpende, og målet er å komme frem til løsninger som er akseptable for alle.

Selv om vi ønsker helhetlige kyststatsavtaler, vil vi ikke inngå avtaler for enhver pris.

Våre krav bygger i hovedsak på vitenskapelige vurderinger og sonetilhørighet – prinsipper vi mener gir et rettferdig og balansert resultat. 

*

Når det gjelder trepartsforhandlingene med EU og Storbritannia om Nordsjøbestander, samt de bilaterale forhandlingene med begge parter, er vi i gang, men er ikke ferdige.

Det er derfor for tidlig å si noe om utfallet.

Flere krevende saker står på agendaen, men vi har tro på at vi vil lande gode avtaler for neste år som ivaretar norske fiskeres interesser på en god og balansert måte.

La meg samtidig berømme Norges Fiskarlag for den uvurderlige innsatsen i disse forhandlingene.

Som en del av den norske delegasjonen gir dere verdifulle innspill – både faglig og strategisk – og det setter vi stor pris på.  

*

Så skal jeg si litt om oppfølgingen av kvotemeldingen.

Som dere vet fikk vi bred støtte i Stortinget for tiltakene som ble foreslått av regjeringen.

Og i år har vi fulgt opp disse vedtakene:

Vi har gjeninnført sildestigen og trålstigen, og åpen gruppe tas nå fra toppen.

Videre har vi innført ID-ordningen for den minste fartøygruppen i torskefisket i nord – som gir grunnlag for økt lønnsomhet og bedre rammevilkår for denne flåtegruppen.

Vi vurderer nå om en tilsvarende ordning skal innføres for

makrell, nvg-sild og nordsjøsild.

Dette vil departementet snart ta stilling til, slik at ordningen kan tre i kraft så snart forholdende ligger til rette for det.

*

Strukturkvotene utgjør en stor del av kvotegrunnlaget i de viktigste fiskeriene.

De første utløper 31. desember 2026.

Derfor haster det med å følge opp Stortingets vedtak og få på plass det nye regelverket om fordeling av strukturgevinst.

Dette arbeidet er vi godt i gang med.

*

Så skal et nytt utvalg, ledet av Svein Ove Haugland, vurdere leveringspliktene for torsketrålere.

Utvalget får bred representasjon fra organisasjonene og skal foreslå tiltak for at ordningene skal fungere bedre.

*

Det gjenstår en del arbeid før vi kan sende flere av Stortinget vedtak ut på høring, slik at dere kan komme med innspill.

Det gjelder blant annet:

  • mulige endringer i leiefartøyordningen for nybygg
  • og eierbegrensninger i kystflåten

Når det gjelder fartøyutforming og størrelsesbegrensninger, er det besluttet å sette ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på dette.

Dette kommer vi også tilbake til.

*

Kjære landsmøte,

Sjømatindustrien er en av våre viktigste distriktsnæringer. Den er viktig for dere fiskere, og den er viktig for bosetting og arbeidsplasser langs kysten.

Den består av mange ulike bedrifter, eiere og råvarer.

Regjeringen vil at mer sjømat skal bearbeides i Norge.

Vi vil styrke samfunnskontrakten mellom hav og land.

For å få det til må hele verdikjeden fungere.

Næringen må være lønnsom og konkurransedyktig – fra fangst til industri og helt ut i markedene.

*

Skal vi sikre tilgang til nok mat, trygg mat og sunn mat – både nasjonalt og globalt – må vi høste mer fra havet.

Men vi må også ta bedre vare på det vi høster.

Kvaliteten på fisken starter om bord.

Riktig behandling, kjøling og lagring er avgjørende.

God kvalitet gir flere muligheter.

God kvalitet kan gi økt verdiskaping og bedre utnyttelse av viktige ressurser.

Derfor må vi tenke helhetlig.

Kvalitet må sikres fra første sekund – fra fisken kommer over ripa, til den ligger på en middagstallerken.

Det handler om kunnskap, rutiner og ansvar.

Vi må satse på forskning, utvikling og kompetanse.

Vi må vurdere standarder og sertifiseringer – og sørge for at høy kvalitet belønnes i de ulike leddene.

Men viktigst av alt: Vi må samarbeide.

Hele næringen – fra fisker til salg – må dra i samme retning.

For å bidra til dette setter vi nå ned en ekspertgruppe med representanter fra hele verdikjeden.

De skal gi meg konkrete anbefalinger for hvordan vi kan løfte kvaliteten på norsk sjømat.

God kvalitet er ikke bare et konkurransefortrinn – det er selve merkevaren vår.

*

Moderne fiskerihavner, tilpasset dagens flåte og arbeidsbehov, er avgjørende for videre utvikling av sjømatindustrien og fiskeriavhengige lokalsamfunn.

Havner som legger til rette for mottak og bearbeiding av fangst bidrar til økt næringsaktivitet langs kysten.

Fiskerihavnene har også en viktig rolle i samfunnssikkerheten.

Gjennom bosetting og arbeidsplasser styrker de norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, særlig i nordområdene, og støtter opp under nasjonale forsvars- og beredskapsinteresser.

Regjeringen vil derfor videreføre satsingen på fiskerihavnetiltak, i tett sammenheng med utviklingen av sjømatindustrien og arbeidet med å styrke de tre pliktene.

*

Kjære landsmøte,

Sjømatnæringen er ikke bare viktig for landet vårt, men også for millioner av forbrukere verden over.

Men konkurransen er tøff.

Derfor må vi sikre god markedsadgang – med lavere tollsatser, enklere handel og trygg sjømat av høy kvalitet.

Dette arbeidet har høy prioritet.

Og vi skal ikke legge skjul på at det er krevende – spesielt i lys av geopolitiske spenninger og økt rivalisering i handelspolitikken.


Men heldigvis ser vi lyspunkter.

I år har Norge og de andre EFTA-landene inngått handelsavtaler med Thailand, Malaysia og Mercosur.

Og avtalen med India trådte i kraft i oktober.

Men, vi må holde trykket oppe – og fortsette å styrke relasjonene med verden rundt oss.

*

Kjære alle sammen,

Vi har store utfordringer foran oss – men også store muligheter,

Havet har alltid vært grunnlaget for norsk verdiskaping, arbeidsplasser og kultur.

Det skal det fortsette å være.

For å lykkes må vi stå sammen: myndigheter, næring og organisasjoner.

Vi må ta vare på ressursene, sikre bærekraft og samtidig skape rom for utvikling og innovasjon.

Jeg er trygg på én ting: Med den kunnskapen, erfaringen og engasjementet dere representerer, vil vi klare å finne gode løsninger – også i krevende tider.

Takk for den viktige jobben dere gjør, og for samarbeidet vi har.

Sammen skal vi sørge for at norsk fiskerinæring fortsatt er en sterk og fremtidsrettet næring – til beste for kysten, landet og kommende generasjoner.

Tusen takk for oppmerksomheten – og lykke til med landsmøtet!

***