Sjekkes mot fremføring

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen til å få åpne årets ALLEMED-konferanse.

En hel dag dedikert til barns rett til fritidsaktiviteter. Jeg kan knapt tenke meg noe flottere.

Jeg ble politiker fordi jeg ville jobbe for et samfunn der alle har like muligheter.

Det har ligget fast, uansett hvilket område jeg har jobbet med. Men det ble spesielt satt på spissen da jeg ble barne- og familieminister.

Vi sier gjerne at en god oppvekst varer i generasjoner. Det er ikke bare en presis observasjon – det er en viktig påminner om hva som står på spill for alle oss som jobber med barn.

De aller fleste barn lever et forholdsvis avgrenset liv. De er hjemme. De drar på skolen. De deltar på fritidsaktiviteter.

Det sier seg selv hvor store konsekvenser det får hvis du faller utenfor bare én av disse tre arenaene.

Og det sier seg selv at vi må forvalte barnas fritid like godt som vi forvalter den tiden de tilbringer på skolen.

Fritidsaktiviteter har en åpenbar egenverdi. Det er gøy og lærerikt. Det stimulerer hjernen eller kroppen, eller begge deler samtidig.

Men i tillegg vet vi at det forebygger ensomhet og utenforskap.

Det er derfor det er så viktig med dager som denne, hvor man minner om at fritid ikke er en luksus. Det er en rettighet.

Den står skrevet, svart på hvitt i barnekonvensjonen.

Her ligger også en av de store nøklene til inkludering. Tilbake til hvorfor jeg ble politiker: Det starter med at alle har de samme mulighetene.

Alle barn og unge skal kunne delta i fritidsaktiviteter – det skal være helt irrelevant hvor de kommer fra eller hvor stor lommeboka til foreldrene deres er.

Dessverre er vi ikke helt der i dag.

Fortsatt er det barrierer som står i veien for at alle barn kan delta i fritidsaktiviteter.

Hvorfor er det sånn? Og hva må vi gjøre for å bygge ned disse barrierene?

For å ta det første først.

Jeg er opptatt av å ta problemet ved rota. Skal vi bekjempe utenforskap må vi vite hvor den kommer fra.

Nylig ga Forskningsrådet 116 millioner kroner til prosjekter som skal forske på hvordan utenforskap oppstår, og hvordan den fungerer.

Disse forskningsmidlene inngår i samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utenfor», som er et tiårig arbeid der regjeringen mobiliserer forskningsmiljøer, frivillighet, arbeidsliv, stat og kommune.

Frem til 2035 skal disse aktørene jobbe sammen om å bekjempe utenforskap. Det blir en viktig ramme for alt inkluderingsarbeid fremover.

Det overordnede målet er åpenbart: Ingen barn og unge utenfor.

Men et mer konkret og viktig mål for dagen i dag er et av de seks delmålene. Det er som følger: Øke andelen ungdom som deltar i organiserte fritidsaktiviteter med 10 prosentpoeng.

Altså kommer dagens tema til å stå høyt på dagsorden hele veien inn mot 2035.

Vi er fortsatt tidlig i tiårsperioden. Pengene fra Forskningsrådet blir viktig. Med dem investerer vi i ny og god kunnskap som skal hjelpe oss med å nå målene.

**

Også er det noen ting vi vet allerede.

Vi vet at selv om det er sammensatte grunner til at unge faller utenfor, så handler de ofte om økonomi, tilgjengelighet, om funksjonsevne, om kultur og om hvem som blir invitert inn.

Vi vet at de som oftest faller utenfor, er de som kommer fra familier med dårlig råd og lite nettverk. Som har funksjonsnedsettelser. Eller som har innvandrerbakgrunn.

Altså er det på disse områdene vi må sette inn støtet.

Tidligere i år la vi frem stortingsmeldingen Tro på framtida – uansett bakgrunn. Dette er en stor, felles stortingsmelding som fem departementer står bak.

Den har et enkelt mål: Fattigdom skal ikke gå i arv, og alle barn og unge fortjener en god start på livet.

Meldinga er full av tiltak. Et av dem er en ny, omfattende tilskuddsordning som i 2026 innebærer 520 millioner kroner, over en halv milliard kroner.

Disse skal gå til forebyggende arbeid i kommunene.

Dette er fleksible midler. Hver kommune kan tilpasse innsatsen til sitt lokale behov. Og man kan spre pengene på mellom sektorer så de gjør mest mulig nytte for seg.

Oppfølging av både oppvekstmeldingen og samfunnsoppdraget har høy prioritet. Både for meg som statsråd og for regjeringa.

I regjeringens Plan for Norge er trygghet for barn og unge ett av fem hovedområder.

Samtidig er det som det ofte er med barne- og ungdomspolitikk: Politikerne kan ikke løse problemet alene. Det krever en landsby.

Samarbeid mellom sektorer er viktig. Nettopp derfor fortsetter vi arbeidet med Fritidserklæringen.

Gjennom Fritidserklæringen samarbeider vi med KS og et mangfold av organisasjoner – flere av dere er her i dag – for at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én fritidsaktivitet sammen med andre.

Og i dette arbeidet er ALLEMED helt sentrale.

Jeg vil gjerne benytte anledningen til å skryte av den jobben som gjøres i ALLEMED.

Samtalen kan lett bli luftig når man snakker om inkludering. Her synder vi alle sammen.

Men dere en motvekt. Dere er konkrete. Dere jobber operativt.

Dere gir frivillige, trenere, foreldre, ungdommer og kommuner en metode hvor de enklere kan snakke om fattigdom og inkludering.

Dere viser hva som kan gjøres lokalt for at flere barn og unge skal få være med.

Og ikke minst holder dere makta til ansvar.

Gjennom inkluderendefritid.no synliggjør dere hvilke kommuner som gjør en god jobb med barns fritid, og hvor det fortsatt må gjøres mer.

Det er veldig bra. Da blir ikke arbeidet liggende i en skuff på rådhuset, men i stedet når det helt ut til hvert lokalsamfunn – til idrettslaget, kulturskolen, fritidsklubben og nærmiljøet der barna bor.

Jeg vil også takke alle dere andre som sitter her i salen i dag. Dere representerer et stort mangfold av organisasjoner, kommuner og initiativer som jobber hver dag for å inkludere flere barn og unge.

På vegne av alle de som blir inkludert på grunn av dere: Tusen takk for innsatsen.

**

Jeg vil avslutte med å peke på noen svært positive tendenser.

Ungdata-undersøkelsen viste i 2024 og 2025, for første gang på flere år, at deltakelsen i organiserte fritidsaktiviteter har økt.

I tillegg har Ungdata junior over tid vist at økningen i deltakelse er størst blant barn og unge fra familier med lav sosioøkonomisk status.

Ta dette med dere som motivasjon. Det harde arbeidet dere gjør har en nytte.

Nå håper jeg dere får en veldig fin konferanse.

Jeg håper dere bruker den til å lære, og til å stifte nye samarbeid.

Husk at det krever en landsby, og at landsbyen sitter her i salen.

Masse lykke til og takk for meg.