–  Kvinner er om lag halve befolkningen, og det er et stort behov for mer kunnskap om kvinners helse gjennom hele livsløpet. Plager i overgangsalderen har stor betydning for den enkelte kvinne og for samfunnet, men likevel er det forsket for lite på. Derfor er jeg glad for at det skal lyses ut 90 millioner til målrettet forskning for bedre kvinnehelse, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

– Både i Norge og internasjonalt styrkes innsatsen på kvinnehelseforskning, og det trengs. Arbeiderpartiregjeringen har store ambisjoner for å øke vår felles kunnskap om kvinnehelse, og med denne satsingen tar vi et stort skritt i riktig retning, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Sterke fagmiljøer

Hvert år går rundt 27 000 norske kvinner inn i overgangsalderen, og mange opplever symptomer som påvirker livskvalitet og arbeidsevne. Gjennom en omfattende kartlegging av dagens forskningslandskap og dialog med en rekke fagmiljøer, peker Forskningsrådet på at Norge har flere sterke miljøer innen kvinnehelse. Samtidig preges feltet av fragmentering, svak koordinering og tydelige tematiske skjevheter. Forskningen er i dag i stor grad konsentrert om reproduksjon og fødsel.

Innføringen av en kjønnsvariabel i HelseOmsorg21-monitor (helseomsorg21.no) – et digitalt, nasjonalt verktøy som gir oversikt over forskning og innovasjon i helse- og omsorgssektoren – er derfor svært viktig. Det bidrar til å synliggjøre forskjeller i helse, sykdom og forskningsinnsats mellom kvinner og menn. Dette gir et bedre kunnskapsgrunnlag for prioriteringer og er en forutsetning for mer treffsikre og likeverdige helsetjenester.

Forskningsrådet anbefaler tre tiltak for å løfte kvinnehelseforskning

  • Etablering av et nasjonalt nettverk for kvinnehelseforskning, for å styrke koordinering, samarbeid og bedre utnyttelse av helseregistre, biobanker og eksisterende kompetanse.
  • Utlysning av målrettede prosjektmidler, der forskning på overgangsplager prioriteres, og der Norges sterke datainfrastruktur tas i bruk.
  • Systematisk integrering av kjønnsperspektiver i all medisinsk og helsefaglig forskning, for mer presis kunnskapsutvikling, bedre diagnostikk og mer persontilpassede helsetjenester.

– Alle de foreslåtte tiltakene vil bidra til å styrke norsk kvinnehelseforskning, redusere kunnskapshull og sikre at kvinners helse får en mer sentral plass i norsk helseforskning generelt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.