Fortsatt blant de ledende landene i Europa på digitalisering
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Pressemelding | Dato: 18.05.2018
Norge lykkes bra med digitaliseringen, men andre europeiske land har også stor framgang, viser årets DESI-indeks. – Vi må derfor holde trykket oppe, og jobbe systematisk og målrettet for at Norge fortsatt skal være blant de ledende landene i Europa på digitalisering, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.
DESI (The Digital Economy and Society Index) måler EU-landene på digital infrastruktur, i hvilken grad næringslivet tar i bruk digital teknologi, bruken av offentlige digitale tjenester, teknologikompetanse og bruk av teknologi og internett-tjenester i samfunnet.
I følge DESI 2018 rangeres Norge som nummer fem i Europa etter Danmark, Sverige, Finland og Nederland. I 2017 ble Norge rangert som nummer to i Europa, kun slått av Danmark. Forskjellene mellom de fem høyest rangerte landene er imidlertid små og Norge er fortsatt blant de ledende landene i Europa på digitalisering.
Norge ligger betydelig over gjennomsnittet for EU – også på områdene der vi ikke går fram. Norge ligger særlig langt fremme på utvikling og bruk av både offentlige og private internettjenester.
Andelen brukere av digitale offentlige tjenester ligger på 90 prosent i Norge mot et gjennomsnitt på 58 prosent i EU. Når det gjelder private tjenester scorer Norge spesielt høyt på bruk av banktjenester med 95 prosent sammenlignet med et gjennomsnitt for EU på 61 prosent.
– Det er viktig å understreke at Norge går fram på alle hovedkategorier. Vi har en bedre score totalt sett nå enn for ett år siden. Men vi skal også ta på alvor de områdene hvor indeksen viser at Norge har utfordringer, sier Mæland.
På områdene "bruk av IKT i næringslivet" og "offentlige digitale tjenester", viser Norge særlig fremgang. Bruk av skytjenester, efaktura og åpne data er områder som går kraftig frem.
– Det er gledelig at Norge kommer sterkt ut på bruk av offentlige digitale tjenester og at norsk næringsliv ligger langt fremme med å ta i bruk digitale løsninger. Det merker vi i det daglige alle sammen, sier Mæland.
Indeksen viser at Norge siden 2017 har hatt begrenset framgang på området teknologikompetanse. Andelen IKT-spesialister har ikke økt, og det har vært en liten tilbakegang i andelen uteksaminerte i matematikk, naturfag og teknologifag.
Å øke antallet studenter innenfor IKT er et prioritert område for regjeringen. Antall studenter øker på både bachelor- og masternivå, men andelen ph.d.-studenter står stille.
– Det er veldig bra at flere velger IKT-fag, men vi må rekruttere flere og bredere om vi skal fortsette å være i europatoppen på digitalisering. Regjeringen foreslår derfor i revidert nasjonalbudsjett å sette av 450 millioner kroner til den teknologiske skolesekken. Satsingen skal bidra til at elever får kunnskap om og forståelse for teknologi, programmering og tilgang til gode digitale læremidler, sier Mæland.