Fylkesnytt fra Agder 1/2026

• Ny hogstrekord og økt skogkultur i Agderskogen i 1015
• Gode resultater av ungskogpleieprosjektet i Agder 2023-2025
• Prosjekt har forbedret veterinærberedskapen
• Landbruket rustes for kriser i Agder
• Optimisme på Sørlandssamlinga
• Økende grågåsbestand i Agder gir utfordringer for matproduksjon

Ny hogstrekord og økt skogkultur i Agderskogen i 2025

Avvirkningen i Agder har gjennom de senere årene økt som følge av at flere granfelter i de skogreiste arealene vest i Agder har nådd hogstmoden alder. Kombinert med et meget godt tømmermarked gjennom året ble det i 2025 satt ny hogstrekord for Agder med 1 164 210 m³ innmålt virke. Det er en oppgang på 22 % fra 2024 (som også var hogstrekord). Bruttoverdien av avvirket tømmer økte med hele 50 %, til 922 mill. kr.

Økt avvirkning medfører økt behov for påfølgende skogkultur. Antall dekar utført ungskogpleie økte med 8 % sammenlignet med 2024 og endte på 38 070 dekar. Dette er nært målsettingene i Ungskogpleieprosjektet (se nedenfor) om 40 000 dekar fra 2025.

Planteaktiviteten økte fra 2,2 til 2,5 mill. planter. Markberedning gikk noe ned, fra 5 900 til 5 300 dekar, muligens som følge at tilskuddsmidlene ble prioritert til ungskogpleie. Furuforyngelsene på Agder har hatt en negativ utvikling, med lavere treantall og dermed redusert kvalitet. Det er derfor viktig med et høyt fokus på gjensetting av tilstrekkelig antall frøtrær av god kvalitet ved sluttavvirkning av furu tilrettelagt for naturlig foryngelse, gjerne med markberedning som hjelpetiltak. Dette var derfor også ett av temaene på sommersamlingen for skognæring og forvaltning i juni 2025.

Gode resultater av ungskogpleieprosjektet i Agder 2023–2025

Ungskogpleieprosjektet har vært et strategisk løft for skognæringen i Agder og har levert resultater som direkte støtter regionale og nasjonale mål for klima, verdiskaping og bærekraftig ressursforvaltning. Dette er i tråd med nasjonale og regionale ønsker bl.a. regjeringens ønsker gjennom Hurdalsplattformen, Meld. St. 6 og Landbruksstrategien i Agder. Gjennom et solid 3-årig samarbeid mellom fylkeskommunen, Statsforvalteren, kommuner og næringsaktørene AT Skog og Nortømmer, har prosjektet utløst betydelig vekst i aktivitet, kompetanse og engasjement.

Bakgrunn

Skogtilstanden på Agder hadde siden 2001 vist at det var et betydelig etterslep på utført ungskogpleie sett i forhold til volumet som har blitt hogd. Statsforvalteren i Agder utarbeidet et analyseverktøy som viser fremskrevet behov for ungskogpleie basert på gitte forutsetninger. Ut fra forutsetninger om stabilisert avvirkning rundt 850 000 m³ årlig, 1,3 ungskogpleieinngrep på granmark og 2,3 inngrep på furumark, viste analyseverktøyet et behov for ca. 40 000 dekar ungskogpleie i 2025. Utført areal i 2022 var rekordlave 22 000 dekar. (Ungskogpleieinngrep betyr hvor mange ganger man i gjennomsnitt er inne i bestandene frem til trærne når 10 m høyde.)

Planer om prosjektet ble startet i 2022 mellom AT Skog og Statsforvalteren i Agder. Ungskogpleie i Agder hadde gjennom flere år vist en negativ trend. Det ble konkludert at det var mange gode grunner for en koordinert satsning på ungskogpleie. Prosjektet ble startet i 2023, med AT Skog som prosjekteier og prosjektleder Jannicke Modell Røhmen ble ansatt. Styringsgruppa i prosjektet bestod av Agder fylkeskommune, Statsforvalteren i Agder, to kommuner og næringsaktørene AT Skog og Nortømmer.

Ungskogpleie ble solgt inn med at det bidrar til å sikre at tilveksten skjer på fremtidstrærne, det gir en friskere skog, høyere CO₂-opptak, bedre kvalitet og høyere pris på tømmeret ved hogst, lavere pris på selve hogstjobben, en mer fremkommelig og turvennlig fremtidsskog samt at det øker matproduksjonen for viltet.

Tiltak og måloppnåelse

Prosjektet har resultert i rundt 106 000 dekar ungskogleie gjennomført på tre år – en kraftig økning fra tidligere nivå. I 2025 ble det utført 38 700 dekar, og hele 48 % ble utført som eget arbeid av skogeier. Den høye egeninnsatsen i ungskogpleie er unik for Agders skogeiere. Det har blitt avholdt 52 kurs i ungskogpleie (Skogkurs) med totalt 260 deltakere. I tillegg til disse kursene, har det vært massivt med fagarrangement for målgrupper i hele næringen. På alle tiltak i prosjektet totalt, har over 900 personer deltatt fra offentlig og privat forvaltning på de fleste nivå, skogeiere, nye og etablerte skogsarbeidere og nye og kommende skogeiere. Agder har opprettholdt full faghjelpsdekning i alle kommuner, styrket gjennom felles faglige møteplasser. Det har kommet en betydelig rekruttering av lokale entreprenører, som bidrar til arbeidsplasser, lokalt næringsliv og grønn verdiskaping. En rettferdig prissetting av ungskogpleie kan være utfordrende. Det har gjennom prosjektet vært jobbet med å utvikle en ny metode for prissetting av ungskogpleie som favner alle aktører i skogbruket, fra den profesjonelle entreprenøren til pensjonisten som pusler litt nå og da. Snittkostnader per dekar ungskogpleie i Agder for 2025 var hhv. kr 552 og kr 659 for egeninnsats og entreprenør.

Videreføring

Selv om vi nådde mål i prosjektet med omtrent 40 000 dekar ungskogpleie i 2025, har avvirkningen i Agder økt til 1,1 mill. m³ samme år. Prognoseverktøyet viser at det kommende behovet for ungskogpleie øker tilsvarende mot 55 000–60 000 dekar i 2035.

Satsingen på ungskogpleie bør videreføres og forsterkes som klimatiltak med høy effekt og lav kostnad. Det bør sikres fortsatt støtte til kurs, faghjelpsordning og rekruttering og oppfølging av entreprenører. Det er viktig å prioritere stabile og forutsigbare rammer for skogfond og tilskudd, for å opprettholde høy aktivitet etter prosjektperioden. Erfaringene fra prosjektet bør integreres i regionale klima- og næringsstrategier.

Prosjekt har forbedret veterinærberedskapen

Avstander, krevende vaktturnuser og utfordrende rekruttering har skapt uro blant både dyreeiere og kommuner. Erfaringene fra Listerregionen vest i Agder det siste året viser likevel at målrettede tiltak nytter.

Listerkommunene mottok skjønnsmidler fra Statsforvalteren til prosjektet Bærekraftig landbruk, som ble gjennomført i 2025. Prosjektet har bidratt til konkrete forbedringer i både Flekkefjord- og Lindesnes-vaktdistriktene.

I Flekkefjord-distriktet, som dekker Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal, beskrives beredskapen nå som «mye bedre». Fire veterinærer inngår i vaktordningen – en robusthet som ikke har vært der tidligere. Sykdom, ferie og uforutsette hendelser kan håndteres uten at tilbudet står i fare for å kollapse.

– Vi har langt færre utfordringer enn før. Belastningen er mer forsvarlig, og vi mener at rekruttering er mulig dersom noen slutter, melder administrerende kommune.

Til sommeren venter en ekstra utfordring: Stengingen av en fylkesvei gir lange omkjøringsveier. Kommunen vurderer derfor å ha to veterinærer i vakt samtidig – et tiltak som kan koste rundt 160 000 kroner på fire uker.

Listerkommunenes prosjekt Bærekraftig landbruk har også fått laget informasjonsfilm til dyreeiere om veterinærvakten.

I Lindesnes-vaktdistriktet er erfaringen klar: Uten gode vilkår får man ikke veterinærer. Kommunen sto lenge uten kvalifiserte søkere da godtgjøringen var lav. Etter et grundig arbeid – der Bærekraftig landbruk-prosjektet ga verdifulle innspill – kom en helt ny vaktmodell på plass: delt vaktordning, doblet vakttilskudd hele året, ekstra godtgjøring på dagtid, tilskudd ved sykdom, ekstra ressurser i lammesesongen og en egen ferieordning. Veterinærene får en økonomisk ramme og fordeler selv midlene for å sikre en bærekraftig turnus.

– Alle stabile løsninger inneholder mer fritid, høyere godtgjøring og forutsigbarhet, understreker prosjektleder. Hun peker også på hvor viktig faglig fellesskap, kompetanseutvikling og anerkjennelse fra kommunen er.

Men én utfordring gjenstår: Ordningen er kostbar. I en tid der kommunene må kutte i flere tjenester, er det krevende å få politisk forståelse for høye tilskudd til veterinærberedskap. Likevel viser Listerregionen at de riktige tiltakene kan gi trygghet – både for dyr, eiere og lokalsamfunn.

Landbruket rustes for kriser i Agder

Er landbrukssektoren i Agder godt nok forberedt for krise? Vet vi hva de ulike aktørene gjør ved ulike hendelser? Er forventningene til bøndene for store? Dette er blant spørsmålene som drøftes når det nå stadig jobbes mer og tettere om beredskap i Agderlandbruket.

Jordbrukets beredskapsforum er helt sentralt i dette arbeidet på Agder. Forumet ble etablert etter erfaringene fra tørkesommeren 2018. Forumet har som mål å styrke beredskap og samhandling i jordbruket, og øker aktivitetsnivået ved behov og aktuelle hendelser.

Konferanse samlet aktørene

Den 20. oktober 2025 arrangerte forumet for første gang en egen konferanse i Agder dedikert til dette temaet, hvor over 20 organisasjoner deltok – inkludert Statsforvalteren, Agder Bondelag, Agder bonde- og småbrukarlag, NIBIO, NLR, Sivilforsvaret og kommuner. Nær 100 deltakere møtte opp i Kristiansand. Viktige temaer var økt matsikkerhet, styrket beredskap og landbrukets rolle i krisesituasjoner – med nye forslag om hvordan regionen kan rustes bedre mot framtidens utfordringer.

– Å møtes slik som dette gir oss både kunnskap og relasjoner som gjør oss bedre rustet. At forumet er operativt gjør at en kan agere kjapt om det skulle være nødvendig. Statsforvalteren leder og koordinerer arbeidet, og medlemmene representerer hele verdikjeden, avslutter Reidar Tveiten.

• Les mer om selve konferansen her (statsforvalteren.no)

Veien videre

Konferansen markerte et viktig steg i arbeidet mot tryggere og mer helhetlig beredskap innen landbrukssektoren i Agder. Jordbrukets beredskapsforum satser nå på tettere dialog mellom bønder, kommuner og regionale myndigheter.

Christian Anton Smedshaug, fra Agrianalyse, var hovedinnleder på beredskapskonferansen. Han siterte bl.a. B. Franklin om viktigheten av grundige forberedelser: «Den som ikke forbereder seg, forbereder seg på å mislykkes.»

I 2026 er det planlagt flere aktiviteter i regi av Jordbrukets beredskapsforum. Målet med aktivitetene er å bli bedre forberedt. I mars vil hele beredskapsforumet møtes og gjennomføre workshop, med inviterte ressurspersoner innen ulike scenarier.

Optimisme på Sørlandssamlinga

Med godt over 300 påmeldte og rekord i antall unge bønder som deltok, var det optimisme og fremtidstro som preget årets Sørlandssamling.

Mer enn 70 unge bønder hadde meldt seg på årets samling, ei samling som er kjent for å fokusere på mulighetene og det gode samholdet. Deltagerne fikk høre mange ulike foredrag de to dagene, fra kommunikasjon, lagbygging, jordbrukspolitikkens historie til mer fagspesifikke temaer på de ulike produksjonene.

Nedgangen i antall melkeprodusenter i Agder har stoppet

Først ut var landbruksdirektør Reidar Tveiten som kunne avsløre at etter tiår med fall i antall melkeprodusenter på Agder har trenden nå flatet ut. Ved årtusenskiftet var det 800 foretak med melkeku på Agder. Dette falt bratt utover 2000-tallet, men de siste årene har avskallinga avtatt betydelig. Og nå ser vi en stabilisering med 257 melkeprodusenter i 2024 og 258 i 2025, ifølge søknader om produksjonstilskudd.

– Dette er gode nyheter for Agder og gjenspeiler at økonomien i produksjonen har blitt bedre og en generell optimisme blant produsentene. Vi får håpe denne trenden fortsetter, men det er usikkerhet knyttet til dette, sier Reidar Tveiten.

Vi vet at det er en høy andel båsfjøs på Agder og i 2034 trer kravet om løsdrift i kraft. For Agder er det viktig at så mange som mulig blir med videre og legger om til løsdrift. Tveiten er spesielt bekymret for innlandsproduksjonen:

– Vi har sett en betydelig omleggingstakt langs kysten, nå håper vi også resten av fylket følger etter.

Beredskap, lagbygging og «Mi har det greit-prisen»

Distriktssjefen i HV-07, Tord Lindelid, snakka om beredskap i en urolig tid. Han pekte bl.a. på hvor viktig mat og matproduksjon er i et beredskapsperspektiv og på nødvendigheten av egenberedskap på gårdene.

Landslagstrener i skyting, Ola Stene, ble utfordret til å motivere til lagbygging og hvordan skape gode resultater sammen. Han viste til egen erfaring med steinplukking i barndommen som metafor på hva som skal til for å skape gode resultater. Man må ta ett steg, eller en stein, av gangen, da gjør man uoverkommelige oppgaver mulig å løse.

Under festmiddagen var det utdeling av «Mi har det greit-prisen». Denne gikk i år til Marit Gunn Tveit og Kåre Blålid for mange års innsats for felleskapet, gjennom verv og engasjement og en ukuelig framsnakking av næringa.

Fokus på produksjoner og tilleggsnæringer

På samlingens andre dag var programmet delt inn i egne bolker for produksjonene sau, gris, melk, kjøtt og grønt samt tilleggsnæringer på gården. I bolken om tilleggsnæringer presenterte Tone Skåtterød fra Inn på tunet Norge SA status for Inn på tunet (IPT) i Agder. I dag finnes det 33 IPT-gårder i Agder. Tone understrekte det store behovet for demensomsorg, som øker hvert år i takt med aldrende befolkning. IPT-gårdene kan spille en viktig rolle for personer i tidlig demensfase. Dersom et IPT-tilbud kan bidra til å utsette behovet for sykehjemsplass, gir det stor verdi – både for den enkelte, for pårørende og for kommuneøkonomien.

Vi fikk også et inspirerende innblikk i FemTo familiegård i Farsund, som tilbyr en alternativ opplæringsarena. Steffen Dyve holdt et engasjerende innlegg om hvorfor de driver på IPT. De ser at ungdommene de tar imot på gården opplever mestring og får tilbake motivasjonen til å fortsette videre skolegang. Gården har nylig investert i et eget IPT-bygg, tilrettelagt for demensomsorg, og har ambisjoner om videre satsing.

En annen spennende historie kom fra Røyland gård i Birkenes, en tidligere IPT-gård som har hatt en imponerende reise. Fra å være et avsidesliggende bruk uten vei, vann og kloakk til utpå på 80-tallet, til en flott gjestegård med restaurant på låven og hjemmelagde produkter basert på naturens råvarer. Gårdens eiere har vært innom det meste innen tilleggsnæringer, og nå er en av de opprinnelige «tilleggene» blitt selve hovednæringen. Marmeladene «Krydret tyttebær», «Krydret blåbær» og «Eple med granskudd» var starten på det som nå framstår som en moderne syltetøyfabrikk – kun basert på norske, ville bær. De prisvinnende matskattene produseres på gården og selges både i gårdsbutikken og i butikker over hele landet. Røyland gård satser også videre, og står foran nye og spennende investeringer, som vil mangedoble produksjonen.

• Les mer om Røyland gård her (roylandgard.no)

Økende grågåsbestand i Agder gir utfordringer for matproduksjon

Grågåsbestanden har vært i stor vekst i deler av Agder, og med det øker utfordringene for landbruket. Store mengder gås på ei nysådd eng eller åker kan ha betydelige konsekvenser for avlingsnivået og økonomien i produksjonen.

Agder bondelag tok i starten av 2025 initiativ til å etablere et samarbeidsforum for grågås, etter modell og erfaringer fra samarbeidsforum for gås i andre deler av landet. Landbruksavdelingen hos Statsforvalteren leder forumet, i tett dialog med miljøvernavdelingen.

Grågåsa har de siste årene blitt en stadig mer synlig gjest på jordene i Agder. Fuglen beiter på innmark og kan forårsake betydelige skader på avlinger. I juni 2025 arrangerte samarbeidsforumet et fagmøte om denne problematikken, med bl.a. bidrag fra Ingunn Tombre ved NINA og prosjektleder i Norges Bondelag Ove Martin Gundersen. Samarbeidsforumet har etter dette jobbet videre med å innhente erfaringer fra andre kommuner/fylker, og den 4. februar arrangerte forumet et digitalt møte for alle kommunenes landbruks- og viltforvaltningsrådgivere i Agder, for å drøfte løsninger på skadeproblematikk og for å sikre en mer lik forvaltningspraksis på tvers av kommunegrensene.

– Vi ser behovet for å koordinere tiltak og dele erfaringer, slik at vi unngår at problemene bare flyttes fra én en bonde til en annen, eller fra en kommune til en annen, sier landbruksdirektør Reidar Tveiten.

Målet med det digitale møtet med kommunene var å dele kunnskap og beste praksis samt skissere verktøy for å håndtere utfordringer knyttet til den økende grågåsbestanden.

Temaer i møtet med kommunenes landbruks- og viltforvaltning:

• Gås i Agder – biologi/sesongforløp/trekkruter.
• Europeisk gåseplattform – hvorfor er den relevant for oss?
• Lokale forvaltningsplaner – status Agder.
• Vilkår for skadefelling av grågås.

Det er også søkt midler til et prosjekt for å kartlegge grågåsbestanden i Agder.

Grågås har nasjonal jakttid fra 10. august til 23. desember, men enkelte kommuner i Agder har fått utvidet jaktstart fra 21. juli for å redusere skader. Tiltak som jaging, eggsanking og målrettet jakt inngår i flere lokale forvaltningsplaner.

Statsforvalteren tar sikte på at forumet blir en fast møteplass for kunnskapsdeling og samarbeid framover.

– Vi ønsker å legge til rette for en helhetlig og bærekraftig forvaltning, på tvers av kommunegrensene i vårt fylke, sier Tveiten.