Flere saker fra departementet

NTP 2025-2036: Regjeringa legg frem ein ambisiøs plan for utvikling og vedlikehald av vegnettet vårt

Å ta vare på det vi har, utbetre der vi kan og byggje nytt der vi må er regjeringas hovudstrategi for transportpolitikken og for riksvegnettet. I ny Nasjonal transportplan vrir regjeringa ressursbruken mot drift, vedlikehald og fornying, samstundes

NTP 2025-2036: Transportsystemet skal styrkje samfunnstryggleik og forsvarsevne

I ny NTP prioriterer regjeringa fleire grep som skal bidra til at transportsektoren støttar Noregs forsvarsevne og oppfyller forventningane som NATO har til medlemslandas motstandsdyktigheit.

NTP 2025–2036: Digitalisering, teknologi og forsking viktig for å nå regjeringas mål for transportsektoren

- Digitalisering, teknologi og forsking kan gi grønare, tryggare og meir effektiv transport for mindre pengar. Som ein del av satsinga opprettar vi mellom anna ei ny forskingssenterordning, Transport 2050, seier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

NTP 2025-2036: Regjeringen vil ha flere elektriske tungbiler – legger til rette for utbygging av ladeinfrastruktur

- Transportsektoren står for en tredel av norske utslipp, og for å nå klimamålene våre må disse utslippene reduseres kraftig. Elektrifisering av tungbilparken er et av regjeringens viktigste tiltak for å kutte klimautslipp. Derfor vil regjeringen i

NTP 2025-2036: Eit krafttak for jernbanen – prioriterer færre forseinkingar og innstillingar

Regjeringa prioriterer nær 436 milliardar kroner til jernbane i ny nasjonal transportplan. Av dette er 205 milliardar kroner til drift, vedlikehald, fornying og mindre investeringar. I gjennomsnitt utgjer dette drygt 17 milliardar kroner per år i 12

NTP 2025-2036: En grønnere transport som tar bedre vare på klima og natur

- Klima og natur skal ligge som en ramme rundt alt av regjeringens politikk. Dette følger vi også opp gjennom Nasjonal transportplan. I Nasjonal transportplan forsterker vi innsatsen med en rekke tiltak for alle transportformer, sier

Omfattende modernisering av kringkastingsregelverket

Kultur- og likestillingsdepartementet foreslår i dag flere lovendringer for å gjennomføre endringer i direktivet om audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).

Habilitet

Statsråd Geir Pollestad har vurdert det slik at han er inhabil eller nær grensen for inhabilitet i saker som gjelder vedtak knyttet til regler for ulike raser av slaktekylling. Dette spørsmålet er aktualisert i arbeidet med ny stortingsmelding om

Integreringspolitikken skal stille krav og stille opp

Regjeringen har i dag levert en melding til Stortinget om integrering i Norge. Målet er at flere innvandrere skal få en stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet og at flere skal delta i små og store fellesskap.

Midlertidig forskrift om tilskudd for opprydding av avfall etter flomhendelsene i Sør-Norge i august 2023

Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 22. mars 2024 til gjennomføring av Stortingets budsjettvedtak.

Se forskriften på lovdata.no

Ny lovgivning skal fremme sirkulær økonomi

Regjeringen legger fram forslag til en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Den nye loven gjør det mulig å stille krav om at produkter skal vare lengre, repareres enklere, kunne gjenvinnes, være tilrettelagt for ombruk, redusere utslipp

Lovendringar og overgangsreglar i advokatlova

I statsråd i dag la regjeringa fram forslag til lovendringar og overgangsreglar i advokatlova. Forslaget skal sørgje for ein smidig overgang frå dagens advokatregelverk til ikraftsetjinga av advokatlova og ny advokatforskrift.

Meld. St. 15 (2023–2024) - Felles verdier – felles ansvar

Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet

Stortingsmeldingen «Felles verdier - felles ansvar» legger grunnlaget for en styrket innsats når det gjelder forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Viktige formål med stortingsmeldingen er å bedre myndighetenes måloppnåelse på dette

Regjeringa vil la fagskulane godkjenne studietilbod sjølve

Det blir stadig fleire fagskulestudentar i Noreg. No har regjeringa sendt eit forslag til Stortinget om at fagskulane skal få rett til å opprette og godkjenne nye studietilbod på eiga hand, utan å søke om godkjenning.

Dette er regjeringens forslag til når lærere kan gripe inn fysisk

Lovforslaget skal gi ansatte i skolen og på SFO mulighet til å gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade på personer eller eiendom. Lovforslaget sendes nå til Stortinget.

Prop. 61 L (2023–2024) - Endringer i advokatloven mv. (overgangsregler mv.)

Justis- og beredskapsdepartementet legger i denne proposisjonen frem forslag til endringer i advokatloven, herunder overgangsregler. Lovforslaget har bakgrunn i høringsnotat 29. september 2023 om forslag til endringer i advokatloven mv. (

Prop. 63 L (2023–2024) - Endringar i helsepersonelloven og helsetilsynsloven (administrative reaksjonar, karantenetid før søknad om ny autorisasjon mv.)

I proposisjonen foreslår Helse- og omsorgsdepartementet endringar i helsepersonelloven og helsetilsynsloven som inneber at Helsetilsynet kan ileggje strengare administrative reaksjonar overfor helsepersonell som er til alvorleg fare for

Prop. 60 L (2023–2024) - Endringar i lov om tannhelsetjenesten mv. (rett til tannhelsetenester for unge vaksne, personar med rusmiddelavhengigheit mv.)

I proposisjonen foreslår Helse- og omsorgsdepartementet lovendringar som gir fleire pasientgrupper rett til nødvendig tannhelsehjelp i den offentlege tannhelsetenesta. Pasientgruppene det gjeld er unge vaksne fra og med 21 til og med 24 år, personar

Prop. 65 L (2023–2024) - Endringer i privatskolelova (ny tilskuddsmodell for private grunnskoler)

Kunnskapsdepartementet legger i lovproposisjonen frem forslag til endringer i privatskoleloven. Forslagene er knyttet til innføringen av en ny tilskuddsmodell for private grunnskoler, jf. kap. 12 Ny tilskotsmodell for private grunnskular i Prop. 1 S

Regjeringa vil gi raskare hjelp til folk med gjeldsproblem

Dei økonomiske tidene er usikre, og mange har ein sårbar økonomi på grunn av for mykje gjeld. Gjeldsordningslova har lenge vore eit viktig reiskap for å hjelpe dei som slit med gjeldsproblem. No vil regjeringa gjere lova betre og føreslår endringar