I vår tid er det mange som kjenner på usikkerhet. For alt fra krig og konflikt til kunstig intelligens. Mange er usikre på fremtiden, for egen økonomi og hvordan regningene skal betales. Disse bekymringene er ikke ubegrunnet.

Vi lever i en mer urolig verden, der sikkerhet og økonomi er mer sammenvevd. Folk og bedrifter merker dette hver dag.

Store penger, store oppgaver

Samtidig er det store bildet positivt. Norsk økonomi vokser, arbeidsledigheten er lav, og sysselsettingen er høy. Tallene viser at husholdningene har fått bedre råd de siste årene. Prognosene sier at neste år blir det fjerde året på rad der lønningene vokser mer enn prisene. Aldri før har verdiskapingen, inntektene og kjøpekraften vært høyere her i landet.

Likevel er det fortsatt noen som sliter med å få endene til å møtes. Alle som bor i landet vårt, skal ha gode rammer for å leve et godt liv.

Derfor er dette et forslag til statsbudsjett der vi bruker de store pengene på de store oppgavene, der vi styrker forsvaret, velferden og folks hverdagsøkonomi.

Styrket forsvar

Regjeringen foreslår i budsjettet for neste år å øke satsingen på Forsvaret med 6,5 milliarder kroner. Det er mye penger, som ellers kunne gått til andre formål, men dessverre er det helt nødvendig å styrke forsvaret av Norge. Regjeringen følger opp langtidsplanen for Forsvaret, som et samlet storting har stilt seg bak.

Vi foreslår også å videreføre bevilgningen på 85 milliarder kroner til Ukraina. I det femte året med krig i Europa er det fortsatt viktig for norsk sikkerhet at ukrainerne lykkes med sin forsvarskamp.

Styrket velferd

Regjeringen foreslår i budsjettet for neste år å bruke 6,3 milliarder kroner mer på sykehus og kommuner for å bedre velferden.

Vi har lenge snakket om eldrebølgen som noe som lå foran oss. Nå er den her. For første gang er det flere som mottar alderspensjon enn det er barn med barnetrygd. Dette gapet vil vokse i årene fremover. I mange kommuner vil det bety flere sykehjem og omsorgsboliger, men færre barnehager og skoler. Det er bra at vi blir flere eldre som lever lenger, men det vil sette politikken på prøve.

Kommunene og sykehusene trenger penger til å møte behovene til en aldrende befolkning.

Regjeringen foreslår å øke kommunesektorens frie inntekter med 3,2 milliarder kroner og i tillegg gi tilskudd til flere sykehjem og omsorgsboliger.

I regjeringens forslag til statsbudsjett økes bevilgningen til sykehusene med 3,1 milliarder kroner. Det bidrar til forutsigbar sykehusøkonomi, slik at sykehusene kan ta imot flere pasienter og tilby enda bedre behandling.

Fellesskolen skal være et sted der barna våre lærer og mestrer. I budsjettet foreslås et nytt tilskudd til mer undervisning i små grupper i grunnskolen. Det er et bidrag til en skole der barn lærer mer.

Redusert inntektsskatt og styrket hverdagsøkonomi

Regjeringen foreslår i budsjettet for neste år å bruke 6,4 milliarder kroner på å redusere nordmenns inntektsskatt. Det er den største lettelsen i nordmenns inntektsskatt i et budsjett på 20 år. Redusert inntektsskatt gir folk bedre råd og bidrar til at det lønner seg mer å stå i arbeid.

En familie med to inntekter på 750.000 kroner vil med regjeringens forslag betale om lag 15.000 kroner mindre enn i 2021, hvorav 3500 kroner er lettelser i neste års budsjett.

Skatteletten er et viktig steg mot en skattereform. Den er i tråd med skattekommisjonens forslag om å vri skatten fra arbeid til forbruk.

Regjeringen foreslår også å bruke over 16 milliarder kroner på å videreføre Norgespris og strømstøtte neste år. Det gir forutsigbarhet og skjermer norske husholdninger mot tidvis svært høye strømpriser.

Siden Støre-regjeringen tiltrådte i 2021, er barnehageprisene blitt mye lavere og barnetrygden høyere. I budsjettforslaget for neste år videreføres maksprisen i barnehage på 1 200 kroner og barnetrygden på over 2 000 kroner. Det betyr at mens barnehageprisen i 2021 var dobbelt så høy som barnetrygden, er barnetrygden nå nesten dobbelt så høy som barnehageprisen.

Mer igjen for pengene

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet flere tiltak for å bruke ressursene bedre og få mer igjen for pengene. Innenfor de ulike departementenes områder er det gjort mange omprioriteringer. Med andre ord: Reduserte bevilgninger noen steder gir rom for økte satsinger andre steder.

Over flere år har vi brukt betydelige midler på klima- og energifondet som forvaltes av Enova. I neste års budsjett foreslår vi å bevilge 4,1 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 3,8 milliarder kroner. Likevel vil fondet ha et stort økonomisk handlingsrom til å støtte klima- og energiprosjekter.

Vi foreslår også å redusere antall dager med postombæring, i lys av at papirpost er blitt mye mindre viktig over tid. For ti år siden fikk en norsk husholdning omtrent fire brev i uken. I dag får en norsk husholdning litt over ett brev i uken. Men fortsatt kjøres postrutene annenhver virkedag. Hvis vi fortsetter med det, vil det koste oss flere hundre millioner kroner mer i året.

Bevilgningene til det næringsrettede virkemiddelapparatet foreslås redusert. Det foreslås også flere tiltak for å motvirke misbruk av Skattefunn, som er en viktig kilde til finansiering av forskning og utvikling i næringslivet.

Vi foreslår blant annet også tiltak for å få ned sykefraværet, en omlegging av støtten til nyankomne flyktninger og effektiviseringskrav i Forsvaret.

Alt dette bidrar til at vi får mer igjen for pengene.

Fortsatt trygg styring

Oljefondet gir oss et handlingsrom andre land ikke har. Når andre land tar opp lån for å dekke utgiftene i statsbudsjettet, kan vi bruke av avkastningen fra fondet.

Neste år foreslår regjeringen å bruke 608,4 milliarder kroner, som tilsvarer 2,7 prosent av fondsverdien. Dette er i tråd med handlingsregelen og klart under den forventede realavkastningen på tre prosent. Økningen i bruk av fondsmidler fra i år er 4,9 milliarder målt i faste kroner, og uendret målt som andel av BNP. Budsjettet er anslått å ha en om lag nøytral effekt på norsk økonomi og er et viktig bidrag til fortsatt trygg styring.

Bevare Norges gode utgangspunkt

I regjeringens forslag til statsbudsjett styrker vi folks hverdagsøkonomi, og prioriterer forsvar, skole og helse. Det er et budsjett som legger til rette for å få mer igjen for pengene som brukes i landet vårt.

Men først og fremst er dette et budsjett for å skape trygghet i en utrygg tid. Ingen politiske vedtak kan fjerne den usikkerheten folk kjenner på. Det vil alltid være forhold som ligger utenfor politikkens rekkevidde. Så i stedet for å tro at vi kan avskaffe usikkerhet, må vi ha en strategi for å håndtere usikkerhet.

For vi vet ikke hva den neste krisen vil bli. Men vi vet at når vi deler rettferdig, når vi står sammen, og når vi holder orden i eget hus, er vi også bedre rustet til å håndtere det som måtte komme.

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et bidrag til dette.