"Skuld’ Torsken os feyle, hvad havde vi da?"

«Barmhiertige Fader oplade din Hand,
Velsigne os fattige Folk her i Land
Med dine Velsignelser søde!
Skuld’ Torsken os feyle, hvad havde vi da?
Hvad skulle vi føre til Bergen herfra?
Da seyled’ vist Jægterne tomme».

Ja, kjære alle sammen, i dag av alle dager er det helt på sin plass for en kultur- og likestillingsminister å hente frem noen berømte linjer fra selveste «Nordlands Trompet», synes jeg.

Petter Dass’ storslåtte hyllest til Nordland, til menneskene og naturen her, og til skreien, ikke minst, «nordmannens krone» - det høver seg absolutt når grunnsteinen til landsdelens og hele landets nye stolthet Skrei skal legges ned!

Og skreien – den fortjener så definitivt en levende, samlende og staselig arena som Skrei skal bli her, med det spektakulære nybygget som et varmt hjerte i det hele.

For ja – som Dass spør – uten denne torsken, «hvad havde vi da»?

Eller - vi kan gå enda lenger, mye lenger:

Hva slags Norge, hva slags samfunn, ville vi i det hele tatt hatt?

Ja, hva slags folk ville vi vært - uten skreien og lofotfisket?

Det er klart at torsk, som var vår viktigste eksportvare gjennom flere hundre år, har hatt enorm historisk betydning – økonomisk og kulturelt – ikke bare her i nord, men også nasjonalt.

Jeg som er fra Bergen, for eksempel, jeg føler meg også i høyeste grad knyttet til fisken fra nord!

Ja, man kan absolutt argumentere for at den har preget livsanskuelsen også hos oss.

Handelen med tørrfisk og tømmer og den tette kontakten med verden - det er jo dette vi bergensere liker å legge til grunn for vår kontinentale, naturlig ekstroverte, gemyttlige natur og selvtillit…

Jeg vet andre velger å bruke helt andre adjektiv og uttrykk…!

Det er noen som har skrevet en sang om en by der det er vått og kaldt og breiflabb overalt, men uansett….! 

Poenget er at skreien har vært med på å forme nasjonen vår, på en rekke måter, skape velstand, livskraftige samfunn langs kysten. Lys i husan.

Fortsatt er fisket en av våre viktigste næringsveier.

Det er en del av levesett og identitet, av hvem vi er.

Her oppe, selvsagt, aller mest.

Dere – og vi – har mye å være stolte av!

*

All denne kunnskapen og historien – det er det ingen som er så gode til å formidle og levendegjøre som dere her ved Museum Nord!

Deres avdelinger; Lofotmuseet, Galleri Espolin og Lofotakvariet, gjør på hvert sitt vis en fremragende jobb med å løfte denne kulturarven og kulturen frem for oss og nye generasjoner.

Slik sett føles det på alle måter veldig riktig og viktig at vi nå står her og ser konturene av det som vil bli en samlet, sprek og ambisiøs nasjonal arena for forskning, formidling og opplevelser – en tydelig og sterk stemme her i nord!

Dere har jo så mye godt å spille på!

Jeg har vært her og besøkt Storvågan tidligere, og jeg husker jeg tenkte at bare i området her kan man lett tilbringe flere dager, for det er så mye å få med seg, og dere byr på så fine opplevelser for store og små!

Og så er det jo en helt særegen god stemning her, da!

Dere vet hvordan man skal få folk til å føle seg velkomne!

Selv er jeg veldig glad i historie, så jeg har hatt stor glede av å se tuftene og høre om gamle Vågar, som jo lå akkurat her.

Det er jo så spennende å forsøke å se fortiden for oss: Hvordan så det ut her, i middelalderen, da dette var et mektig, travelt handelssenter, et av landets viktigste?

Og menneskene her - hva var de opptatt av, hvordan levde de…

Hvem var vi? Hvem er vi?

Her i Storvågan vekker dere denne undringen – og tar oss med inn i kunnskapen.  

Ja, bare tenk, snart vet alle som har vært her hva en Otolitt er!

Jeg visste det ikke, men nå kan jeg legge ut om dette høyst fascinerende lille kalklegemet – skreiens navigasjonshjelper og ferdskriver.

Jeg har til og med sett bilder fra Havforskingsinstituttet, der det sitter erfarne otolittlesere på rekke og rad og leser av så mange som 100.000 slike øresteiner i året!

Tenk så mye info om fisken, som sitter i den lille «øresteinen»…!

Bedre inspirasjon kunne ikke vært funnet til nybygget her!

Lag på lag med nyttig kunnskap vi kan lese av – rett fra skreien. Det er perfekt!

Ganske sikkert: Denne arenaen blir er en berikelse – for alle som kommer hit, for alle i landet – og alle som skal komme etter oss.

Ja, jeg elsker å tenke på at akkurat her, på denne historiske grunnen, så vil det fortsette å være yrende fullt av liv.  Mennesker fra hele Norge, ja hele verden, vil fortsette å komme – til Storvågan – til Lofoten – til Nordland.

Historien her fortsetter.

Snart - som storslåtte «Skrei opplevelsessenter».

Dette er et prosjekt dere med rette kan være stolte av, Nordland!

Det er en stor ære for meg å få legge ned grunnsteinen til Otolitten.

Takk.