Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fylkesnytt fra Trøndelag 1/2020

Fylkesmannen i Trøndelag er ute med ny utgave av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om skogressurs i en grønn framtid.

Skogressursen i en grønn framtid

Klimakur 2030 viser at tiltak for å øke karbonopptaket i skogen er viktige for å oppfylle Norges klimaforpliktelser. Det er enkelt å øke karbonfangsten og skogproduksjonen i Trøndelag. Det krever imidlertid at det gjøres noen skikkelige grep. Dette betyr at både skogeiere, næringsorganisasjoner myndighetene må ta tak.

Skogbruket må intensiveres ved å øke bruken av foredlet frømateriale ytterligere, plante tettere, pleie skogen bedre og vente med hogst til skogen er utvokst. Videre må permanent avskoging, for å bruke skogarealene til andre formål, reduseres kraftig.

Landsskogtakseringa viser at stående volum i trønderske skoger øker. Omregnet til CO2 tilsvarer økningen om lag 3,3 millioner tonn CO2/år fra 2009 til 2017. Det totale klimagassutslippet i Trøndelag er til sammenligning om lag 3 mill tonn pr/år.

Årlig økning i karbonlageret vil ikke av seg selv fortsette inn i evigheten. Ifølge Landsskogtakseringa tyder det på at årlig tilvekst i trøndersk skog er i ferd med å avta. Volumet øker fortsatt, men ikke like raskt som før. Det årlige karbonopptaket i skog kan derfor ha passert sitt foreløpige maksimum.

Viktige forklaringer på dette er at store arealer avskoges for å brukes til andre formål og at mye skog hogges før den er utvokst. 

Rapporten Klimakur 2030 viser hvordan Norge kan kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor (transport, landbruk, bygg og avfall) med 50 prosent innen 2030.

For skog- og arealbrukssektoren er det i forbindelse med Klimakur 2030 utredet en rekke tiltak som kan bidra til å øke opptaket og redusere utslippene av klimagasser fremover. Etablering og pleie av skogen, valg av hogsttidspunkt, å redusere risiko for skader på skog og sikre tilgangen på biomasseressurser fra skogen er eksempler på tiltak i Klimakur 2030.

Mange av skogtiltakene i Klimakur 2030 er allerede til en viss grad igangsatt, men det er betydelig potensial for å øke og systematisere bruken av tiltakene.

Fylkesmannen i Trøndelag har i Regionalt skog- og klimaprogram 2019-2021 slått fast at:

  • Store arealer har manglende eller mangelfulle foryngelser
  • For mye skog hogges for tidlig
  • Ungskogpleieaktiviteten må økes for å skape mere robuste skoger når klimaet nå endres
  • Tap av skogareal til andre formål er for omfattende

Alt dette er forhold som gjør at karbonopptak, -lagring og virkesproduksjon i trøndersk skog vil bli lavere i årene framover, enn det kunne være. 

Ungskog langs Trondheimsfjorden.
Ungskog langs Trondheimsfjorden. Foto: Gaute Arnekleiv

Bærekraftig tilgang på råstoff fra skogen på kort og lang sikt er avgjørende for industrien i Trøndelag. Skognæringa i Trøndelag er en av fire nye «Arena Pro klynger» i Norge. Dette innebærer at skognæringa og andre skal finne nye kommersielle produkter basert på råstoff fra skogen. Dette skal gi et viktig bidrag i utviklingen av bioøkonomien og lede mot et mer bærekraftige samfunn.

Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har nylig gitt ut rapporten «Verdiskapingspotensial i nye anvendelser av massevirke og sidestrømmer, Rapport 33-2019». Hovedkonklusjonen i denne rapporten er at det kommer til å bli skapt nye produkter som gir lønnsomhet og ny industri i Norge, basert på skogressursene. Daglig leder for SØA har uttalt at det blir kamp om skogressursene fremover. Det vil ikke være nok til alle.

I Sverige utvides skogindustrikapasiteten betydelig på østkysten og svenskene ser på Norge som en viktig leverandør av tømmer. Mayr-Melnhof Karton i Follafoss gjør nå omfattende investeringer i fabrikken for å øke produksjonen betydelig.  Utviklingen av bioøkonomien ligger i startgropa og man erkjenner at kalkylene ikke går i hop ressursmessig. Ser vi konturene av en mangel på skogråstoff i Norden?  Mye tyder på at det kreves et krafttak for å øke virkestilgangen.

Kontaktperson: Tor Morten Solem, fylkesskogsjef [email protected] tlf. 73 19 92 83. 

Koronaviruset og sikker matproduksjon

Landbruket må fungere i krisetider, dette har vi fått merke nå i disse dager med Coronavirus-epidemi og de krisetiltak som følger med. Det er svært viktig å hindre spredning av Covid19. Samtidig er det også avgjørende å sikre samfunnskritiske funksjoner slik som landbruk og matforsyning.

Fylkesmannen i Trøndelag følger opp beredskapsarbeidet som følge av Coronaviruset. Dette gjelder også for landbruket. Vi har spesielt fulgt opp kontakten med kommunene, sentrale organisasjoner i landbruksnæringa i fylket, avløserlag og fòr industrien forteller landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Fylkesmannen har bedt kommunene lage kontinuitetsplaner ved redusert arbeidsstokk på 25% på viktige områder for landbrukskontorene innen lovsaker og tilskuddsaker.

Videre har vi bedt kommunene planlegge for å sikre at gårdbrukerne har tilgang veterinærvakt og følge opp kontakten med avløserlagene.

I Trøndelag er det 20 avløserlag. I tillegg er det et avløserlag i Møre og Romsdal som dekker opp Rindal og Halsa.  Under normale tilstander er det god dekning av avløsere i Trøndelag, men blir mange bønder og avløsere syke samtidig, så kan det bli knapphet på mannskap.  Det kan da bli behov for å rekruttere avløsere i en overgangsperiode for å avhjelpe situasjonen. En del avløserlag har  samarbeid med nabo-avløserlag nettopp for å sikre driften av laget i en krisesituasjon.

Vi opplever god respons på våre henvendelser, og at både kommuner og andre aktuelle aktører tar nødvendige grep for å trygge beredskapen, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.

Det er også god kontakt mellom landbruksmyndighetene og næringa på nasjonalt plan. Det arbeides med koordinering av viktige områder i egne arbeidsgrupper om veterinære spørsmål, utenlandsk arbeidskraft og om kommunikasjon.

Behov for arbeidskraft, særlig i grøntsektoren
Behovet for tilgang på arbeidskraft for grøntsektoren har kommet sterkt i fokus nå som vi nærmer oss våronn og vekstsesong. I Norge er denne sektoren helt avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

Frosta, en av de aller viktigste jordbrukskommunene i Trøndelag, ble tidlig rammet hardt av koronaviruset og var blant de første kommunene i landet som stengte skoler og barnehager, samt trafikk inn og ut av kommunen for å redusere smittespredning.

I denne kommunen står grøntsektoren står i en særstilling i Trøndelag og nasjonalt.  I 2019 ble det dyrket grønnsaker på friland på i overkant av 4000 da i Frosta kommune. Dette utgjør i underkant av 60 % av produksjonen i Trøndelag og 5,6 % av landets produksjon.    

Gulrotproduksjon på Frosta,
Gulrotproduksjon på Frosta, Foto: Gunhild Halvorsen

Vel 80 prosent av veksthusarealet til grøntproduksjon i Trøndelag ligger også på Frosta, noe som utgjør omtrent sju prosent av det samla veksthusarealet i landet. Potetproduksjonen på Frosta er som ellers i landet redusert. I 2019 utgjorde potetarealet 3 500 dekar av Frosta. Dette tilsvarer en firedel av produksjon i Trøndelag og tre prosent av landets produksjon.

Potetland på Frosta.
Potetland på Frosta. Fra naturens side har Frosta meget gode betingelser for jordbruksproduksjon. Jordsmonnet består i stor grad av tykke marine strandavsetninger av svært god kvalitet og noe morenejord. Beliggenheten på ei tunge i Trondheimsfjorden bidrar til at klimaet er gunstig for planteproduksjon.  Årsnedbøren er noe mindre enn gjennomsnittet for fylket, noe som krever vatningsanlegg for enkelte av produksjonene. Foto: Gunhild Halvorsen

For kommuner som Frosta vil det få store konsekvenser for produksjonen hvis det blir mangel på arbeidskraft i vekstsesongen som nå er rett rundt hjørnet. Vi håper og tror at de endringer regjeringen nå har innført, som gir utenlandske sesongarbeidstakere som er i Norge adgang til å søke om forlenget oppholdstillatelse, og at arbeidstakere fra EØS-land som skal påbegynne et arbeidsforhold i kritiske næringer mulighet til å reise inn til Norge, vil bidra til at grøntproduksjonen kan gå sin gang på Frosta, og i landet for øvrig, også i 2020.

Landbruksavdelingen er også kjent med at det er mange som har henvendt seg til NAV og uttrykt at de kan tenke seg å bidra med denne type arbeid. Ordning der dagpengemottakere som arbeider i landbruket bare trenger å føre halvparten av timene på meldekortet kan også bidra til å lette rekrutteringen av norsk arbeidskraft i denne næringa.

Koronaviruset har satt oss på harde prøver, og det har understreket betydningen av å ha trygg og sikker matproduksjon og forsyning. Fylkesmannens landbruksavdeling vil sammen med andre aktører bidra til nettopp det understreker landbruksdirektøren i Trøndelag, Tore Bjørkli.

Kontaktperson: Anstein Lyngstad
[email protected] tlf. 74168181.

Nye folkevalgte ønsker mer kunnskap om landbrukslovgivningen

Et tilbud til kommunene i Trøndelag
Det er svært mye å sette seg inn i for nye folkevalgte. Fylkesmannens landbruksavdeling tilbyr blant annet en introduksjon til landbrukslovgivningen for kommuner som ønsker det. Til nå har dette vært tema på samlinger på Steinkjer og i Rennebu før jul og i Åfjord etter jul. I Åfjord ble folkevalgte og landbruksforvaltning fra hele Fosen invitert med, så det ble en stor forsamling. Det kom mange spørsmål og innspill som grunnlag for gode diskusjoner på samlingene.

Enkelte kommuner har valgt å stå for opplegget selv ved hjelp av oversendt materiale fra oss. Planlagt samling i Namsos er satt på vent på grunn av korona-faren. I disse hjemmekontor-tider blir vi stadig bedre på bruk av digitale verktøy. Vi ser for oss alternative måter å nå ut på til alle kommunene i et stort fylke, slik at vi ikke alltid behøver være fysisk til stede på samlinger framover.

Jordvern
Landbruksavdelinga innledet om jordvern – om å ivareta dyrka og dyrkbar jord for at også framtidige generasjoner skal ha muligheten til å produsere mat.

Trøndelag er et viktig landbruksfylke, men «en versting» når det gjelder omdisponering av dyrka jord.

De folkevalgte i kommunene har gode muligheter for å ivareta jordvernet og fikk mange tips fra landbruksavdelinga:

  • Ta plangrep i kommuneplanens arealdel
  • Planlegg ut fra reelt behov
  • Fortett, transformer, omform
  • Utvikle byen/tettstedet innover
  • Sikre klare og langsiktige grenser
  • Vurder alternativer til jordbruksareal
  • Unngå dispensasjoner som undergraver plangrepet

Landbrukslovgivningen
De folkevalgte fikk høre at landbrukets ressursgrunnlag er så viktig at vi har egen lovgivning som styrer bruken av det: jordloven og konsesjonsloven. Kommunens oppgaver knyttet til disse lovene er saksbehandling i første instans, forberede eventuelle klager til Fylkesmannen og veiledning. Det kommunale selvstyret skal respekteres, men skjønnet må utøves innenfor nasjonale rammer. Det er viktig at de folkevalgte er godt kjent med disse rammene. Det er et komplisert regelverk. Ved hjelp av mange eksempler fra kommunen eller regionen, virket det likevel som budskapet om tema som omdisponering, deling, dispensasjon, drifts- og miljømessige ulemper, bosettingshensyn, bo- og driveplikt, konsesjonspris, eierform m.m.  nådde frem.

Kontaktperson: Laila Marie Sorte 
[email protected] tlf. 73199287.

Regionmøter i kommunedialogen

I flere år har Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Trøndelag arrangert møter med kommunenes landbrukskontor. Møtene er viktige tiltak innenfor kompetansesenter-rollen landbruksavdelingen har overfor kommunene.

Trøndelag har i dag 38 kommuner. I forbindelse med regionmøtene har vi delt kommunene i fire regioner. Hver vår og hver høst kjøres det fire møter med likt program i de fire regionene. I tillegg arrangerer vi en felles to-dagers-samling i mai-juni som vi kaller BU- og miljøsamling.

Møtene er ikke felles for jord og skog. Felles møter ville ført til at for stor del av møtet ville ha handlet om saker som deltakerne ikke har arbeidsoppgaver knyttet til. Det arrangeres og regionmøter møter med skogfaglige tema, men i denne omgang omtales regionmøtene for jordbruk, areal og næringsutvikling.

Å legge til rette for at kommunenes landbruksforvaltning kan møtes regionvis for har vist seg å være et effektivt tiltak for informasjons- og erfaringsutveksling. Møtene har god oppslutning. De ansatte i landbruksforvaltningen prioriterer å delta, både de som jobber alene i sine kommuner og de som har kolleger på landbrukskontorene med flere ansatte.

Ved å dele fylket i regioner får vi et passelig antall deltakere pr møte, som igjen fører til bra deltakeraktivitet og gode faglige diskusjoner.

Programpostene på regionmøtene gjenspeiler arbeidsoppgavene i kommunene. Programpostene kan være Regionalt Miljøprogram, SMIL, avlingsskader, jordvern og lovforvaltning, nydyrking og husdyrkonsesjoner m.m. Møtene er en arena for dialog om arbeidsoppgavene som bidrar til økt kunnskap og god kvalitet på kommunal saksbehandling. Næringsutvikling og mobiliseringsarbeid er også fast programpost. Dette er ikke lovpålagte oppgaver, men mange landbrukskontor tar tak og bidrar godt i dette arbeidet.  Regionmøtene kan både inspirere og avdekke behov for mer innsats.

Både Innovasjon Norge og Trøndelag fylkeskommune har faste programposter som gir kommunene innsikt og mulighet til innspill på bruk av investerings- og regionale utviklingsmidler.

På BU- og miljøsamlingen legges det stor vekt på befaringer.

Fra BU- og miljøsamlingen i 2019.
Fra BU- og miljøsamlingen i 2019. Kari Kolle fra LA i samtale med en av munkene i Munkeby Mariakloster i Levanger kommune. Klosteret produserer oster som er svært populære. Foto: Siri Bruem

Kontaktperson: Siri Ingeborg Bruem
[email protected] tlf. 74168205.

Status lokalmat Trøndelag: Mer mangfold og flere produsenter

Det har blitt mange flere lokalmatprodusenter med egne råvarer de siste årene. Reko-ringene, som en ny og viktig markedskanal for direktesalg, kan være noe av årsaken til at antall produsenter øker. Rundt regnet har regionen ca. 300 lokale matprodusenter.  

Fylkesmannens rolle er å jobbe med mobilisering og utvikling innen nye næringer. Viktige samarbeidspartnere på lokalmatområdet er kompetansenettverket for lokalmat og kommunalt næringsapparat. Det er gjennom mange år bl.a. gjennomført lokale inspirasjonssamlinger ut fra en mal som utviklet sammen med dem. Deltagerne følges opp ut de behov de måtte ha. Hver produsent trenger bidrag fra mange samarbeidspartnere i sitt utviklingsarbeid. Men uansett, hver bedrift må bygges opp på sterk matfaglig kompetanse og trygg matproduksjon er for å lykkes.

Mathåndverk.no
Kompetansenettverket Midt er et av fem kompetansenavene i Norge med stor nærhet til mange produsenter. Dermed har de god innsikt i de ulike problemstillingene som produsentene møter. God dialog med målgruppa betyr mye i utformingen av et variert og fleksibelt kompetansetilbud. Samarbeidet mellom de fem regionale nettverkene blir stadig sterkere. Det bidrar også til at bedrifter med ambisjoner i hele landet får fleksible og likeverdige tjenester. For bedre å synliggjøre sine tilbud har de fem kompetansenettverkene etablert felles nettportal for å vise sine kompetansetilbudet på et nettsted.

Nettverket gir også ut fagbladet «Mathåndverk», med fagartikler, fagtilbud og småartikler. Mathåndverk nummer 3 kommer ut i løpet av våren 2020. De digitale utgavene 2018 og 2016 ligger også på dette nettstedet.

Smaksshow under Mat på Mære
Smaksshow under Mat på Mære – opplæring i metode for å kjenne hvilke smaker et produkt inneholder – stor deltagelse og stort engasjement. Foto: Thomas Jergel, Camerat

Matnavet Midt
Årsrapporten for 2019 fra Kompetansenettverket for lokalmat Midt kom nylig ut. 

Beth Tronstad, daglig leder i Matnavet på Mære kommenterer følgende: «For å være konkurransedyktig ser vi at de mindre produsentene også må kunne håndtere omstillinger og tenke nytt. Kunnskap om produktutvikling, nye anvendelsesmåter og beslekta mangfold får stadig mer oppmerksomhet». 

Kompetansenettverket tilbyr ei allsidig og fleksibel verktøykasse gjennom kurstilbud, besøksordning, fagnettverk, grunnmoduler, temadager og nettverkssamlinger, samt «åpne» telefonlinjer.

Kompetansenettverket Midt er også godt synlig gjennom nettsiden www.matnavet.no og på Facebook. Se: @matnavet.

2019 har vært fylt med stor aktivitet i Kompetansenettverket for lokalmat Midt. (Trøndelag og Møre og Romsdal). Trøndelag og Møre og Romsdal er en sterk mat- og landbruksregion med både store og små aktører og allsidig næringsvirksomhet. Regionen har omtrent 300 lokale matprodusenter. I løpet av året deltok omtrent 450 personer i nettverkets kompetansetilbud og det ble gjennomført dirkete faglig oppfølging av 48 bedrifter innen besøksordning.

Så har regionen også hatt god oppfølging av Matmerk i 2019. Seks produkter fra denne regionen fikk da tildelt Spesialitet-merke. Totalt har regionen nå 70 produkter med Spesialitetsmerke. Siv Beate Eggen fra Snåsa (i regi Norsk seterkultur) har vært en bidragsyter til at Setersmør fikk Beskyttet betegnelse tradisjonelt særpreg i 2019 (gjelder for flere regioner). Trøndelag har dermed totalt seks produkter med Beskyttede Betegnelser.

Ysterkurs under Mat på Mære,
Ysterkurs under Mat på Mære, fokus på detaljer for å få til et godt produkt.  Foto: Steinar Johansen

Kontaktperson: Kari Kolle
[email protected] tlf. 74168210. 

Velg melk

Støtte til rådgiving for de små og mellomstore brukene er et av tiltakene i prosjektet Velg Melk.

Alle melkeprodusenter og gårdsbruk er ulike, og det er ulike tanker og ønsker for framtida. Uansett om det tenkes utvikling, avvikling eller noe helt annet, er det viktig at gårdbrukeren sin beslutning er basert på et godt grunnlag. For å bidra til bedre beslutningsgrunnlag på det enkelte bruk, ønsker prosjektet Velg Melk å støtte rådgiving for de små og mellomstore produsentene.

Produsenten kan velge fritt hvilke rådgivere han eller hun vil bruke for å få et godt grunnlag til å ta egne valg knyttet til framtida.

For de som ikke har mer enn 30 kyr, eller har båsfjøs, ønsker vi å støtte denne rådgivingen med inntil 50 prosent av betalbare kostnader, maksimalt begrenset til kroner 7 500 i støtte. Støtten utbetales etterskuddsvis. Rådgivingen må skje i tidsrommet 1. mars 2020 til 30. juni 2021.

Inspirasjonsmøter
Prosjektet hadde planlagt ti inspirasjonsmøter i Trøndelag. Vi rakk å gjennomføre tre før det ble stopp på grunn av koronatiltakene.

På inspirasjonsmøtene som er gjennomført har det vært snakket mye om mulighetene for å fortsette med melkeproduksjon selv om man er «liten». Utvidelse av produksjonen er ikke en forutsetning for å oppgradere eller investere i driftsapparatet. Økt produksjon og flere dyr, fører som regel til følgekostnader i mer jord, maskiner, arbeidstid osv. Derfor kan det være greit å ta utgangspunkt i dagens produksjon. En mindre produksjon gir kanskje større muligheter til å drive med mangesysleri, man kan ha flere ben å stå på i tillegg til melkeproduksjon.

De sju resterende møtene håper vi å få gjennomført til høsten. Uansett om du har vært på møte eller ikke, er du velkommen til å bli med på neste steg med rådgiving.

Det er Fylkesmannen i Trøndelag som står bak prosjektet. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med TINE, Norsk Landbruksrådgiving og Innovasjon Norge. Trøndelag Fylkeskommune bidrar med finansiering. I tillegg samarbeides det med bondelaget, bonde- og småbrukerlagene i Trøndelag samt kommunene. Prosjektet vil arbeide for å ivareta sysselsettingen og næringsaktiviteten på de små og mellomstore melkebruka. På den måten ønsker vi også å sikre utnyttelsen av ressursgrunnlaget på brukene.

Vi vil at det skal satses på melkeproduksjon i Trøndelag.

Fra første møte i Holtålen.
Fra første møte i Holtålen. Fra venstre Siri Langmo (NLR), Gunnar Nossum (TINE), Ken Morten Brørs (TINE), Sissel Langørgen (gårdbruker), Johan Helge Sandberg (Innovasjon Norge), Jan Henrik Moen (NLR), Berit B Østbyhaug (landbrukskontoret for Holtålen og Røros kommuner) og Pål Martin Daling (Fylkesmannen og prosjektleder). Foto: Johan Sandberg
Velg Melk.

Kontaktperson: Pål Martin Daling
[email protected] tlf. 73199258.

Til toppen