Bioenergi i nord – hva er den største barrieren for vekst?

Landbruket skal bli mer klimavennlig og et tiltak er at bøndene produserer mer energi fra egne ressurser. For de fleste er det varmeproduksjon basert på skogsvirke som er mest interessant, men også vind, sol, vann og biogass, kan være aktuelle energikilder.

Gårdsvarmeanlegg
Gårdsvarmeanlegg hos Bernt Otto Berg i Kvæfjord i Troms. Foto: Helge Molvig

Statsforvalterne i Nordland, Troms og Finnmark har innledet et samarbeid om et mobiliseringsprosjekt for å få til økt bioenergisatsing i nord. Målet er at landbruket skal ta i bruk mer grønn energi og for å nå dette skal det gjennomføre kurs, webinarer, fagdager og ellers tiltak som næringa etterspør.

I en spørreundersøkelse til bønder og skogeiere i Troms og Finnmark spurte vi hva som skal til for å få landbruket til å produsere mer grønn energi og hvilke tiltak de etterlyser for å komme i gang. Vi spurte også om hvilke energiformer de var mest interessert i å utnytte.

Nesten alle som svarte mener at økonomi er den viktigste utfordringen i bioenergiprosjekter. Høye investeringskostnader og lav lønnsomhet nevnes som viktige faktorer. Det koster mer å investere i fornybar energi i nord og prisene på alternativ energi er lavere her enn ellers i landet. Bedre tilskuddsordninger er derfor avgjørende for en positiv utvikling. Økonomisk og teknisk rådgivning, gårdsbesøk og fagdager trekkes fram som viktige tiltak.

Bøndene har også svart på hvilke typer fornybar energi de ønsker mer informasjon om og svarene fordelte seg slik, der 1 er størst interesse og 5 minst:

1

Biovarme fra skog/gårdsvarmeanlegg

2

Vindmøller på gårdsnivå

3

Solenergi

4

Småskala vannkraft

5

Biogass fra husdyrproduksjon

Teigbasert tilskudd prøves ut i utvalgte kommuner i Nord-Norge

I jordbruksoppgjøret i 2024 ble det vedtatt at det skulle prøves ut teigbaserte tilskudd i Nord-Norge. Formålet med tilskuddene er å forhindre gjengroing av areal og bidra til drift av krevende areal.

Skjermdump fra Kilden i Karasjok og viser søkbare arealer for teigbasert tilskudd
Skjermdump fra Kilden i Karasjok og viser søkbare arealer for teigbasert tilskudd.

Det er to ordninger som prøves ut i utvalgte kommuner i 2025:

  • Tilskudd til drift av små teiger – 34 søknader i Lavangen, Senja, Karlsøy og Karasjok
  • Tilskudd til drift av arealer som det ikke ble søkt tilskudd for i 2024 – 8 søknader i Gratangen, Dyrøy og Porsanger

I jordbruksoppgjøret i 2025 ble det vedtatt at prøveordningen skal fortsette i 2026.

Barnas skogdag – mange aktiviteter i Troms og Finnmark

Skogselskapet arrangerte i høst barnas skogdag over hele landet. I Troms og Finnmark ble det stor aktivitet, med skogdager i Pasvik, Vadsø, Lakselv, Alta og Nordreisa. Hos oss var Finnmarkseiendommen og Statskog medarrangør i alle kommunene.  

Barnas skogdag i Lakselv
Barnas skogdag i Lakselv Foto: Kate Persen
Kløyving av ved
Kløyving av ved var populært under barnas skogdag i Vadsø. Foto: Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Formålet med dagen var å gi et tilbud til barnefamilier der de kom ut i skogen for å være med på skogsti, bålkurs, hogging av ved og bygging av fuglekasser. Fokuset var på å lære om skog og skogbruk og hvilken fantastisk ressurs skogen er.

Bondens nettverk forebygger psykisk uhelse i landbruket

Bondens nettverk etableres nå flere steder i nord. Dette er en liste over aktører som bonden eller andre kan kontakte hvis de er bekymret for bondens situasjon og helse. Nettverket arbeider for å forebygge psykisk uhelse i landbruket, og fungerer som et sikkerhetsnett om en hendelse skulle oppstå og ramme en bonde.

Bondens nettverk er på plass i Bardu og Målselv, men flere kommuner er snart i mål med etablering. Kommunene ved landbrukskontoret og helsepersonell er sentrale i etablering av bondens nettverk. Det samme er HMS-rådgiverne i Norsk Landbruksrådgivning og Beredskapsavløserne til Norske Landbrukstjenester. Dyktige avløsere er kanskje det viktigste å få på plass raskt om kriser oppstår.

Faglagene i landbruket, NORTURA, TINE, Mattilsynet og veterinærer er andre som bidrar i arbeidet.

Sagbruks- og sorteringskurs i Nordreisa

I høst ble det arrangert kurs i drift av sagbruk og sortering av trelast på Tørrfoss sag i Nordreisa. Kurset var tilpasset de som driver eller ønsker å starte opp med småsagbruk i Troms og 11 deltakere møtte opp. På sagbruksdagen tok de for seg hele løypa fra råstoffet kommer inn på tomta til materialene stables for tørking. Trond Hjalte som driver Sæteråsen sag i Harstad var instruktør her. På dag to var temaet styrkesortering av trelasten. Denne delen var det Trond Kalstad, tidligere sjef for Otta sag og høvleri som sto for.

Kursholder på sagbrukskurs
Torgeir Hjalte til venstre var kursholder på sagbrukskurset Foto: Tor H. Sund

Kurset er et ledd i arbeidet med å øke sagbruksaktiviteten i Troms. Det har vært lav aktivitet innen treforedling i fylket, men både markedsforhold og økende skogressurs tilsier mer produksjon av lokal trelast.

Initiativet til kurset kom fra skogbrukssjefen i nord-Troms og Finnmark, Tor Håvard Sund. Norsk bygdesagforening var ansvarlig for gjennomføring. Statsforvalteren i Troms og Finnmark bidro med økonomisk støtte.