Kjære alle sammen: Gratulerer med dagen!

Vi lever i en usikker tid. Forskningens og kunnskapens rolle er under press flere steder i verden. Avgjørende forskningsdata er truet.

Denne regjeringen styrker forskningen.

Vi ga 10 millioner i revidert nasjonalbudsjett i mai til måleinstrumenter og kommunikasjonsteknologi i Polhavet, som skal sikre datainnsamlingen fremover. Vi ga også 20 millioner til å lagre og sikre forskningsdata.

Vi tenker helhetlig, langsiktig og offensivt.

Satsingen vi legger fram i dag, vil bety et stort løft for norsk polarforskning.

Vi satser på forskningsmiljøer som allerede hevder seg i verdenstoppen. Innen hav, klima og Arktis – Norge har, og skal selvfølgelig fortsette å ha – noen av de fremste forskningsmiljøene i verden.

Med «Polhavet 2050» viser Norge at vi tar vårt ansvar som en arktisk kunnskapsnasjon. Vi skal være tett på utviklingen, vi skal forstå de raske endringene som skjer og vi skal koble kunnskap fra mange ulike fagområder.

Som statsministeren er klar på: Denne forståelsen er avgjørende for Norges trygghet.

Vi skal være tydelig til stede i nord, og vi skal ta vårt globale ansvar for å forstå de dramatiske klimaendringene som preger Arktis.

Polhavet er et verdenshav. Riktignok det minste, men det utgjør et areal på over 7 mill kvadratkilometer, eller over 20 ganger Norges fastlandsareal. Det er opptil 5450 m dypt. Fridtjof Nansen var en av de første til å påvise dets store dybder, i en lang norsk tradisjon for kunnskapsinnhenting i Arktis.

Programmet skal utforske havområder som ikke har vært tilgjengelige tidligere, og det skal undersøke forhold fra havbunnen i dyphavet og til øvre atmosfære.

Polhavet skal studeres fra alle vinkler, og med data fra sensorer på undervannsinstallasjoner, båter, autonome fartøy, droner, fly og satellitter.

Derfor er dette også et svært omfattende program langs flere parametere: Det skal forske på et enormt område i både utstrekning og volum, det involverer forskere fra 18 norske institusjoner, det vil omfatte en rekke forskjellige fagfelt, og kunnskapen som frembringes her, vil ha regional, nasjonal og internasjonal betydning.

Forskerne arbeider nå med en vitenskapelig plan som skal samle dette brede spekteret i noen tverrfaglige forskningstema. Med en kombinasjon av grunnforskning og forvaltningsrettet forskning skal det utvikles bedre prognoser og modeller for både forvaltningen og beslutningstakerne.

«Polhavet 2050» er et norsk forskningsprogram med innretning på den delen av Polhavet som ligger nærmest oss, men vil også være en plattform for bredt internasjonalt forskningssamarbeid. Både britiske og tyske forskningsmiljøer har sagt at de ønsker å samarbeide, vil gå inn med egen finansiering.

Et internasjonalt vitenskapelig råd med representanter fra de mest sentrale aktørene i Arktis vil sikre at «Polhavet 2050» samarbeider med andre nasjoner, ikke-statlige organisasjoner og industri for å ivareta et helhetlig og inkluderende perspektiv.

Vi sikrer altså finansiering på 1 mrd. kroner, i snitt 100 mill. kroner årlig gjennom programmets varighet.

Programmet vil bli finansiert med Kunnskapsdepartementets bevilgninger til forskning som går gjennom Forskningsrådet.

I tillegg til midlene fra regjeringen, vil de deltakende institusjonene legge inn tilsvarende ressurser i form av tokttid, laboratoriekapasitet, forskerstillinger, stipendiater og postdoktorer, slik at satsingen vil bli betydelig større.

Som i de to foregående prosjektene, vil det legges opp til betydelig involvering av studenter og rekrutteringsstillinger, for å sikre fremtidig rekruttering til norsk polarforskning. Det er svært viktig å investere i disse fagmiljøene.

Regjeringen vil samarbeide med Forskningsrådet for å få på plass rammer og detaljer for satsingen.

«Polhavet 2050» er rett og slett et unikt forskningsprogram. Det vil fremskaffe helt ny kunnskap for vitenskapen, gi bedre prognoseverktøy for norsk forvaltning, gi grunnlag for næringsutvikling og styrke Norges posisjon og rolle som polarnasjon.

Polhavet 2050 vil bli et betydelig norsk bidrag inn mot det neste Internasjonale polaråret (IPY) i 2032-2033, der regjeringen har besluttet at vi skal delta.

I hele tiårsperioden vil «Polhavet 2050» bety langsiktig og aktiv tilstedeværelse i arktiske havområder fra et stort antall norske institusjoner.

Vi ser frem til å følge denne spennende forskningen fremover!

Takk for meg