Historisk arkiv

Fortsatt lavt fravær i videregående skole

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Fraværet i videregående skole holder seg lavt og ligger fortsatt rundt 40 prosent lavere enn før fraværsgrensen ble innført.

– Den positive utviklingen fortsetter og viser at det var riktig å innføre nye fraværsregler. Flere elever er tilstede på skolen, og færre dropper ut underveis. Flere får karakter i fagene, og andelen elever som ikke får karakter har gått ned for andre året på rad. Dette gir mer og bedre læring for elevene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

I dag publiserer Utdanningsdirektoratet foreløpige fraværstall for skoleåret 2017-18. Fraværet har endret seg lite fra skoleåret 2016-17, som var det første året etter innføringen av fraværsgrensen. Antallet dager fravær (målt ved median) er tre dager, det samme som i forrige skoleår. Før innføringen av fraværsgrensen lå dagsfraværet på rundt fem dager.

Timefraværet har hatt en liten økning på én time fra skoleåret 2016-17 til 2017-18 (fra 9 til 10 timer). Tallene viser at timefraværet har gått noe opp på Vg2 og Vg3, mens det på Vg1 er likt som forrige skoleår.

Samlet sett har fraværet gått ned med om lag 40 prosent etter at fraværsgrensen ble innført høsten 2016.

 Målet med fraværsgrensen er å forebygge fravær, og tallene viser at det virker. Rekordmange fullfører videregående og vi har ambisjoner om at enda flere skal fullføre og bestå. Å stille krav om et lavt fravær vil være avgjørende for at den gode trenden skal fortsette, sier Sanner.

Minst fravær på yrkesfag

Timefraværet på yrkesfag er lavere enn på studieforberedende. Elever på yrkesfag har tre dager og 8 timer fravær, mens elever på studieforberedende har tre dager og 11 timer. Denne forskjellen har økt noe siden forrige skoleår.

Vi vet at det er en sammenheng mellom det å ha lite fravær på skolen og å få tilbud om læreplass. Derfor er det både bra og viktig at utviklingen er positiv på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Samtidig må skolene jobbe enda mer forebyggende opp mot elevene på utdanningsprogram der fraværet er høyere, sier Sanner.

Tallene viser videre at elevene med det høyeste fraværet nå har 25 prosent lavere dagsfravær enn før fraværsgrensen ble innført. Over 33 000 elever har 0 dager fravær.

Vi vil fortsette å følge utviklingen tett, særlig når det gjelder utsatte elevgrupper og ulik praksis som kan føre til at elevene forskjellsbehandles. Den andre delrapporten om fraværsgrensen kommer senere i høst. Sluttrapporten kommer i 2019, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Flere får karakterer

Andelen elever som ikke får karakter fordi de har overskredet fraværsgrensen eller mangler vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag har samlet sett gått ned. Fra 3,1 prosent skoleåret 2016-17 til 3,0 prosent forrige skoleår.

– Mange fryktet at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag og at flere sluttet i videregående opplæring. Tallene viser det motsatte. Andel elever som ikke får karakter på grunn av fravær har nå gått ned for andre året på rad. Vi ser en positiv trend som vil bidra til at færre faller ut av skolen, sier kunnskaps- og integreringsministeren.  

Det er også en nedgang i andelen elever som får karakteren 1, som tilsvarer stryk.

Forskjell mellom fylkene

Selv om det på nasjonalt nivå er nedgang i andel elever som ikke får karakter, er det forskjeller mellom fylkene. I Telemark og Finnmark har andelen gått mest ned, mens den har gått noe opp i Oslo og Vest-Agder.

– Andelen elever som blir stående uten vurderingsgrunnlag varierer mellom fylkene. De fylkene som har størst andel elever i denne gruppen bør følge ekstra nøye med på sine videregående skoler, og sørge for at skolen har tett og god oppfølging av alle elever i faresonen. Fraværsgrensen skal ikke være noen sovepute, skolene og fylkeskommunen må ha god dialog med elevene og støtte dem slik at de greier å fullfører skolen, understreker Sanner.

  • Fraværet holder seg stabilt, og er fortsatt 40 prosent lavere enn før innføringen av fraværsgrensen
  • En elev i videregående skole har typisk tre dager og 10 timer fravær. Før innføringen av fraværsgrensen lå dagsfraværet på rundt fem dager.
  • Timefraværet har gått noe opp på Vg2 og Vg3, ikke på Vg1
  • Andelen som slutter fortsetter å gå ned. I 2015-16, siste året før innføring av fraværsgrensen, var andelen elever som sluttet 4 prosent. I 2017-18 var andelen elever som sluttet 3,7 prosent.
  • Det er en nedgang i andelen elever som får karakteren 1, som tilsvarer stryk
  • Færre elever blir stående uten vurderingsgrunnlag (IV) og dermed ikke får karakter
  • Andelen IV har gått ned i små fag
  • Det er forskjeller i fraværet til elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram

Hele statistikken finner du her: www.udir.no/fravaer

  • Fraværsgrensen som ble innført høsten 2016 innebærer at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag som hovedregel ikke vil få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.
  • I spesielle tilfeller kan rektor bestemme at en elev som har gått over grensen på 10 prosent, likevel skal få karakter. Det udokumenterte fraværet kan ikke være høyere enn 15 prosent.
  • Utdanningsdirektoratet har sammen med SSB kommet frem til at median er det beste måltallet for fraværsstatistikken. Årsaken er at median er mindre sårbart for ekstremverdier.
  • Fraværsstatistikken gjelder det fraværet elevene får på vitnemålet. Reglene for føring av fravær på vitnemålet er ikke helt de samme som reglene for fraværsgrensen.

Mer om regelverket finner du her: www.udir.no/fravaer

Tabeller:

Median fravær i dager fordelt på fylker. 2016-17 til 2017-18.

 

Bilde av grafer som viser dager med fravær

Median fravær i timer fordelt på fylker. 2016-17 til 2017-18.

Bilde av grafer som viser timer med fravær