Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 1/2026

• Oppstart av markedshagekurs for voksne på Melsom videregående skole

• God gjennomføring av vannmiljøtiltak

• Ny sortsrettleiar for økologisk eple- og pæreproduksjon

• Ny digital løsning for administrasjon av brukertilganger

• Stort oppmøte på fagdag om naturtyper

• Inspeksjon av bruene i skogsbilveinettet i Telemark og Vestfold

Oppstart av markedshagekurs for voksne på Melsom videregående skole

Vinteren/våren 2026 arrangerer Melsom et samlingsbasert kurs for de som vil dyrke grønnsaker for salg – i liten skala og med bærekraft i fokus. Kurset går over 5 helgesamlinger og er lagt opp med besøk hos erfarne dyrkere i tillegg til teoriundervisning på skolen.

Kurset skal rekruttere nye dyrkere og styrke kompetansen hos produsenter som ønsker å satse på småskala grøntproduksjon til det lokale markedet. En markedshage kjennetegnes av intensiv og variert produksjon av grønnsaker, frukt og bær på små arealer – gjerne med direkte salg til forbruker gjennom Bondens Marked, REKO-ring, gårdsutsalg eller restauranter.

Studieheftet beskriver det slik: «Gjennom kurset lærer du ikke bare hvordan du produserer grønnsaker, frukt og bær av høy kvalitet, men også hvordan du planlegger, markedsfører og selger produktene dine. Det legges samtidig vekt på viktige temaer som beredskap, jordvern og bærekraftig ressursforvaltning.»

Melsom videregående skole vil også etablere en testhage, i samarbeid med AHT (Arbeids- og hverdagslivstrening), som brukes som praktisk læringsarena. Ved bestått kurs utstedes kompetansebevis i grønnsaksdyrking, som dokumenterer kvalifikasjoner innen småskala produksjon og markedshagedyrking.

Kurset er utarbeidet av og gjennomføres i regi av Melsom videregående skole, i samarbeid med Vestfold fylkeskommune og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Første samling var 10. og 11. januar 2026. 
Det er ønskelig å tilby markedshagekurs fremover og også justere tidspunkt for gjennomføring av kurs. Vi vil bruke dette kurset til å få tilbakemeldinger på kursopplegget. Vi ser frem til oppstart og å møte de nye deltakerne.

Kontaktperson: 
Kari Mette Holm, tlf. 33372367, (kari.mette.holm@statsforvalteren.no)

God gjennomføring av vannmiljøtiltak

Vestfold og nedre Telemark har mange jordbrukspåvirka innsjøer og elver for dårlig miljøtilstand. Miljøtilstanden i Oslofjorden er bekymringsfull. Vannforskriften setter mål om at alt vann – innsjøer, elver/bekker og kystvann - skal oppnå god miljøtilstand innen 2027 eller 2033. Det er politiske mål om å øke matproduksjon, samtidig som avrenningen til vassdragene skal reduseres. 

Bøndene i Vestfold og Telemark jobber godt, og tilpasser seg nye krav for produksjon. I januar 2025 ble regionale miljøkrav i jordbruket innført i Vestfold og deler av Telemark. Kravene er rettet mot arealer der det dyrkes korn og tilsvarende vekster, og arealer med radkulturer (grønnsaker og poteter). Gjennomføringsgrad av vannmiljøtiltak var allerede god før innføring av kravene, men har økt ytterlige etter innføring av kravene. 
Gårdbrukere i Vestfold og Telemark er spesielt gode i å så høstkorn og høstoljevekster direkte, istedenfor å pløye for såingen. I tillegg til den direktesådde høstvekster er åkerarealet som er tilsådd med fangvekster økende år etter år, og ligger nå på et ganske høyt nivå. Noe å være stolt av!   

Kontaktperson: 
Everdien van Weeghel, tlf. 33371052, (everdien.vanweeghel@statsforvalteren.no)

Ny sortsrettleiar for økologisk eple- og pæreproduksjon

Sogn Jord- og Hagebruksskole (SJH) i Aurland etablerer tre ulike dyrkingssystem for økologisk epleproduksjon. Målet er å teste løysingar som passar for sal direkte frå gard til lokalmarknad, og å bidra til auka produksjon av økologisk frukt til foredling og lokalmat.

Som del av dette arbeidet har fruktforedlarane Dag Røen og Stein Harald Hjeltnes ved Njøs frukt og bærsenter utarbeidd ein ny sortsrettleiar for økologisk eple- og pæreproduksjon. Rettleiaren skal vere ei støtte i dei nye dyrkingssystema og er tilgjengeleg for nedlasting på Statsforvaltaren sine nettsider.

Ved SJH pågår det òg eit prosjekt der elevane lærer å produsere eigne frukttre ved å pode virusfrie grunnstammer. Prosjektet skal vidareføre podingskompetanse og styrkje tilgangen på friskt plantemateriale i Noreg.
Satsinga skjer i samarbeid med Statsforvaltaren i Vestland og Statsforvaltaren i Vestfold og Telemark, og er støtta av Landbruksdirektoratet sine nasjonale utviklingsmidlar.

Kontaktperson: 
Martin Dalen, tlf. 33371140, (martin.dalen@statsforvalteren.no)

Ny digital løsning for administrasjon av brukertilganger

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har, i samarbeid med Statsforvalterens fellestjenester (STAF), utviklet et digitalt skjema for tildeling, endring og sletting av brukertilganger i Landbruksdirektoratets fagsystemer.

Den digitale løsningen gjør det enklere for kommuner og statsforvaltere å be om korrekt brukertilgang, samtidig som risikoen for feil tildeling reduseres. Løsningen gir bedre og mer systematisk dokumentasjon, effektiviserer journalføring og saksbehandling, og forenkler oppfølging av midlertidige tilganger slik at disse blir fjernet når de ikke lenger er nødvendige.

Skjemaet kan brukes av alle statsforvaltere og kommuner i hele landet, og finnes i Altinn under Skjemaoversikt → Statsforvalteren.

Kontaktperson: 
Unni-Lill Dørum, tlf. 33371203, (unni-lill.dorum@statsforvalteren.no)
Sanela Jacobsen, tlf. 33371104, (sanela.jacobsen@statsforvalteren.no)

Stort oppmøte på fagdag om naturtyper

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark arrangerte i 2025 fagdag om naturtyper for kommunal skogbruksforvaltning, skogbruksledere, skogbiologer og store skogeiere. Nærmere 60 deltakere stilte. Holmestrand kommune, Universitetet i Oslo og Statsforvalterens miljøavdeling bidro meg faglig innhold. 

Bakgrunnen for samlingen var den omfattende naturtypekartleggingen i våre fylker og behovet for økt kompetanse. Det kommer årlig inn mange nye figurer med naturtyper i kartet, og det kan være krevende for skogeiere, næring og forvaltning å vite hvordan det aktive skogbruket skal forholde seg til disse.

Samlingen fant sted i Holmestrand kommune, hvor nye naturtyperegistreringer ble lagt inn i kartet kort tid etter at nye skogbruksplaner ble levert til skogeierne. I deler av kommunen mistet dermed skogbruksplanene sitt stempel med «oppdatert miljøinformasjon» allerede etter få måneder. Kine Fliflet, leder av landbrukskontoret i Holmestrand, innledet dagen med å orientere disse utfordringene. 
Rune Halvorsen fra Universitetet i Oslo holdt innlegg om NiN-metoden for naturtypekartlegging i Norge. Han forklarte hvordan metoden er bygd opp som en objektiv kartleggingsmetode uten verdisetting av arealene. Videre forklarte Halvorsen hvordan både Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet har tilpasset metoden til sine formål med verdisetting arealene, og dermed fjernet seg noe fra den opprinnelige kartleggingsmetoden.

Trond Erik Silsand fra miljøavdelingen hos Statsforvalteren orienterte om oppdraget fra Miljødirektoratet, utvalg av kartleggingsområder, informasjon til grunneier og håndtering av feil i naturtyperegistreringene. Forsamlingen ga innspill om at det er viktig at naturtyper holdes oppdaterte med nødvendige endringer i Naturbase.

Det er et tydelig ønske fra skogbruksforvaltningen og skogeierorganisasjonene at grunneiere må involveres bedre i prosessen, før naturtypekartlegginger publiseres i kart. Det kan redusere feil, gi bedre kunnskap om og forvaltning av arealet og gi skogeier bedre oversikt over miljøverdiene på egen eiendom.

Hovedkonklusjonen er at felles fagdager i skogen er svært nyttige for å dele og få innsikt i hverandres kunnskap. Samarbeid mellom ulike aktører er avgjørende for god forvaltning av skog og natur, og det beste grunnlaget for godt samarbeid, er å bruke tid sammen ute.

Kontaktperson: 
Ingrid Knotten Haugberg, tlf. 33371115, (ingrid.knotten.haugberg@statsforvalteren.no)

Inspeksjon av bruene i skogsbilveinettet i Telemark og Vestfold

Etter åtte år og fire delprosjekter, ble bruprosjektet i Telemark og Vestfold fullført i 2025. Nå er alle bruer i skogsbilveinettet i de to fylkene inspisert. Rapportene har blitt formidlet til veieierne fortløpende.
Skogsbilveinettet i Telemark og Vestfold har 927 bruer, de eldste fra 1930-tallet. Mange av bruene er slitt etter påvirkning fra bruk, vær og vann. For å bidra til å hindre forfall, redusere risiko for ulykker og stimulere til nødvendig vedlikehold, ombygging eller utskifting, satte Fylkesmannen i Telemark i gang et prosjekt i samarbeid med kommune i 2018. Prosjektet ble videreført av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, og kommunene i Vestfold ble inkludert.

Bruprosjektet har gått ut på at alle bruene i skogsbilveinettet har hatt hovedinspeksjon etter retningslinjer fra Statens vegvesen og Skogkurs. Inspeksjonsarbeidet ble satt ut på anbud og ble gjennomført av konsulentfirmaet SafeControl Engineering. På forhånd gjorde kommunene og veiplanlegger et arbeid med å skaffe oversikt over og kartfeste bruene.
Prosjektet har vært delt i fire regioner, Telemark sør, Øst-Telemark, Vest-Telemark og Vestfold. Prosjektet er finansiert med fylkesvise rentemidler av skogfondet, midler til regionale tilretteleggingstiltak fra fylkeskommunene og tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

Rapportene fra inspeksjonene gir informasjon om tilstand på bruene og eventuelle skader, skadeårsaker og konsekvenser av skadene. Skadene er gradert etter en skala fra 1 til 4, som indikerer hvor alvorlig skaden er og hvor raskt den bør utbedres. Rapportene inneholder anbefalte og nødvendige tiltak og angir innenfor hvilken tidsramme tiltakene må eller bør utføres. Rapportene gir også estimert kostnad for anbefalte tiltak. For omfattende skader, blir det anbefalt spesialinspeksjon for nærmere vurdering av bæreevne, skadeomfang, tiltak og kostnad.

På 27 bruer ble det funnet kritiske skader, og bare 9 bruer fikk ingen anmerkninger. De mest vanlige feilene er manglende vedlikehold, undergraving av brukar, rust på stålbjelker, råte i brudekket, groing av trær/annen vegetasjon, sprekker i betongen, rust på armeringen og manglende eller skadet rekkverk.

Under og etter gjennomføringen av bruprosjektet har ombygging og utskifting av bruer økt i omfang, og vi går ut fra at denne økningen vil fortsette framover, etter hvert som de ulike veilagene får planlagt og finansiert tiltak.

Mer detaljert statistikk og informasjon om prosjektet, beskrivelse av hvilke feil som er mest alvorlige for trafikksikkerheten og gode råd om hva det er viktig å være oppmerksom på vil bli publisert i en nyhetssak om prosjektet på vår nettside. 

Kontaktperson: 
Per Kristoffersen, tlf. 33371051, (per.kristoffersen@statsforvalteren.no)