– Vi må ha regler folk forstår, og det må lønne seg å jobbe. Jeg ønsker en velferdsstat med flest mulig universelle ordninger. Dagens regler for barnetillegg er så kompliserte at en del ikke tør å prøve seg i jobb i frykt for å tape økonomisk på det. Sånn skal det ikke være, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Målene med forslaget er forenkling og å gjøre det mer lønnsomt å jobbe. Et fast tillegg betyr at alle uføre med barn skal få barnetillegg, og at barnetillegget skal utgjøre et standardisert beløp per barn. Folketrygdens totale utgifter til barnetillegg vil være tilnærmet uendret.

Får samme fribeløp som andre uføre

Dagens barnetillegg for uføre behovsprøves. Det beregnes etter husstandens totale inntekt, ikke bare inntekten til den personen som selv er uføretrygdet. Barnetillegget gjør at det blir mindre lønnsomt å jobbe for den uføre.

Med regjeringens forslag vil uføre med barn få samme fribeløp som andre uføre. Fribeløpet betyr at de kan jobbe og tjene inntil 1 G, eller i overkant 130 000 kroner, før uføretrygden blir redusert.

– Det skal lønne seg å jobbe, også for uføre med barn. I dag får noen uføre med barn mindre utbetalt trygd fra det øyeblikket de har arbeidsinntekt, fordi barnetillegget reduseres. Uføre vil også kunne få mindre utbetalt dersom de flytter sammen med en partner. Det foreslår vi å endre nå. Det blir et enklere regelverk å forstå for alle, sier Stenseng.

Noen vil få mindre

Dagens barnetillegg for uføre er behovsprøvd, og intensjonen er at de med størst behov skal få mest. Likevel er ikke ordningen godt målrettet, og tar ikke hensyn til kapitalinntekt eller formue.

Uføre med høye kapitalinntekter eller stor formue kan få fullt barnetillegg, mens en person med en vanlig uføretrygd og lav formue kan få redusert barnetillegg.

Med regjeringens forslag vil alle uføre med barn få det samme tillegget per barn. Det vil også gjøre at noen vil få mindre utbetalt. For de fleste vil det derimot gi en økning, og endringen gir alle muligheten for å ha arbeidsinntekt med fribeløp. Om man får mer eller mindre vil blant annet avhenge av antall barn, og om man har arbeidsinntekt.

Høyere barnetillegg enn for AAP og dagpenger

Uføretrygden vil fremdeles være på et godt nivå, også for dem som får noe mindre. Samlet uføretrygd vil ofte utgjøre 70–80 prosent av den arbeidsinntekten de hadde før de ble uføre, avhengig av antall barn.

– Med dette forslaget blir barnetillegget for uføre et fast tillegg på samme måte som for AAP og dagpenger. Universelle velferdsordninger er generelt bedre enn behovsprøvde, og like regler er en fordel i seg selv. Nivået på tillegget blir likevel om lag dobbelt så stort som for AAP og dagpenger, sier Stenseng.

Etter dagens regler er behovsprøvd barnetillegg maksimalt 0,4 G, eller i overkant av 50 000 kroner per barn. De fleste uføre med barn får i dag langt mindre enn det. Det nye standardiserte tillegget er foreslått på om lag 0,15 G per barn og per ufør forelder.

Fakta om barnetillegget:

  • Uføre kan få et barnetillegg på mellom 0 og 0,40 G per barn.
  • Dersom begge foreldrene er uføre, kan likevel bare den ene av foreldrene få barnetillegg.
  • Tillegget er i utgangspunktet 0,40 G, men reduseres mot personinntekt (uføretrygd, annen trygd, pensjon og arbeidsinntekt) som overstiger et fribeløp.
  • Tillegget reduseres ikke mot kapitalinntekt eller formue.
  • Størrelsen på fribeløpet avhenger av om barnet bor sammen med den ene av eller begge foreldrene og antallet barn.
  • Om barnet bor sammen med begge foreldrene, blir barnetillegget også redusert mot den arbeidsinntekten m.m. som den uføres ektefelle eller samboer har.
  • Om man har både særkullsbarn og fellesbarn, beregnes reduksjonen på ulik måte for de ulike barna.
  • Det er ingen direkte sammenheng mellom størrelsen på barnetillegget og hvordan uføretrygden ellers graderes/reduseres mot arbeidsinntekt. Det betyr blant annet at barnetillegget kan bli redusert fra første krone arbeidsinntekt, selv om uføretrygden ellers ikke reduseres før arbeidsinntekten er 1 G.
  • Ved arbeidsinntekt over 1 G kan reduksjonen av barnetillegget komme i tillegg til reduksjonen av uføretrygden ellers. Da blir det svært lite lønnsomt å arbeide.

  • Alle uføre får et barnetillegg på om lag 0,15 G per barn.
  • Dersom begge foreldrene er uføre, får begge barnetillegg. Det betyr at barnetilleggene til de to foreldrene samlet blir 0,30 G per barn.
  • Dagens kompliserte behovsprøvingsregler bortfaller.
  • Barnetillegget graderes og reduseres mot arbeidsinntekt på samme måte som uføretrygden ellers. Det betyr blant annet at alle som har vært uføre i minst to år, vil kunne tjene 1 G før barnetillegget reduseres.
  • Samlet uføretrygd vil typisk bli mindre redusert enn i dag dersom man har arbeidsinntekt.

Det foreslås at nytt barnetillegg fra innføringstidspunktet bare skal gjelde for nye tilfeller (nye uføre samt nye barn av eksisterende uføre). Eksisterende tilfeller (eksisterende barn av eksisterende uføre) beholder gamle regler i en overgangsperiode på tre år, før de går over på nye regler.