Fylkesnytt fra Hedmark 1/2017

Fylkesmannen i Hedmark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel som stiller spørsmål om vi kan dyrke mer korn.

Kan vi dyrke mer korn?

Hedmark er et av Norges største kornfylker – vi produserer allerede 18 prosent av alt korn i Norge. Det er likevel potensial for å øke produksjonen. Fylkesmannen har derfor tatt initiativ til en «Satsing for økt kornproduksjon i Hedmark».

Et bredt stortingsflertall ønsker økt matproduksjon. Både landbruksmeldinga, regionalt næringsprogram og bioøkonomistrategien for Innlandet har økt matproduksjon som mål/støtter denne målsettingen. Ei ekspertgruppe oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet kom i 2013 med en anbefaling av tiltak som kan bidra til at norsk kornproduksjon i 2030 er 20 prosent større enn i dag. I 2016 samlet Fylkesmannen ei faggruppe bestående av representanter fra hele verdikjeden for å diskutere hva som er utfordringene for kornbonden og hvilke muligheter vi har til å øke kornproduksjonen i Hedmark. Nå etablerer vi ei styringsgruppe for satsingen. Gruppa skal være en møteplass for diskusjon, prioritering og koordinering av tiltak i en femårig satsing. Tiltakene skal bidra til å nå de vedtatte målene om å øke kornproduksjonen, dyrke det markedet etterspør og gjennom kompetansetiltak, veiledning og informasjon få enda flere dyktige kornbønder.

Korntresking.
Kornbonden i Hedmark har gode muligheter for å øke produksjonen. Foto: Karoline Finstad Vold/Fylkesmannen i Hedmark

De siste 25 åra har total produksjonsmengde gått ned. I Hedmark har kornarealet gått ned fra 650 000 dekar i 1990 til 525 000 dekar i 2015. Gjennomsnittsavlingen er stabil rundt 400 kg/dekar. Utfordringen er imidlertid at det er store forskjeller i avlingsnivå mellom kommuner og mellom gardbrukere. Antall kornbønder er mer enn halvert på 20 år, fra 4600 i 1994 til 1600 i 2014. Arealet per bruker har gått tilsvarende opp. Andel leiejord i Hedmark er i gjennomsnitt 46 prosent, men variasjonen er stor mellom kommunene. 

Deltakerne i satsingen er:

  • Karsten Thoner, Hedmark Bondelag
  • Arne Østlund, Hedmark Bonde- og småbrukarlag
  • Jostein Fjeld, Strand Unikorn
  • Kjetil Aandstad, Fiskå Mølle
  • Kristian Thunes, Felleskjøpet
  • Harald Solberg og Otto Sveen, Norsk landbruksrådgivning
  • Kjell Børresen, Hedmark Fylkeskommune
  • Ivar Solberg og Anne Marte Lundby, kommunene i Glåmdalen og på Hedmarken
  • Joar Brukvangen, Fylkesmannen i Hedmark 

Vi har stor tro på at en felles satsing kan løfte både kornproduksjonen, kunnskapsnivået og stoltheten av å dyrke korn i Hedmark.

Kontakt:
Karoline Finstad Vold, 62 55 12 30, fmhekfv@fylkesmannen.no

Gjødsling som klimatiltak - et «kvadruppel kinderegg»!

Det har til nå vært stor respons fra næringen på klimatilskudd til gjødsling i skog. I 2016 ble det gjødslet i overkant av 80.000 dekar og fordelt drøyt 11 millioner kroner i tilskudd. Hedmark sin andel av dette var hele 58.000 dekar, en tidobling fra året før! Dette vil fram til avvirkning om 10 år føre til økt binding av karbon tilsvarende 156.000 tonn CO2 mer sammenlignet med hva det ville gjort uten gjødsling!

Tiltaket har mange gevinster. Den årlige CO2-bindingen på over 15.000 tonn tilsvarer CO2-utslippene fra 5000 biler (som kjører 16.000 km i året). Fjorårets gjødsling i Hedmarksskogen gir en gjennomsnittlig økt årlig tilvekst på 0,15 kubikkmeter per dekar. Tilveksten øker over en periode på 6-10 år, med til sammen 90.000 kubikkmeter av det fantastiske, fornybare råstoffet som tømmer er. Dette tømmeret binder store mengder CO2 og kan også brukes til erstatning for mindre klimavennlige råstoff/byggematerialer (substitusjon). Som karbonfangst og håndtering, CarbonCapture and Storage (CCS), regnes gjødsling i skog som et svært kostnadseffektivt tiltak med en prislapp på omlag 110 kronerper tonn CO2, mot normalt150-1500 kronerper tonn for annen CCS. Attpåtil er tiltaket lønnsomt for skogeieren!

Skogdag i Solør hvor skogbruksleder Lars Erik Engebretsen forteller om den biologiske og økonomiske effekten av gjødsling.
Skogdag i Solør hvor skogbruksleder Lars Erik Engebretsen forteller om den biologiske og økonomiske effekten av gjødsling. Foto: Tore Holaker/Fylkesmannen i Hedmark

Tilskudd utløser aktivitet
Skoggjødsling har lenge vært ansett som et lønnsomt tiltak, men har likevel vært en nedprioritert investering. Det har vært krevende å skaffe nok gjødslingsoppdrag, og det har da heller ikke vært blant de øverste på tiltakslista til skogbruksledere og andre rådgivere.

Klimatilskuddet på 40 prosent, som kom i fjor vinter, bidro dermed til å utløse stor aktivitet! Aktørene satset strukturert og offensivt, og fikk stor respons blant skogeierne i Hedmark som investerte i alt 18,8 millioner kroneri skoggjødsling! Det ble gitt totalt 7,4 millioner kroneri tilskudd til gjødsling. Med en årlig avkastning på om lag 25 prosent vil skogeierne i Hedmark kunne høste en betydelig merverdi om 8-10 år.

Verdt å nevne er også at fjorårets klimatilskudd til tettere planting (5 millioner kroneri Hedmark) bidro til å øke plantetettheten fra 179 til 195 planter per dekar. Plantearealet økte med 12 prosent til 49.000 dekar. Totalt ble 9,6 millioner skogplanter satt i bakken i Hedmarksskogen. Vi må tilbake til tidlig 1980-tall for å finne tilsvarende planteaktivitet.

40 prosent tilskudd til gjødsling som klimatiltak videreføres i 2017. Med dette som utgangspunkt er skogeiere og andre aktører nå i full gang med planlegging av årets gjødselsesong. Etter fjorårets enorme «boost» forventer vi en stabilisering av aktiviteten til et jevnt nivå framover på 40-50.000 dekar.

Energieffektivt klimatiltak
CO2-mengden som medgår til produksjon og spredning av gjødsel utgjør om lag 2 prosent av det som bindes i ekstra skogproduksjon. Energien som medgår til produksjon og spredning av gjødsel er om lag 10 prosent av energimengden i tilvekstøkningen.

Kontakt:
Torfinn Kringlebotn, 62 55 12 21, fmhetkr@fylkesmannen.no

Hvor stor del av Hedmarks produktive skogareal er påvirket av ulike miljøhensyn?

Dette spørsmålet ble ytterligere aktualisert gjennom målsettingen om 10 prosent vern av skogarealet, som ble lansert etter energi- og miljøkomiteens behandling av naturmangfold­meldingen våren 2016. Fylkesmannen i Hedmark har utført en analyse for å finne hvor store arealer som har strenge restriksjoner på skogsdrift på grunn av ulike miljøhensyn.

Rapport 02/2012 fra Skog og landskap, Effekter av ulike miljøhensyn på tilgjengelig skogareal og volum i Norske skoger, viser at nærmere 31 prosent av den produktive skogen er berørt av et eller flere miljøhensyn. Samlet effekt av miljøhensyn på tilgjengelig stående volum er om lag 15 prosent. Nesten 7 prosent av den produktive skogen ligger i kantsoner.

Grunnlaget for analysen er areal produktiv skog registrert som AR5, i alt nesten 13 millioner dekar. Kategoriene med tilhørende areal som er med i utvalget:

Naturvernområder
(nasjonalparker og fredete arealer, f. eks. frivillig vern)

350 096 dekar

Naturtyper verdi A 
(behandles oftest som nøkkelbiotop ref. Skogportalen)

63 364 dekar

Nøkkelbiotoper
(Miljøregistrering i skog - MiS)

314 509 dekar

Registrering av nøkkelbiotoper på noen større eiendommer er ikke med i disse tallene. Nøkkelbiotoper fra enkelte kommuner mangler, eller er ufull­stendige. Dvs. at det reelle arealet er noe større.

Med disse forutsetningene utgjør nøkkelbiotoper nesten 2,5 prosent av den produktive skogen. Skog og landskap sier i sin rapport at 90 prosent av nøkkelbiotoparealet ligger i hkl. V, og 9 prosent i hkl. IV. Nøkkelbiotoper skiller seg ut med at en større andel av arealet er lokalisert på gode boniteter, enn for andre miljøområder.

Samlet utgjør miljøhensynene nevnt over i underkant av 6 prosent av det produktive arealet i Hedmark. Store deler av dette arealet er totalfredet, og utgjør en betydelig reduksjon i tilgjengelig, produktiv skog. Disse arealene er kartfestet i offisielle kartbaser.

Områder foreslått som naturvernområder (foreslått for frivillig vern) er i Hedmark pr. i dag ca. 46 500 dekar. Det meste av dette vil med stor sannsynlighet bli vernet, men er ikke tatt med i analysen.

Som nevnt utgjør kantsoner som har strenge restriksjoner i gjennomsnitt 7 prosent av den produktive skogen i Norge(Rapport 02/2012 S&L). Dette er med utgangspunkt i minimumskravene i Norsk PEFC skogstandard gjeldende i 2012. Reelt areal er derfor høyere. Mange miljøhensyn har større eller mindre grad av overlapping. Dette er det tatt hensyn til i analysen. Vi har anslått at 6 prosent er et minimum av hvor stort areal kantsoner utgjør i Hedmark, uten overlapp av andre miljøhensyn.

12 prosent produktiv skog i Hedmark har strenge miljørestriksjoner
Samlet utgjør miljøhensynene i denne analysen nesten 12 prosent av den produktive skogen i Hedmark. Hoveddelen av arealet er i hkl. IV og V. Vi har valgt å legge vekt på miljøhensyn som i stor grad båndlegger produktiv skog.

I tillegg kommer andre hensyn etter Norsk PEFC skogstandard, som livsløpstrær, friluftshensyn, viltbiotoper, kulturminner, artsregistreringer og vernskog.

Vernskogarealet (høyereliggende skog stort sett over 700 moh.) utgjør alene 17 prosent av det produktive skogarealet i Hedmark. Vernskog er ikke et miljøhensyn, men skog som verner annen skog eller gir vern mot naturskader. Noe av vernskogen inngår i andre miljøhensyn.

Økte bevilgninger til frivillig vern vil antagelig føre til at ytterligere arealer fredes i årene fremover. Noe av dette vil være arealer som allerede har en eller flere miljørestriksjoner, men andelen fredet produktiv skog vil øke. Prioriterte arter og utvalgte naturtyper i skog vil også kunne øke arealet.

Kontakt:
Fredrik Haug, 62 55 12 13, fmhefha@fylkesmannen.no.

Skogsbilveger – vi kjører videre!

Tilstandsregistreringene av skogsbilvegene i Hedmark og Oppland viser at det er et stort behov både for ombygging og vedlikehold. Ønsker vi å forbedre standarden på skogsvegene er det helt nødvendig at vi settes fokus på dette arbeidet, og at vi alle drar lasset i samme retning. Et ekspertutvalg skal skaffe til veie et best mulig beslutningsgrunnlag for en samordnet satsing mellom private og offentlige aktører for økt aktivitet i regionen.

Forest Road Map to the Future – vi kjører videre
Forest Road Map to the Future – vi kjører videre! Foto: Dagfinn Haget/Fylkesmannen i Hedmark

Ekspertutvalg skogsbilveg skal identifisere, beskrive og prioritere suksesskriterier og tiltak som er nødvendig for å løfte og videreføre en god vegstandard på et økonomisk optimalt nivå for skogbrukets verdikjede i Hedmark og Oppland. Dette vil si at målsettinga er ikke bare å løfte standarden på skogsbilvegene, men at vi også samtidig gjennomfører det løpende vedlikeholdet.

Utvalget består av 11 personer som har både bred kunnskap og erfaring med fagområdet. For oss har det vært viktig at både næring og forvaltning er representert, samtidig som vi ønsker en geografisk spredning på deltakerne. Det er en selvfølge at vegplanleggere er representert i ekspertutvalget. Fylkesmannen er sekretariat og har prosess-/prosjektlederansvar.

Utvalget skal ha sitt første møte den 7. mars, og målsettinga er å ha en handlingsplan med prioriterte tiltak klar i løpet av sommeren.

Ekspertutvalget består av:

  • Henrik Tvengsberg, vegpådriver i Glåmdalen
  • Terje Uthushagen, vegplanlegger Uplan as
  • Per Skaare, skogsjef Glommen skog
  • Erik Gjerstadberget, vegplanlegger Mjøsen skog
  • Fredrik Løvenskiold, vegplanlegger Viken skog
  • Gaute Nøkleholm, ass.dir. Norskog
  • Harald Kvam, vegansvarlig Gran allmenning
  • Karl Owren, skogbrukssjef Hedmarken landbrukskontor
  • Jørn Lilleng, Landbruksdirektoratet
  • Tore Holaker, FM Hedmark
  • Jon Sigurd Leine, FM Oppland

Kontakt:
Dagfinn Haget, 62 55 12 14, fmhedha@fylkesmannen.no

Større nedgang i kornareal som overvintrer i stubb enn forventet

Omsøkt areal for tilskudd til utsatt jordarbeiding i Hedmark har gått ned med over 60.000 dekar fra 2015 til 2016. Det er nå nede på 26 prosent av kornarealet, mens målet var 50 prosent når tilskudd til utsatt jordarbeiding ble innført som miljøtiltak i 1990.

Etter vedtak i jordbruksavtalen kan det fra og med søknadsomgangen 2016 ikke innvilges tilskudd til utsatt jordarbeiding i erosjonsklasse 1 (liten erosjon) og erosjonsklasse 2 (middels erosjon) utenom prioriterte vassdrag. Karakterisering av vassdragene i de enkelte kommunene ble ferdigstilt i 2012, og bygger til dels på målinger og til dels på lokalkunnskap. Følgende kriterier ble lagt til grunn ved prioritering av vassdrag; Nedslagsfelt til vassdrag som har middels eller stor påvirkning fra fulldyrka mark samtidig som det er risiko for at vassdraget ikke når målet om god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021.

Fylkesmannen anslo at prioriteringen etter disse kriteriene kunne føre til en nedgang i omsøkt areal for tilskudd til utsatt jordarbeiding på ca. 35.000 dekar. For å stimulere til større areal med utsatt jordarbeiding i nedslagsfelt til prioriterte vassdrag, og spesielt i de to høyeste erosjonsklassene, ble de foreløpige satsene økt i 2016 i forhold til i 2015. Likevel fikk vi uventet stor nedgang i omsøkt areal, og arealet i de ulike erosjonsklassene i 2016 ble i forhold til 2015 som følger.

Prosentvise areal i 2016 i forhold til 2015:

               Erosjonsklasse 1: 65 prosent
               Erosjonsklasse 2: 68 prosent
               Erosjonsklasse 3: 86 prosent
               Erosjonsklasse 4: 94 prosent

Kornåker med høyballer.
Å la åkeren ligge i stubb gjennom vinteren er både et godt tiltak mot avrenning av næringsstoffer og et godt klimatiltak ved mindre utslipp av klimagasser. Foto: Karoline Finstad Vold/Fylkesmannen i Hedmark

Selv om det er liten kostnadseffektivitet av å ha areal i erosjonsklasse 1 og erosjonsklasse 2 liggende i stubb med tanke på avrenning til vassdrag, har betydningen for utslipp av klimagasser like stor effekt uavhengig av erosjonsklasse. De fleste velger samme jordarbeidingssystem for hele skifter eller hele driftsenheten sin, slik at de jordarbeider alt om høsten dersom de bare blir berettiget tilskudd for en liten del av skiftet eller driftsenheten.

Utsatt jordarbeiding er også et viktig tiltak for økt binding av karbon i jord, dvs.et tiltak for å redusere utslippet av klimagasser fra jordbruket. Fylkesmannen ønsker derfor totalarealet av åker i stubb øker igjen i 2017. Fylkesmannen justerte de endelige satsene i forhold til de foreløpige satsene i 2016 med kroner 20,- pr. dekar i klasse 1 og 2 og kroner 30,- pr. dekar i klasse 3 og 4, for å stimulere til økt oppslutning om tilskudd til utsatt jordarbeiding i 2017.

Kontakt:
Lars Martin Hagen, 62 55 12 54, fmhelmh@fylkesmannen.no

Bedre forvaltning for økt produksjon

Kommunene i Hedmark har det siste året aktivt fulgt opp at kun kyr som kalver er tilskuddsberettiget som ammeku/mjølkeku. Det har gitt resultater!

 I jordbruksavtalen i 2014 ble det innført krav om kalving i løpet av siste 15 måneder for at ei ku skulle være tilskuddsberettiget som ammeku eller mjølkeku. Fram til da fikk kyr tilskudd som ammeku eller mjølkeku hvis hun hadde kalvet minst en gang i sitt liv, uavhengig hvor lenge siden dette var. Med den store underdekningen på norsk storfekjøtt var det ikke gunstig at det ikke ble stimulert til at kyrne kalvet.

Utfordringen med det nye kravet var at gardbrukerne ikke hadde gode nok systemer/rapporter til å få ut oversikt over hvilke av kyrne i fjøset som overholdt kravet. En enda større utfordring var det at forvaltningen ikke hadde gode hjelpemidler for å kontrollere at kun de tilskuddsberettigede kyrne ble ført opp som ammeku eller mjølkeku. En slik mangel på hjelpemidler gir fare for at en ikke får effekt av kravet.

Til søknadsomgangen i januar 2016 fikk vi i samarbeid med Mattilsynet laget et hjelpemiddel for landbrukskontorene til å sjekke om kravet til kalving siste 15 måneder var overholdt. Dette ga kommunene et godt verktøy til å gjøre risikobaserte utplukk av hvem de skulle følge opp i kontrollen. Flere kommuner har vært veldig flinke til å følge opp enkeltprodusenter med utgangspunkt i dette verktøyet, og vi ser nå at det gir resultater.

For Hedmark sin del utgjør antall hunndyr over 3 år uten kalving siste 15 måneder en lavere andel av det totale kutallet i Husdyrregisteret nå enn for ett år siden. Antall melkekyr/ammekyr med kalving siste 15 måneder har økt med nesten 300, mens antall hunndyr over 3 år uten kalving siste 15 måneder har sunket med over hundre dyr.

Dette er bra av flere grunner:

  • Muligheter for økt storfekjøttproduksjon (flere fødte kalver)
  • Mer klimavennlig produksjon; ei ku som har lange kalvingsintervaller slipper ut like mye metan, men bidrar til mindre produksjon, enn ei ku med kortere kalvingsintervaller.
  • Stimulerer til bedre drift og bedre dyrevelferd.
    At det ikke blir født kalver kan blant annet skyldes dårlig fruktbarhet eller mye kasting (tidlig fosterdød) og dødfødsler, som videre kan skyldes dårlig stell. Oppfølging av disse produsentene og informasjon om at kyrne ikke er tilskuddsberettigede som ammekyr/mjølkekyr kan bidra til at en anstrenger seg ekstra for å bedre driften.
God oppfølging fra kommunene bidrar til flere fødte kalver og både høyere og mer klimavennlig produksjon.
God oppfølging fra kommunene bidrar til flere fødte kalver og både høyere og mer klimavennlig produksjon. Foto: Vegard Urset/Fylkesmannen i Hedmark

Dette verktøyet kan også være til hjelp for Mattilsynet for lettere å avdekke produsenter som ikke følger opp rapporteringskravet eller har dårlig dyrehold. Produsenter med høy andel kyr uten kalving siste 15 måneder er vel verdt å følge opp i begge disse tilfellene!

Kontakt:
Vegard Urset, 62 55 12 24, fmhevur@fylkesmannen.no.