Folketrygdens utgifter

Folketrygdens totale utgifter for 2016 under Arbeids- og sosialdepartementet er budsjettert til 389 milliarder kroner. Det er en økning på om lag 18,5 milliarder kroner fra saldert budsjett 2015.

Økningen skyldes i hovedsak økte utgifter til alderspensjon og dagpenger. Fra og med budsjettet for 2016 er budsjetteringen av effekten av trygdeoppgjørene lagt om; budsjettforslaget under Arbeids- og sosialdepartementet inkluderer nå også anslått effekt av neste års trygdeoppgjør per kapittel og post. Den samlede effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 er anslått å utgjøre om lag 10,8 mrd. kroner i 2016.

Alderspensjon

Utgiftene til alderspensjon stiger kraftig. Antall mottakere av alderspensjon har vokst de siste årene. Dette skyldes både at det er blitt flere eldre og at fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år ble innført i 2011. Over tid påvirkes likevel utgiftene til alderspensjon i liten grad av fleksibel alderspensjon, siden tidlig uttak gir en lavere årlig pensjon for den enkelte.

Utgiftene til alderspensjon øker fra om lag 190 milliarder kroner i saldert budsjett 2015 til om lag 202 milliarder kroner i 2016. Økningen på 12 milliarder kroner skyldes i hovedsak at det blir flere mottakere av alderspensjon. Det er en økning i antall mottakere både over og under 67 år. Eksklusiv reguleringen av folketrygdens grunnbeløp 1. mai 2015 og anslått effekt av trygdeoppgjøret i 2016 øker utgiftene til alderspensjon med om lag 7 milliarder kroner. Regjeringens forslag om å øke grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister fra 85 prosent av grunnbeløpet til 90 prosent av grunnbeløpet innebærer 710 millioner kroner i merutgifter til alderspensjon i 2016.

Fra 2015 til 2016 anslås det at gjennomsnittlig antall mottakere av alderspensjon vil øke med om lag 26 000 personer, til om lag 882 000. Antall mottakere av alderspensjon under 67 år har steget raskt etter 2011. Denne veksten er nå avtakende og antas å bli noe svakere i årene framover.

Selv om mange tar ut alderspensjon, fortsetter yrkesaktiviteten å øke i aldersgruppen over 60 år, og mange kombinerer arbeid og uttak av alderspensjon. 70 prosent av de som startet uttak av alderspensjon i aldersgruppen 62-66 år i 2014 var registrert i et arbeidsforhold ved utgangen av året.

Sykepenger for arbeidstakere

Utgiftene til sykepenger for arbeidstakere er anslått til 40,8 milliarder kroner i 2016. Det er en økning fra saldert budsjett 2015 på 1,1 milliarder kroner.

For 2015 opprettholdes forutsetningen fra saldert budsjett 2015 om nullvekst i fravær per sysselsatt fra 2014 til 2015, på bakgrunn av utviklingen i første halvår 2015. Økningen skyldes økt sysselsetting og et høyere sykepengegrunnlag (lønnsnivået for sykmeldte). Dette er en liten nedjustering fra anslagene som lå til grunn for saldert budsjett 2015. Fra 2015 til 2016 legges det til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt.

Målet i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er en reduksjon i sykefraværet med 20 prosent fra 2001-nivået. Det sesongkorrigerte sykefraværet i 4. kvartal 2014 var 6,4 prosent. Dette er sesongjustert 11,5 prosent lavere enn i 2. kvartal 2001, men fortsatt på et høyere nivå enn målet i IA-avtalen. 

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger er i statsbudsjettet 2016 budsjettert med 34,9 milliarder kroner. Det er en økning fra saldert budsjett 2015 på 0,8 milliarder kroner.

Basert på utviklingen hittil i år forventes det en reduksjon i antall mottakere av arbeidsavklaringspenger på 7 300 personer fra 2014 til 2015. I 2016 ventes en ytterligere nedgang på om lag 3 300 personer til gjennomsnittlig 146 700 mottakere.  En viktig forklaring på reduksjonen i 2015 er at mange mottakere har nådd grensen for maksimal varighet for mottak av arbeidsavklaringspenger. Mange av disse vil gå over til uføretrygd.

Reduksjonen i antall mottakere bidrar isolert sett til å redusere utgiftsanslaget, mens effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og 2016 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 1,3 milliarder kroner i 2016. 

Uføretrygd

Utgiftene til uføreytelser anslås til om lag 79 milliarder kroner i 2016. Det er en økning fra saldert budsjett 2015 på 0,8 milliarder kroner.

I 2014 var veksten i antall mottakere preget av høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger. Høy tilgang fra arbeidsavklaringspenger er ventet å prege utviklingen i antall mottakere av uføretrygd også i 2015, men i mindre grad enn i 2014. Gjennomsnittlig antall mottakere anslås til om lag 312 800 i 2016.

Regjeringens forslag om økt grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister fra 85 prosent av grunnbeløpet til 90 prosent av grunnbeløpet bidrar til merutgifter på 174 millioner kroner til uføretrygd i 2016. Effekten av trygdeoppgjøret i 2015 og 2016 bidrar til å øke utgiftene med anslagsvis 3,0 milliarder kroner i 2016. 

Dagpenger ved arbeidsledighet

For 2016 anslås utgiftene til dagpenger ved arbeidsledighet til 15,3 milliarder kroner. Den anslåtte utgiftsøkningen fra 2015 til 2016 på nær 3 milliarder kroner skyldes i hovedsak økt ledighetsanslag.

Det var i gjennomsnitt om lag 66 800 dagpengemottakere i første halvår 2015. Sammenlignet med samme periode i 2014 er dette en økning på om lag 12 prosent, tilsvarende om lag 7 100 dagpengemottakere.

Regjeringen foreslår å innføre strengere sanksjoner ved selvforskyldt ledighet. I lys av dagpengenes rolle som forsikringsordning er det rimelig at personer som sier opp jobben sin eller takker nei til arbeid eller tiltak, bærer en betydelig del av den økonomiske risikoen ved dette selv. Regjeringen foreslår derfor forlenget ventetid og økt tidsbegrenset bortfall av dagpenger ved selvforskyldt ledighet. Innsparingen er anslått til 236 millioner kroner i 2016.