– Innvandringen til Norge skal være kontrollert og rettferdig. Samtidig må vi ha beredskap for eventuelle store og uventede ankomster av asylsøkere for å kunne håndtere en eventuell fremtidig situasjon best mulig, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Høye ankomster, slik som etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, stiller store krav til kapasiteten i hele systemet. Erfaringen Norge har gjort seg siden 2022, har vært viktig i utformingen av de nye beredskapshjemlene.    

Behov for økt forutsigbarhet

En permanent beredskapshjemmel gir kommuner og fylkeskommuner bedre forutsigbarhet og bedre muligheter for styring ved eventuelle ekstraordinære situasjoner i framtiden.

– Vi vet at høye ankomster skaper utfordringer for kapasiteten i kommuner og fylkeskommuner. Derfor foreslår vi å åpne opp for at det i ekstraordinære situasjoner er mulig å gjøre midlertidige tilpasninger i regelverket, slik at kommuner og fylkeskommuner skal kunne håndtere situasjonen. Det gjelder muligheter for tilpasninger i integreringsregelverket, barnehageregelverket og opplæringsregelverket, samt å åpne for å øke kapasiteten til etablering av bolig i slike situasjoner, sier statsråden.

Som oftest vil det være krig eller annen væpnet konflikt som er årsaken til at ankomstene av asylsøkere blir høye. Det foreslås likevel ikke at beredskapshjemlene skal knyttes til bestemte årsaker til ankomstene eller bestemte grupper av asylsøkere. Det avgjørende er om ankomstsituasjonen medfører så stort press på kapasiteten, og at det er nødvendig å gjøre midlertidige tilpasninger i regelverket, så lenge behovet er der. 

Fakta:

  • I integreringsloven foreslås det å åpne for midlertidige tilpasninger i blant annet norskopplæring, introduksjonsprogram, karriereveiledning og kompetansekartlegging.
  • I opplæringsloven foreslås det å åpne for forlengelse av fristen for å gi et fullverdig opplæringstilbud i grunnskolen tilby grunnskoleopplæring og unntak fra kravet til samtykke for nyankomne elever som skal gå i innføringsopplæring.
  • I barnehageloven foreslås det å åpne for tidsavgrenset godkjenning ved etablering av barnehager og barnehageplasser, tilskudd til midlertidig godkjente barnehager og unntak fra kravene til organisering som selvstendig rettssubjekt.
  • I plan- og bygningsloven og husleieloven foreslås det å åpne for at kommunene etter anmodning kan gi unntak fra søknadsplikten for etablering eller tilpasning av bygninger til bolig- og innkvarteringsformål, og for at minste leietid ved tidsbestemte leieavtaler kan reduseres fra tre til ett år.