Frokostmøte om opprusting og utvidelse av vannkraftverk

Statssekretær Toril Charlotte Ulleberg Reynolds holdt dette innlegget under et frokostmøte i regi av Zero den 8. januar 2019.

Sjekkes mot fremføring.

Hei alle sammen, og takk for invitasjonen til dette frokostmøtet.

Jeg er glad for at Zero løfter fram opprusting og utvidelse av vannkraftverk. Vannkraften er vår viktigste fornybare energikilde, men får ikke så mye oppmerksomhet i fornybardiskusjonen som jeg synes den fortjener.

Vannkraften er viktig for det norske samfunnet. Den leverer nesten all kraften vår, og balanserer systemet vårt slik at vi alltid har strøm i stikkontakten.

Vannkraften er også en betydelig næring, som sysselsetter mange mennesker og bransjen har høy kompetanse innen teknikk, miljø og økonomi.

Vannkraften skaper store verdier til glede for hele samfunnet. Både stat, fylker og kommuner henter ut deler av disse verdiene i form av skatteinntekter og utbytte, og kommunene henter også ut store verdier i form av konsesjonskraft. Disse verdiene er med på å finansiere velferdsstaten.

Vannkraften påvirker vannmiljøet. Vi har bygd ut mange elvestrekninger og etablert mange magasiner i en periode på over 100 år. Noen steder vil revisjon av eldre konsesjonsvilkår gi redusert kraftproduksjon som følge av miljøforbedrende tiltak.

Vannkraftverkene våre trenger vedlikehold og investeringer. Dette pågår selvsagt hele tiden, men mange av kraftverkene er bygd ut for en stund siden, og mange nærmer seg tidspunkt for reinvesteringer. Da er det viktig at det gjøres riktig.

Om opprusting og utvidelse

Opprusting og utvidelse er to ulike typer tiltak i eksisterende anlegg.

Vi må ha klart for oss hva som ligger i begrepene, og derfor må jeg snakke litt om det selv om flere har vært inne på det i tidligere innlegg.

Opprusting er tiltak som gir mer energiproduksjon fra de samme vannmengdene som følge av bedre virkningsgrad. Typisk kan slike tiltak omfatte nye maskiner og tiltak i vannveiene. Opprusting gir normalt ikke nye negative miljøkonsekvenser, og kan ofte gjennomføres uten at det kreves ny konsesjonsbehandling. Det lønnsomme potensialet for ny energi fra rene opprustingsprosjekter er derimot lite.

Utvidelser, på den annen side, innebærer å bruke mer vann, enten ved øke utnyttelsesgraden av vannet i vassdraget eller ved å tilføre vann fra nærliggende vassdrag. Slike tiltak kan gi konsekvenser for miljøet og andre samfunnsinteresser på lik linje med ny vannkraftutbygging, og krever som regel konsesjonsbehandling. Potensialet for ny energiproduksjon fra utvidelsesprosjekter er mye større enn for ren opprusting.

Det er naturlig å omtale disse to tiltakstypene sammen, for i praksis omfatter prosjektene ofte begge deler. Men det kan også fort gi feil inntrykk – at det er mye ny fornybar energi som kan bygges ut uten miljøkonsekvenser.

Myndighetene er opptatt av å fremme gode opprustings- og utvidelsesprosjekter. Energimyndighetene må ha god oversikt over alle alternativer vi har for å øke fornybarproduksjonen.

Potensial

Jeg vil ikke si noe konkret om potensialtall i dag. Jeg har full tillit til NVEs fagkompetanse når det gjelder fornybarpotensial, og i og med at NVE er tilstede her kan de svare på faglige spørsmål.

Potensialtall er uansett ferskvare – det bygges ut prosjekter hele tiden. I de tre første kvartalene i 2018 ble det satt i drift tre opprustings- og utvidelsesprosjekter med en samlet årsproduksjon på 211 gigawattimer. Blant disse er det nye kraftverket i Lysebotn, som ble åpnet av statsministeren i september. Opprustings- og utvidelsesprosjektet ga en økt kraftproduksjon som følge av større fallhøyde og mer effektive turbiner.

Det er gitt konsesjon til slike prosjekter med en samlet mulig årsproduksjon på nesten 2000 gigawattimer eller 2 terawattimer. Om lag halvparten er under bygging. Dette viser at bransjen følger opp muligheter og at regjeringen legger til rette.

Min tilnærming til potensialet for opprusting og utvidelse er at vi har et velfungerende kraftmarked i Norge, og at vannkraftnæringen er seriøs og profesjonell.

Det er derfor liten grunn til å tro at vannkrafteierne ikke vurderer alle muligheter de har til å gjennomføre lønnsomme prosjekter. Det er gjennomført flere prosjekter de siste årene, og vi kan ikke utelukke at mange av de beste allerede er gjennomført.

Regjeringens politikk er å fremme utbygging av lønnsom fornybar energi. Når det gjelder opprustings- og utvidelsesprosjekter innebærer det at energimyndighetene prioriterer slike søknader. Økt regulerbarhet og mulighet til å produsere når behovet er størst, skal vektlegges i konsesjonsbehandlingen.

Regjeringen la i energimeldingen til grunn at det ikke er aktuelt med nye støtteordninger for fornybar kraftproduksjon i Norge.

For tiden ser det ut til at vindkraft er i ferd med å bli lønnsomt i Norge uten subsidier. Dette er en positiv utvikling. Samspillet med den regulerbare vannkraften er viktig for potensialet og lønnsomheten av norsk vindkraft.

Om kraftskatteutvalget

Regjeringen mener at produksjon av fornybar energi bør skje i et kraftmarked der kraftproduksjon bygges ut etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

For å forvalte de norske kraftressursene på en god måte er det viktig med rammevilkår og et skattesystem som legger til rette for dette.

Energimarkedene er i endring. Teknologiutviklingen går raskt og kostnadene ved vind- og solkraft reduseres.

Det er dermed utfordrende for kraftprodusentene å forutse hva slags kraftmarked og kraftpriser de skal forholde seg til i fremtiden. Da blir det ekstra viktig at rammevilkårene er utformet på en slik måte at det som er lønnsomt før skatt også er lønnsomt etter skatt.

Samtidig bør naturressurser beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet.

Regjeringen har derfor oppnevnt et utvalg, ledet av Per Sanderud, som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen.

Hovedoppgaven til utvalget er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren.

Utvalget skal blant annet vurdere om grunnrenteskatten er utformet i tråd med prinsipper for nøytral beskatning og hvorvidt dagens grunnrenteskatt påvirker vannkraftnæringens investeringsbeslutninger.

Utvalget er særlig bedt om å vurdere den nedre grensen for grunnrenteskatt, og se på alternative innretninger av nedre grense for å fjerne terskelvirkninger.

Videre skal utvalget vurdere hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for fastsettelse av diskonteringsrenten i eiendomsskatten på stor vannkraft.

Utvalget kan også vurdere om ordningene for konsesjonsavgift og konsesjonskraft kan forbedres, og om naturressursskatten bør endres.

Alt i alt er det et veldig viktig arbeid kraftskatteutvalget nå skal gjøre. De skal levere sin utredning innen oktober 2019.

Jeg håper utvalget vil bidra til større oppmerksomhet om de fornybare verdiene som ligger i opprusting og utvidelse av vannkraften vår. Og, ikke minst, hva som skal til for at disse kan realiseres.

Revisjon og vanndirektivet

Vannkraftproduksjonen kan øke som følge av nye prosjekter og nye opprustings- og utvidelsesprosjekter, men den kan også i en del tilfeller bli mindre.

Vi og NVE prioriterer nå behandlingen av revisjonssaker, etter mange år med behandling av søknader om ny fornybar energiproduksjon.

Alle revisjonssakene har forskjellige utfordringer og behov for ulike tiltak. Avveiningen mellom miljøforbedringer og kostnader i form av krafttap er vanskelig og vil slå ulikt ut fra sak til sak.

Vårt mål er å gjøre forbedringer der de gir størst effekt til lavest mulig kostnad.

Avslutning

Det ville gledet meg dersom det var riktig at vi har mye ny fornybar kraftproduksjon som kan realiseres uten noen negative konsekvenser. Realiteten er nok dessverre at ny fornybar kraftproduksjon i de fleste tilfeller vil ha negative konsekvenser for én eller flere samfunnsinteresser.

Vannkraft er ryggraden i kraftforsyningen. Det er viktig at nødvendig vedlikehold og investeringer blir gjennomført, og at muligheter for økt produksjon blir vurdert.

Regjeringen vil fortsette å oppmuntre til opprusting og utvidelse av vannkraftverk. Vi ser også fram til å lese Sanderud-utvalgets rapport når den foreligger.

Jeg er glad for at Zero har tatt initiativ til å diskutere fremtiden for vannkraften. Vår viktigste kraftkilde fortjener denne oppmerksomheten, synes jeg.

Takk for oppmerksomheten!

Til toppen