Forbrukernes ansvar i miljø- og klimapolitikken

Innlegg på SIFOs frokostseminar 14. januar 2014.

Tid: Tirsdag 14.januar kl. 08.30

Sted: Vika konferansesenter, Dronning Maudsgate 10

God morgen, og takk for invitasjonen til å komme til SIFO og CICEROs seminar om forbrukernes rolle og ansvar i miljø- og klimapolitikken. Selv om vi har kommet et stykke inn i januar vil jeg gjerne starte med å ønske dere et riktig godt nytt år.

Jeg har nå vært barne-, likestillings- og inkluderingsminister i tre svært hektiske måneder. Selv om jeg ikke har forbrukerminister i tittelen, er jeg glad for å kunne være her som nettopp det i dag. Dessuten er klima- og miljøspørsmål også et viktig tema for en barneminister. Mitt inntrykk er at vi voksne ofte lærer mye om miljøtiltak i hjemmet av våre barn. Og så handler det også om barnas framtid.

I invitasjonen til dagens seminar står det at SIFO – sammen med CICERO – ønsker å starte en debatt om forbrukerens rolle i klima og miljøpolitikken. Dette er et tema som både er viktig og vanskelig. Viktig fordi det berører oss alle sammen.

Vanskelig fordi det er mange motstridende politiske og økonomiske interesser som står i kjernen av de temaene dere forsker på.

Ut fra mitt politiske grunnsyn, er det riktig å legge vekt på individets frihet og ansvar. Som forbrukere gjør vi en rekke valg, og disse valgene har konsekvenser. Derfor er det grunn til å reflektere over hva som er et ansvarlig – eller bærekraftig – forbruk, og hvordan vi som myndigheter kan bidra og legge til rette for at forbrukerne kan ta selvstendige og gode valg.

Å få et bærekraftig forbruk handler mye om holdninger, men også om regelverk og informasjon. Her har vi politikere et ansvar.

Jeg har ingen ferdige svar på de utfordringene SIFO og CICERO helt sikkert vil ta opp i dag. Jeg er heller spent, og åpen for å lære, og å høre mer om resultatene fra samarbeidsprosjektet deres.

Men jeg vil gjerne få dele noen tanker med dere om hva jeg mener er viktig i utformingen av forbrukerpolitikken sett fra et bærekraftsperspektiv.

OM FORBRUKERPOLITIKKEN

Forbrukerpolitikk handler om å ivareta forbrukernes rettigheter og interesser i markedet. En viktig del av dette, er derfor å sikre at vi som forbrukere har nødvendig kunnskap og korrekt informasjon når vi handler. Det er altså vår oppgave som myndigheter å legge til rette for at forbrukerne skal kunne ta selvstendige og informerte valg. Som ansvarlige politikere, og som ”voksenpersoner” bør vi også være opptatt av å gå foran som gode eksempler, for å bidra til gode holdninger, særlig hos barn.

Forbrukerrådet har hatt stor suksess med sin hormonapp – den er brukt til å scanne over 2,5 millioner varer. Det viser også at mange forbrukere ønsker å ta bevisste valg.

Jeg tror det er minst like stor interesse for å ta bevisste miljøvalg. Derfor er det nødvendig at vi får fram god og enhetlig informasjon om klima og miljøaspekter ved det vi handler.

Men dette vet vi er utfordrende. Tenk bare på debatten om el-biler. Når ekspertene er uenige om hvor miljøvennlige de egentlig er (egentlig, om hvor stort ”fotavtrykk” de gir) – er det ikke rart at man som forbruker blir oppgitt og frustrert.

SIFO har selv reist en liknende debatt om kjøtt. Skal vi spise mer eller mindre, hvitt eller rødt kjøtt. På den ene siden har vi miljø- og helsemyndigheter som anbefaler å spise mindre rødt kjøtt. På den andre siden står mat- og landbruksinteressene med lokalprodusert kjøtt som de vil selge mer av. Tilsynelatende motstridende informasjon kan virke forvirrende på de fleste av oss. Kunnskap om forbrukerspørsmål og godt tilrettelagt, enhetlig informasjon, står derfor helt sentralt i forbrukerpolitikken.

MER ENHETLIG INFORMASJON

Før jul skrev SIFO en kronikk under tittelen ”Full forvirring ved kjøttdisken”. Jeg synes den viste godt hvordan forskning kan bidra til å sette fingeren på forbrukerspørsmål – i dette tilfellet behovet for enhetlig informasjon. Som dere påpeker i artikkelen og som jeg allerede har nevnt vil ”mangelen på konsekvent informasjon resultere i mer forvirring og likegyldighet – heller enn ansvarsfølelse blant norske forbrukere”.

Vi som representerer myndighetene må derfor jobbe kontinuerlig for å få fram enhetlig informasjon til forbrukerne. Men jeg vil også utfordre næringslivet til å strekke seg etter de miljøbevisste kundene. Dere møter forbrukerne i hverdagen og har en nøkkelrolle i å formidle miljøaspektene ved varene som selges.

Det eksisterer allerede verktøy nettopp til dette. Jeg tenker da på de offisielle miljømerkeordningene Blomsten og kanskje spesielt Svanen.

Ved å benytte Svanen kan næringslivet oppnå flere ting. For det første kvalitetssikres arbeidet som gjøres i leverandørkjeder gjennom grundige kontroller. Stiftelsen Miljømerking er eksperter på dette området.

For det andre vil man få det mest kjente miljøsymbolet i Norge på sine varer. 93 prosent av befolkningen kjenner igjen Svanemerket, og det finnes mer enn 5000 svanemerkede produkter på det norske markedet. Men vi ønsker oss selvfølgelig flere.

Dessverre er ikke Svanen like utbredt i alle varegrupper. Det er for eksempel en forsvinnende liten andel klær og tekstiler som er Svanemerket. Det er jo også dokumentert at dette er et spesielt komplisert felt for en merkeordning. Likevel vet jeg at Stiftelsen Miljømerking arbeider aktivt for å få flere svanemerkede tekstilprodukter på markedet. Mitt håp er at flere vil se at det er et mulighetsrom her for dem som ønsker å kapre de miljøbevisste kundene.

Forbruk og miljø handler ikke bare om å velge riktige produkter når vi handler – det handler også om å velge riktig mengde. Vi vet for eksempel at det kastes over 300 000 tonn mat hvert år i Norge som kunne vært spist. 70 prosent av dette kommer fra husholdningene. Det er liten tvil om at dette utgjør et miljøproblem og en enorm ressurssløsing.

En ny kampanje fra Kiwi er et friskt pust fra matbransjen, og et godt eksempel på hvordan det er mulig å tenke butikk og forbrukerinformasjon samtidig. Dere har sikkert sett den. Budskapet er at vi kjøper for mye vi ikke trenger, og at ”tre for to”-tilbud bidrar til at vi kaster brukbar mat. Derfor oppfordrer Kiwi kundene sine til å kjøpe èn og betale for èn – godt for miljøet og godt for lommeboka. Det er positivt at bransjen bidrar til å sette fokus på disse problemstillingene – og stimulerer til økt interesse for miljøspørsmål.

 Myndighetene jobber nå aktivt med å redusere matavfall. Sammen med NHO støtter Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet prosjektet ForMat som har som mål å redusere matsvinnet i Norge med 25 prosent innen 2015. Dette samarbeidet inkluderer også Klima og miljøverndepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Ferske tall fra prosjektet viser også at for første gang på 30 år går mengden matavfall ned.

 Dette illustrerer både at forbrukerfeltet berører mange politikkområder og at med et godt samarbeid og enhetlig informasjon, er det mulig å bidra til en positiv utvikling.

SIFO OG FORSKNINGENS BETYDNING

Forbrukerpolitikken er ikke hugget i stein. Den må stadig utvikles i takt med at ny kunnskap kommer til. Vi som har ansvaret for å utforme og gjennomføre forbrukerpolitikken, er avhengige av kunnskap fra forskningen. Og SIFO har hatt en viktig rolle her.

Forskning forklarer sammenhenger og gir forståelse – og det trenger vi innenfor et tema som forbruk og miljø.

Det er derfor positivt at SIFO – med bakgrunn i sine lange tradisjoner – er med å reise denne debatten og gi oss kunnskap i tråd med formålet som er å forske til nytte for forbrukerne.

 AVSLUTNING

Det står ikke mye eksplisitt om forbrukerpolitikk i regjeringserklæringen, men det er ett punkt som lyder – ”En enklere hverdag for folk flest”. Jeg tenker at det passer som overskrift på mye av det vi arbeider med i denne sektoren. God og tydelig produktmerking og tilgengelig informasjon, bidrar til å gjøre det enklere å foreta gode, bærekraftige valg for folk flest.

 Jeg håper dere vil lykkes med å starte en god debatt her i dag om forbrukerens rolle i klima og miljøpolitikken. Oppmøtet i dag tyder i hvert fall på at det er stor interesse for temaet.

 Nå gleder jeg meg til å høre resultatene fra samarbeidsprosjektet til SIFO og CICERO. Dessverre får jeg ikke med meg alt, men mine folk vil være her og få med seg både de faglige innspillene og utfordringene dere har til oss.

 Takk for meg!