Innvilgninger fra klima- og miljøprogrammet i 2025

Stripespredning ved Mjøsa i Ringsaker. traktor
Stripespredning ved Mjøsa i Ringsaker Foto: Stig Horsberg

Det er viktig med god informasjonsformidling om klima- og miljøutfordringer og om hvilke tiltak gårdbrukere kan iverksette i sin drift. I Innlandet hadde vi i 2025 igjen mange søknader til Klima- og miljøprogrammet om informasjonsmøter og prosjekter.

Vi fikk over 50 søknader med en samlet søknadssum på det dobbelte av tilskuddsbeløpet vi hadde tilgjengelig. Totalt innvilget beløp var ca. 2,6 mill. kroner og 42 søknader ble helt eller delvis innvilget.

Det er et stort mangfold av prosjekter med alt fra informasjonsmøter om klimasmarte driftsmåter til forsøksfelt med mais og markvandringer om beitebruk. I utlysningsteksten har vi prioritert høyt prosjekter som bidrar til å styrke kunnskapen om oppfølging av vannforskriften og tiltaksplanen for Oslofjorden og klimautfordringer i jordbruket og klimavennlig driftspraksis. I år har vi også prioritert og fått mange søknader om informasjonstiltak knyttet til innføring av regionale miljøkrav for jordbruket og om ny gjødselbruksforskrift.

Vi har også innvilget flere prosjekter som stimulerer til økt oppslutning om tiltak for god jordhelse og til å ivareta og forbedre naturmangfold i jordbrukslandskapet.  Blant annet til forsøk med fangvekster og til en markdag i demofelt med pollinatorsoner med regional robustfrøblanding. Snart legges det ut utlysning for 2026 og vi håper det også i år kommer mange gode søknader!

Stor økning i tiltak for fuglelivet i jordbruksområder

vipeareal og vipeegg Grue og Kongsvinger
Vipeareal og vipeegg Grue og Kongsvinger Foto: Stig Horsberg

Stadig flere bønder gjør avtaler med oss om hensyn til fugler som hekker og beiter på jordbruksareal, først og fremst vipe. Vipa har gått sterkt tilbake de siste 30 åra og er nå kritisk truet. En stor del av bestanden hekker på åker og eng, der reir og unger er ganske utsatt. Bønder som gjør avtale om å sette av arealer for vipa og/eller å ta hensyn til reir og unger under arbeid på jordet, får årlige regionale miljøtilskudd for dette. Ordningen ble innført i 2023, og fra 2024 til 2025 økte antall avtaler fra 25 til 40. Trettifem avtaler gjaldt vipe, de øvrige gjaldt hortulan (to), åkerrikse (to) og sanglerke (1).

Tyngdepunktet av tiltak for vipe er i Gran kommune og i Glåmdalen. Det ble satt av 235 daa jordbruksareal (ofte fuktige/forsumpede arealer) som får ligge i fred under hekkesesongen. I tillegg får bønder som merker og kjører rundt reira under våronna og til hekkesesongen er over et tilskudd pr. reir. Vi har ingen fulldekkende overvåking av hekkeresultatene, men minst ca. 80 hekkinger ble registrert av bøndene sjøl eller BirdLife. Frivillige fra BirdLife spiller en viktig rolle i å vurdere og følge opp aktuelle lokaliteter.

Om tiltakene faktisk på sikt vil redde vipene fra å forsvinne fra Innlandet, er uvisst. Større generell variasjon i arealbruk og driftsmåte og flere fuktige områder i jordbrukslandskapet vil være positivt for å ta vare på fuglelivet. Fuglelivet er ellers generelt utsatt for mange trusler, og et betydelig problem er predatorer som plyndrer reir eller tar unger, først og fremst firbeinte som rev, grevling og katt.

Ny metodikk for forvaltningskontroll

Forvaltningskontrollen av kommunane skal gi ein status for arbeidet med statlege tilskott på landbruksområdet og føre til forbetring i dette arbeidet. For 2025 har Statsforvalteren i Innlandet gjennomført forvaltningskontrollane på litt ulike måtar.

Vi valte å kontrollere regionalt miljøtilskott (RMP) på ein litt ny måte i alle Valdres-kommunane. Etter eit felles oppstartsmøte sendte vi ut eit spørjeskjema til kommunane. Her spurte vi om rutineforklaring, risikovurdering og praktisering gjennom sakshandsaming og kontroll, både stadleg kontroll og kontroll i sakshandsaminga. Kva opplegg hadde kommunen for handsaming av feil i søknadane og bruk av avkorting?

Basert på svar frå spørjeskjema, dokumentasjon vi fekk frå kommunane og gjennomgang av ein del handsama søknader sende vi ein foreløpig rapport til kvar av kommunane nokre dagar før vi hadde eit fysisk  møte. På møtet gjekk vi gjennom  rapporten, og kommunen forklarte, utdjupa og  kommenterte dei forholda vi tok opp. Sidan kommunen hadde førebudd seg ut frå dei funna vi tok opp i foreløpig rapport, fekk vi ein god dialog.

Vi planlegg å arrangere eit felles digital møte med alle kommunane som deltok for å  oppsummere inntrykka våre og få attendemelding frå kommunane på opplegget.

I tillegg har vi hatt nokre ordinære forvaltningskontrollar i enkeltkommunar på produksjonstilskott, sjukdomsavløysing, landbruksregister og gardskart (AR5) og skogbruksordningane. Ut frå dokumentasjon frå kommunane og rapportar i t.d. fagsystemet eStil PT sette vi opp ei oversikt over funna våre. Funna vart sendt til kommunen minimum ei veke før vi hadde fysisk møte med dei, slik at han kunne førebu seg, og det gav oss eit godt grunnlag for dialog. Etter møtet skreiv vi rapport.

På alle kontrollane tek vi opp rettstryggleik, som krav om heimel og grunngjeving av vedtak, og vi ser på delegering og habilitet. Likebehandling i kommunen er og viktig.

Ein av kommunane vi har forvaltningskontroll i skal vere ein oppfølgingskontroll, altså ein kommune vi har hatt forvaltningskontroll i for to eller tre års sidan. Det er interessant å sjå effekt av arbeidet.

Første felles landbruksfaglige samling for Innlandet

Vi arrangerte i Øyer i slutten av oktober den første felles samlingen for jordbruks- og skogbruksansvarlige i kommunene i Innlandet. Medarrangører var Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge. Med ca. 150 deltakere, fellesbolker og parallellsesjoner ble dette en vellykket møteplass med gode diskusjoner og sosialt samvær. Miljøtema var i fokus, med eksempelvis foredrag om kantsoner og vannhåndtering, i tillegg til rene fagtema som ny gjødselbrukforskrift og reviderte normaler for landbruksveier. Se mer info her: Landbruksfaglig samling | Statsforvalteren i Innlandet

 Nok et rekordår for skogbruksaktiviteten i Innlandet

Hogstflate med hogstmaskin Brøttum
Hogstflate med hogstmaskin på Brøttum. Foto: Stig Horsberg

Skogbruksaktiviteten i Innlandet nådde nye høyder i 2025, og året vil stå som et historisk toppunkt for næringen. Etter et allerede sterkt 2024 har vi nådd rekorder på flere områder som viser både høy aktivitet og langsiktig satsing på bærekraftig skogbruk.

For første gang passerer hogsten 5 millioner kubikkmeter, noe som understreker den sterke etterspørselen og effektiviteten i driften. Samtidig har skogkulturaktiviteten vært imponerende – hele 23,5 millioner planter er satt i jorda, et tydelig signal om at foryngelse og fremtidig produksjon prioriteres høyt.

Ungskogpleien har også hatt et rekordår med 133 000 dekar behandlet, noe som sikrer god vekst og kvalitet i kommende generasjoner av skog. Den lange og milde høsten bidro til gode arbeidsforhold, som igjen gjorde det mulig å gjennomføre aktivitetene i stor skala.

Markberedningen har holdt et svært høyt nivå med over 81 000 dekar markberedt skog. Dette gir et solid grunnlag for vellykket etablering av ny skog og legger til rette for optimal vekst i årene som kommer. Summen av disse tiltakene viser at Innlandet står sterkt som skogfylke, med en kombinasjon av høy avvirkning og målrettet investering i fremtidig skogressurs.

Rentemidler gir skogprosjekter vind i seilene

Interessen for fylkesinntrukne rentemidler har vært rekordstor i Innlandet i år. Totalt kom det inn 32 søknader, med et samlet søknadsbeløp på 10,28 millioner kroner. Årets rentemiddelbudsjett er på 9,24 millioner kroner, men det er fortsatt uklart hvor stor del som blir satt av til prosjektpotten. Foreløpige anslag tyder på at prosjektpotten vil ligge i underkant av 7 millioner kroner.

– Det er svært positivt å se så stor interesse fra skogbruket, sier Anne Aulie. – Rentemidlene er et viktig virkemiddel for å støtte utviklingsprosjekter i skogbruket og bidra til verdiskaping i regionen.

Før årets søknadsrunde ble det innført et felles digitalt søknadsskjema i Altinn, som gjør det enklere for organisasjoner å søke om støtte. Søknadsfristen for å være med i hovedtildelingen var 15. november 2025, men skjemaet er åpent hele året, slik at det kan sendes inn søknader fortløpende.

Hva er rentemidler?

Rentemidler stammer fra skogfondsordningen, og rentene av disse midlene tilfaller ikke den enkelte skogeier, men skogbrukets fellesskap. Midlene fordeles mellom kommuner, fylker og nasjonalt nivå og brukes til administrasjon, informasjonsarbeid og støtte til prosjekter som fremmer skogbruket.

I Innlandet prioriteres prosjekter som bidrar til å realisere målene i Tiltaksplan for skog- og tresektoren. Det gis støtte til konkrete prosjekter og tiltak – ikke til ordinær drift.

Hva kan det søkes om?

Organisasjoner kan søke om støtte til:

  • FoU-prosjekter
  • Informasjons- og opplæringstiltak
  • Undersøkelser
  • Fellesutgifter i forbindelse med skogfaglige arrangementer

Prosjektene må ha regional betydning. Lokale prosjekter henvises til kommunal landbruksforvaltning, mens nasjonale prosjekter behandles av Landbruksdirektoratet.

Fordelingen av årets midler vil bli avklart i løpet av de kommende ukene, og søkerne får svar så snart beslutningen er tatt.