Foreslår å fjerne plikten til å fratre ved særaldersgrense

Nesten hver tredje arbeidstaker i offentlig sektor omfattes av særaldersgrenser, og må slutte i jobben før den ordinære aldersgrensen på 70 år. Nå foreslår regjeringen å fjerne plikten til å fratre stillingen ved aldersgrensen, slik at arbeidstakere som er motivert kan velge å fortsette.

I statsråd i dag har regjeringen lagt fram forslag om å oppheve plikten arbeidstakere med særaldersgrenser har til å fratre stillingen ved oppnådd aldersgrense. Retten til å gå av tidlig beholdes.

– Med denne endringen økes valgfriheten til arbeidstakerne ved at de ikke lenger er pliktig å slutte i jobben når særaldersgrensen inntrer. De som er motiverte til å jobbe lenger kan da fortsette. Allerede i dag er det mange med særaldersgrenser som velger å jobbe lenger, men da hovedsakelig i en annen stilling enn den de ble tvunget ut av. Det vitner om at endringen er på høy tid, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen.

Utdaterte regler for særaldersgrenser

Særaldersgrenser er stillinger med lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen i offentlig sektor på 70 år. De aktuelle særaldersgrensene er på 60, 63 eller 65 år.

Særaldersgrensene er opprinnelige satt ut fra at tjenesten og medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning slik at ansatte normalt ikke makter å skjøtte arbeidet forsvarlig til fylte 70 år, eller at tjenesten stiller spesielle krav til fysiske og psykiske egenskaper som normalt svekkes ved alder. Det er lenge siden det ble gjort en konkret vurdering av de enkelte stillingers aldersgrense.

– Samfunnet har endret seg mye siden særaldersgrensene ble fastsatt for flere tiår siden. Folk er friskere og lever lenger. I tillegg er arbeidshverdagen i mange stillinger veldig annerledes nå. Reglene har rett og slett ikke holdt tritt med utviklingen, og det er uheldig at motiverte arbeidstakere med viktig kompetanse skal tvinges til å slutte selv om de oppfyller kravene til stillingen, sier statsråden.

Om lag 10–15 prosent av ansatte i staten, 30 prosent i kommunene og 50 prosent i helseforetakene har særaldersgrenser. Samlet sett utgjør det nesten en av tre offentlig ansatte.

De største yrkesgrupper med særaldersgrense som får fordel av denne lovendringen er politi, helsepersonell og brannmenn. Forsvarsansatte påvirkes ikke i denne omgang, da de er underlagt forsvarsloven. Forsvarsdepartementet har en pågående prosess som omfatter disse.

Påvirker ikke retten til tidligpensjon

Regjeringen foreslår ikke å endre pensjonsreglene for de som har særaldersgrenser. Det innebærer at personer med særaldersgrense fremdeles beholder retten til en god tidlig pensjonsordning. 

Det vil også fremdeles være mulig å gå av inntil tre år før særaldersgrensen dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 år.

Bør la motiverte arbeidstakere jobbe lenger

I Norge er det nå litt over 4 personer i arbeidsfør alder per person over 67 år. I 2060 vil dette tallet være redusert til 2,1. Personer som kan og vil jobbe lenger bør få anledning til det.

– Det er hevet over enhver tvil at vi trenger flere hender i arbeid. Da er det helt bakvendt å tvinge folk som både kan og vil jobbe ut av arbeidslivet bare fordi de når en generell særaldersgrense. Jeg er trygg på at de utfordringer som forslaget innebærer, kan løses av arbeidsgiverne og arbeidstakerne i fellesskap, sier arbeids- og sosialministeren.

Endringene gjøres i lov om aldersgrenser for offentlige tjenestemenn med fler og lov om pensjonsordning for sykepleiere.