Fylkesnytt fra Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus 2/2025

• Øker innsatsen mot tap av jord og næringsstoffer
• Oppsummering av årets beitesesong
• Velg norsk juletre
• Lukka hogster
• Ny forskrift skal sikre vernskogen i Buskerud
• Tilskudd til beitenæringen for gjennomførte CWD-tiltak i Nordfjella-sonen og Hardangervidda-sonen i beitesesongen

Øker innsatsen mot tap av jord og næringsstoffer

Etter dyrking av grønnsaker og potet er jorda særlig utsatt for erosjon, fordi arealene ofte ligger uten plantedekke gjennom høsten og vinteren. Landbruket legger allerede ned mye innsats for å redusere avrenningen av jordpartikler og næringsstoffer, men det er behov for å gjøre mer.

Til nå har forskrift om miljøkrav i våre områder (med ett unntak) kun omfattet korn og andre åkervekster. I sommer var forslag til krav på grønnsaks- og potetarealer på høring. Dette er et viktig skritt på vei mot målet om god tilstand i landbrukspåvirkede vannforekomster. Kravene vil medføre kostnader for bøndene og kan få konsekvenser for matproduksjonen. Samtidig vil de bidra til å bevare jordbruksarealenes produksjonsevne på lang sikt, ved at tapet av matjord reduseres og jorda holder seg på jordet.

Vi har tidligere gjennomført tre høringer i forbindelse med innføring av regionale miljøkrav i våre fire fylker (2021, 2022 og 2024), og i 2024 ble også Gran kommune i Innlandet inkludert i forskriften. I Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus gjennomføres det nå miljøtiltak på 1,8 millioner dekar landbruksjord. Bøndene får tilskudd til dette gjennom regionalt miljøprogram.

Oppsummering av årets beitesesong

Buskerud, Akershus og Østfold har til sammen 41 beite- og sankelag med nærmere 620 aktive beitebrukere. Rundt 32 000 søyer, 54 000 lam og 10 500 storfe ble sluppet på utmarksbeiter ved årets beiteslipp. Gjennomsnittlig tap av søyer og lam var på henholdsvis 2,6 og 4,5 prosent. Samlet tap av sau var på 3,8 prosent. Vi ser en økning i tapstallene for søyer og lam utenfor ulvesona i rovviltregion 4 i år (Akershus og Østfold). Tapene har gått noe ned i Buskerud-delen av rovviltregion 2, selv om det er en økning i tapet av sau på skogsbeiter.

Årets beitesesong har i stort forløpt roligere enn fjoråret. Vi har ikke hatt større ulveangrep verken utenfor ulvesona i rovviltregion 4 eller i rovviltregion 2. I enkelte beiteområder har det likevel vært store tap og da i hovedsak til gaupe. Det rapporteres også i år om tap og skader etter påkjørsler og løshunder.

Statsforvalteren har årlige dialogmøter med beitenæringa i hver region i forkant av beitesesongen. Her løfter vi ulike problemstillinger og oppfordrer til bruk av tiltak som forebygger skade på husdyr og til å ha en høy beredskap i beitelagene. Vi har også en egen informasjonsbrosjyre om Beitedyr og rovvilt utarbeidet i samarbeid med Mattilsynet og Statens naturoppsyn. Denne er ment som et enkelt oppslagsverk om rovviltforvaltningen og gir samordnet informasjon om alt fra «Hva gjør du når rovvilt tar husdyr?» til «Slik søker du om erstatning», og nødvendig kontaktinformasjon.

 

Velg norsk juletre – kortreist jul med god samvittighet

Julen handler om tradisjon, fellesskap og gode opplevelser. Når du velger et norsk juletre, støtter du lokal verdiskaping og en næring som legger ned mye arbeid for at treet skal stå vakkert i stua di.

Bak hvert juletre ligger flere års arbeid. En julegran har gjerne vokst i seks til ti år. Produsentene steller trærne gjennom hele vekstperioden – fjerner ugress, former treet og sikrer god kvalitet. Det er ikke bare å plante og vente; det krever kunnskap og tid for å levere et tre som gir ekte julestemning.

Et norsk juletre er også et bærekraftig valg. Det er kortreist, fornybart og har et lavt klimaavtrykk sammenlignet med plasttrær som fraktes over lange avstander og ikke kan gjenvinnes. Når du velger norsk, velger du mindre transport, lavere utslipp – og en grønnere jul.

De færreste av oss har mulighet til å hogge et tre fra egen skog. Allemannsretten gjelder nemlig ikke for juletrær. Heldigvis er det mange gårder som produserer juletrær, slik at du kan velge norsk og kortreist. Flere tilbyr selvhogst og salg fra gården – en hyggelig opplevelse for familien. Samtidig støtter du norske bønder og lokalt næringsliv.

Østnorge Juletrelag har rundt 60 medlemmer som dekker Østfold, Akershus og Innlandet, og på landsbasis er det rundt 300 medlemmer i Kulturklubben Norsk Juletre i Norsk Gartnerforbund. Hos Gartnerhallen finner du oversikt over hvor du kan kjøpe norske juletrær.

Velg norsk. Velg kortreist. Velg ekte julestemning – basert på naturens eget fornybare produkt og lokale arbeidsplasser.

 

Lukka hogster

Vi hører at turgåere sier: «Fy søren så stygt det er med flatehogst – hvorfor bruker ikke skogbrukerne plukkhogst slik de gjorde før?»

Svaret er at plukkhogst i gamle dager var en ren dimensjonshogst. Alle trær over en viss diameter ble hogd uten tanke på neste generasjon. Denne praksisen førte til en av Norges mest kjente skogbruksutredninger, «Norges skoger med stormskridt mot undergangen», skrevet av Agnar Barth i 1916. Utredningen ble starten på Landsskogtakseringen i 1919 og innføringen av bestandsskogbruket – en metode som har bidratt til at volumet i Norges skoger er tre ganger så stort som for 100 år siden.

I dag bruker vi i stedet begrepet lukka hogster, som omfatter flere hogstmetoder:

• Skjermstillingshogst - minst 16 trær skal stå igjen per dekar
• Småflatehogst - flater under 2 dekar hogges
• Bledningshogst - en form for plukkhogst hvor det tas hensyn til stabilitet og foryngelsesmuligheter i gjenstående skog

Forskjellen er at lukka hogstformer i dag krever grundige vurderinger i forkant, for å finne ut om det er egnet og i tilfelle hvilke av metodene som kan brukes. Man ser på bestandets kronelengde, dimensjonsfordeling, treslagssammensetning, stabilitet og mulighet for naturlig foryngelse med mer.

Undersøkelser viser at omtrent 15 prosent av skogarealet på Østlandet er egnet for lukka hogster. Flatehogst vil derfor dominere i mange år fremover. Eldre, homogen granskog som er anlagt med tanke på flatehogst, er vanligvis lite egnet. Men andelen kan økes i framtiden – blant annet ved å legge til rette for det allerede i ungskogpleien.

Lukka hogster innebærer mindre volum per arealenhet og hyppigere inngrep. Det medfører at det må hogges over større arealer med mer terrengtransport, og kan bety lavere inntekt for skogeier. Skogbruket tar signalene om økt bruk av alternative hogstformer på alvor, men det vil ta flere tiår før dette utgjør en vesentlig andel av hogstmetodene.

 

Ny forskrift skal sikre vernskogen i Buskerud

Statsforvalteren har vedtatt en ny forskrift om vernskog i Buskerud. Formålet er å sikre skogens produksjonsevne og stabilitet under krevende klimatiske forhold, særlig i fjellnære områder.

Hva er vernskog?

Vernskog er skog som ligger i overgangssonen mot snaufjellet. Denne skogen har en viktig funksjon: beskytte mot erosjon, stabilisere klimaet og bidra til biologisk mangfold. Forskriften gjelder for skogarealer i kommunene Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nesbyen, Flå, Krødsherad, Ringerike, Nore og Uvdal, Sigdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg.

Hovedpunkter i forskriften

• Formål: Å bevare skogens produksjonspotensial og forebygge skader fra klima og terreng.
• Virkeområde: Fra skoggrensen og ned til vernskoggrensen, definert i offentlige kart.
• Meldeplikt: Hogst i vernskog skal meldes til kommunen. Mindre uttak til eget vedforbruk og hytteeiendommer under 2 dekar er unntatt.
• Restriksjoner:
  • Strenge restriksjoner nær skoggrensen: Flatehogst er forbudt. Kun selektiv hogst eller små gruppehogster der foryngelse er sikret.
  • Lette restriksjoner i produktiv skog: Flere hogstformer tillates, men med krav til foryngelse og hensyn til terreng og klima.
• Generelle krav: Hogst skal planlegges slik at ny skog etableres. Naturlig foryngelse prioriteres. Hogstflater bør legges parallelt med høydekotene for å unngå kaldluftselver og skredfare.

Hvorfor er dette viktig?

Skogen i fjellområdene er sårbar. Uten restriksjoner kan omfattende hogst føre til økt risiko for skred, tap av biologisk mangfold og dårlig klimaskjerming av produksjonsskogen. Forskriften legger til rette for et bærekraftig skogbruk som tar hensyn til natur og flerbruk.

Dispensasjon og oppfølging

Kommunene kan gi dispensasjon i enkelte tilfeller, og Statsforvalteren kan gripe inn ved brudd på forskriften. Hogst i strid med reglene kan straffes etter skogbrukslovas bestemmelser.

Les forskriften i sin helhet på Lovdata.

 

Tilskudd til beitenæringen for gjennomførte CWD-tiltak i Nordfjella-sonen og Hardangervidda-sonen i beitesesongen

Det er også i år øremerket 6,5 millioner kroner som skal dekke kostnader beitenæringen har hatt som følge av tiltak for å begrense spredningen av skrantesjuke i Nordfjella-sonen og Hardangervidda-sonen i tråd med CWD-soneforskriften (FOR-2021-06-09-1843 § 6. Bruk av salt).

Midlene blir forvaltet av oss i samarbeid med Statsforvalteren i Vestland og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Vi har også jevnlig kontakt med Mattilsynet, som er ansvarlig for å føre tilsyn med salteplassene og kan fatte nødvendige enkeltvedtak. Mattilsynet har ikke avdekket brudd på regelverket om bruk av salt i år.

Beitenæringen i Vestfold og Telemark, Vestland og Buskerud som omfattes av denne forskriften, kan søke om tilskudd som en kompensasjon for de ekstraordinære kostnadene de har hatt knyttet til dette. Vi mottok til sammen 41 søknader til denne ordningen, hvorav 26 av disse var fra beitebrukere og beitelag innenfor Hardangervidda-sonen og 15 fra Nordfjella-sonen. Det er bestemt at midlene skal fordeles med en lik sats per beitedyr uavhengig av dyreslag. Basert på at det beitet 85 239 dyr i CWD-sonene i år, og midlene vi har til rådighet, er endelig tilskuddssats beregnet til 76 kr/dyr.

De samlede kostnadene ved årets gjennomførte tiltak i de to CWD-sonene er beregnet til å være rundt 10 millioner kroner. De største kostnadene er knyttet til tidsbruken for utsetting, flytting og nedstengning av salteplassene i tillegg til transporten i forbindelsen med dette. 

CWD-sone	Sauer	Storfe/hester	Geiter	Sum
Hardangervidda	25 180	114	321	25 615
Nordfjella	54 271	2 318	3 035	59 624