President,                                                                           *Sjekkes mot fremføring

Først vil jeg takke Stortinget for å sette av tid til en gjennomgang av den handelspolitiske situasjonen.

Ansvaret for handelspolitikken er delt mellom utenriksministeren og meg, og påvirker flere departementer. Jeg holder denne redegjørelsen på vegne av regjeringen.

Det er urolige tider. Sikkerhetspolitikk, energipolitikk og handelspolitikk veves stadig tettere sammen, noe vi også har sett tydelig de siste ukene.

Prinsippene for internasjonal handel er i rask og uforutsigbar utvikling.

Dette er krevende for mange norske bedrifter.

Og det gjør det viktigere enn noen gang å stå opp for norsk næringslivs interesser og styrke samarbeidet med våre handelspartnere.

Norge er en åpen økonomi, og vi er avhengig av internasjonal handel for å sikre vår velferd, verdiskaping og økonomiske utvikling.

Handel er viktig for norsk næringsliv, norske arbeidsplasser, små og store lokalsamfunn, ja – for norsk økonomi i sin helhet.

Om lag 640 000 norske arbeidsplasser er knyttet til eksport.

Det er om lag hver femte jobb i Norge og 30 000 flere enn for bare to år siden.

I fjor tilsvarte verdien av utenrikshandelen 80 prosent av norsk verdiskaping. 

Andelen har vokst betydelig de siste årene. For bare ti år siden lå utenrikshandelen på under 70 prosent av verdiskapingen.

Utviklingen gjenspeiler at norsk eksport har utviklet seg de siste årene, på tross av uro internasjonalt. 

Norske bedrifter bidrar med produkter og løsninger som verden etterspør. Ikke minst til teknologi og løsninger som er viktige i et lavutslippssamfunn.

En rekke kjente norske industrivirksomheter, som Hydro, Yara, og Kongsberg, eksporterer nesten alt de produserer – for eksempel aluminium til bilindustri i Tyskland og kunstgjødsel til bønder over hele verden.

På en liten landevei på Sørlandet går lastebillass inn til fabrikken til GE Healthcare på Lindesnes med jod fra Chile, og kjører ut igjen med svært avanserte røntgenkontrastmidler.

GE Healthcare produserer innsatsfaktor til kontrastvæske som brukes i behandlingen av millioner av pasienter over hele verden, hver eneste dag – faktisk til fire pasienter hvert sekund.

Jotun er i dag en av verdens ledende produsenter av maling og pulverlakk.

Fra Jotuns hovedkontor i Sandefjord ledes omkring 40 produksjonsanlegg i forskjellige land og forhandlere i mer enn 100 land.

Og Jotun blir faktisk 100 år i år. Gratulerer til en vital, global jubilant!

Men det er ikke bare varer vi eksporterer. Reiseliv er Norges femte største eksportnæring, noe vi har lett for å glemme fordi omsetningen skjer på «hjemmebane».

I 2025 har det vært satt overnattingsrekorder måned etter måned, og veksten er først og fremst drevet av gjester fra utlandet.

«Hurtigruten» er kanskje det mest kjente reiselivsprodukt internasjonalt, men jeg har selv nylig møtt både Northern Norway Travel i Tromsø, Trasti og Trine i Alta og Skistar i Trysil. De leverer også reiselivsprodukter som er etterspurt i utenlandet.

Eksportarbeidsplassene finnes over hele landet, fra små industrikommuner på Vestlandet til kystsamfunn som lever av sjømathandel og ikke minst i reiselivsnæringen, der små og store bedrifter bidrar til verdiskaping og aktivitet i hele landet.

Flere av de mest eksportintensive kommunene er også noen av de minst sentrale kommunene i Norge, som Årdal, Leka, Flatanger og Eidfjord.

De har hjørnesteinsbedrifter som er helt avhengig av å kunne selge produkter og importere viktige innsatsfaktorer fra utlandet.

Samtidig vet vi at eksport også er viktig for de største byene. Oslo, Bergen, Stavanger og Bærum var kommunene med høyest eksport i 2024. 

Med andre ord: når den handelspolitiske situasjonen endres, påvirker det bedrifter og ansatte over hele landet.

Ja, det påvirker oss alle sammen.

*

President,

For regjeringen er det en hovedoppgave å ivareta Norge og norsk næringslivs sine interesser i et nytt handelspolitisk landskap. Vi arbeider langs ulike spor:

  1. Ivaretar norske interesser i møte med økte tollsatser og handelshindringer.
  2. Står opp for det regelbaserte handelssystemet. Styrker samarbeidet med våre nærmeste handelspartnere og jobber frem nye avtaler.
  3. Reduserer importavhengigheter og styrker vår økonomiske sikkerhet.
  4. Arbeider for å styrke norsk næringslivs konkurranseevne og økonomisk sikkerhet i en urolig tid.

Jeg vil i det videre redegjøre nærmere for hvordan regjeringen jobber på disse områdene.

Konkurransekraften må styrkes samtidig som innovasjonstakten skal økes og grønn omstilling gjennomføres.

Vi står overfor store og økende klima- og miljøutfordringer.

Klima- og miljøendringene utgjør en sikkerhetsrisiko som påvirker ressurstilgang, velferd og regimestabilitet globalt.

Handelspolitikken må derfor også ivareta klima- og miljøhensyn og bidra til omstilling.

*

President,

La meg først si litt mer om utfordringsbildet.

Norge er en markedsbasert økonomi som i alle år har fulgt spillereglene for internasjonal handel.

Samtidig anerkjenner vi at disse spillereglene ikke alltid har vært tilstrekkelig til å sikre rettferdig konkurranse globalt.

Kina har bygd opp produksjonskapasitet, som på flere områder overgår etterspørselen på verdensmarkedet.

Det har gitt Kina markedsdominans og har over tid bidratt til fallende globale priser som utfordrer den markedsbaserte industrien i Europa og USA. 

Kinas handelsoverskudd nådde i desember i fjor over tusen milliarder dollar. Det høyeste noen gang.

En slik ubalanse i verdenshandelen er utfordrende og har skapt reaksjoner blant flere av verdens ledere.

Når USA treffer tiltak mot kinesisk import for å redusere utfordringene for sin egen industri, må Kina finne avsetning på andre markeder. Som vi har sett, har dette ført til betydelig press på Europa.

I løpet av de senere år er det mange eksempler på at land har utnyttet importavhengigheter for å presse frem fordeler for seg selv.

I 2025 varslet Kina nye restriksjoner på eksport av enkelte sjeldne jordarter og materialer til fremstilling av elektronikk, magneter og batterier.

Kina står for over 90 prosent av verdens produksjon av bearbeidede sjeldne jordarter og magneter laget av dem. Disse grunnstoffene er avgjørende i alt fra elbiler og vindturbiner til flymotorer og radarer.

Tiltakene ble delvis ansett som en respons på USAs utvidelse av eksportrestriksjoner og toll mot Kina, men må også ses i lys av en voksende global handelskonflikt.

Etter toppmøtet mellom president Xi og president Trump i oktober 2025 utsatte Kina sine tiltak, og Trump nedskalerte de amerikanske handelsrestriksjonene mot Kina.

Dette er et eksempel på at sårbarheter i globale verdikjeder utnyttes i rivaliseringen mellom stormaktene. 

De annonserte kinesiske eksportrestriksjonene i fjor hadde ikke bare vært negative for industrien i USA, men også for industrien i Europa, for eksempel bilindustrien.

Veldig mange norske industribedrifter har europeisk industri som viktigste kunde. Slike tiltak fører derfor til negative ringvirkninger i Norge.

Forstyrrelser i globale forsyningskjeder kan slå spesielt negativt ut for et land med en åpen økonomi som Norge.

På samme måte som resten av verden vil norske virksomheter være avhengig av varer fra Kina, som har skaffet seg en dominerende posisjon innen elektronikk, sjeldne jordarter og kritiske mineraler.

Dette skaper sårbarheter for norsk økonomi.

*

President,

Endringene i handelspolitikken skjer i høyt tempo. Det skaper mye usikkerhet.

Det siste året har USA innført økte tollsatser på import av varer, også fra Norge.

Vi har fått en tilleggstoll på 15 prosent.

USA har også innført såkalt sektortoll på enkelte varegrupper, slik som stål, aluminium, biler og trevarer, for å nevne noe. Det meste av sektortollene som er innført så langt er i størrelsesorden 25 til 50 prosent.

USA har også varslet en tollsats på 100 prosent på importerte varemerke-beskyttede eller patenterte legemidler.

Unntak skal gjelde for legemiddelprodusenter som bygger fabrikker i USA. Om denne sektortollen faktisk blir innført, vet vi ikke sikkert.

Forrige uke var det også trusler om økt toll som følge av situasjonen på Grønland.

Og her er vi ved noe av kjernen; uforutsigbarhet. Det skaper usikkerhet.

USA gjør stadig endringer, eller truer med endringer.

Enkelte land har fått en lavere tollsats fra USA enn det som først var besluttet. Dette kommer som resultat av inngåtte rammeavtaler.

Rammeavtalene USA har inngått med EU og Japan medfører for eksempel at USA setter et tak på 15 prosent toll for de fleste produkter.

Vi ser eksempler på at rammeavtalene kommer på plass etter at det er gitt betydelige innrømmelser, for eksempel løfter om investeringer i USA. 

Rammeavtalene følges opp med forhandlinger om mer detaljerte avtaler om handel, men de ser ut til å trekke ut i tid.

Norge har hatt dialog med amerikanerne om en felleserklæring for handel. I denne dialogen har vi strukket oss langt innenfor våre forpliktelser etter WTO og EØS.

En felleserklæring ble forhandlet frem med amerikanske handelsrepresentanter sommeren 2025. Men det ble ikke tatt en endelig beslutning i den amerikanske administrasjonen.

Regjeringen ønsker at norsk næringsliv har så gode rammebetingelser som mulig. Vi inngår ikke en avtale med USA for enhver pris, men vi vil opprettholde dialogen med USA.

For Norge er det kun en relativt liten prosentandel av eksporten som rammes direkte.

Om lag 4 prosent av norsk vareeksport går direkte til USA.

Av dette er det rundt 60 prosent som har fått økt toll.

Selv om andelen er lav, er det likevel slik at enkelte selskaper er hardt rammet.

Dette gjelder enkelte selskaper i sjømatnæringen, men også bedrifter i andre næringer, som tekstilnæringen og eksportører av teknisk utstyr, maskiner og kjemikalier.

På noen varegrupper, som er viktige for Norge, er det fortsatt nulltoll inn til USA. Eksempler på dette er petroleum, enkelte mineraler og noen andre varer.

Andre sektorer har høye satser.

For metaller som stål og aluminium, er tollen 50 prosent. Eksporten fra Norge til USA for disse varene er lav.

Til tross for økt toll på norske varer til USA, økte vareeksporten til USA med 10 prosent i fjor.

Samtidig ser vi at den største delen av økningen skjedde i første kvartal av 2025, altså før mange av tolløkningene ble innført.

Det er altså for tidlig å trekke klare konklusjoner om effektene av den økte tollen på eksporten til USA. I tillegg kommer også de indirekte effektene.

EU har betydelig mer handel med USA enn Norge. Samtidig er EU Norges desidert største eksportmarked. En negativ økonomisk utvikling i EU vil ha negative ringvirkninger i Norge.

Da EU og USA i sommer kom frem til en rammeavtale avverget det en større handelskonflikt.

En rammeavtale og en mulig fremtidig handelsavtale mellom EU og USA kan få betydning for norsk eksport. Dersom norske innsatsfaktorer fortsatt kan benyttes i europeiske produkter som skal eksporteres til USA, er dette positivt for norsk eksport.

*

President,

Selv om norsk eksport så langt har utviklet seg sterkt, så blir hele næringslivet preget av usikkerheten og uforutsigbarheten vi nå står overfor.

Norges viktigste handelspolitiske interesse er forutsigbare rammebetingelser basert på omforente spilleregler for internasjonal handel.

Hovedsporene i norsk handelspolitikk ligger derfor fast:

  • Det multilaterale og regelbaserte handelssystemet forankret i WTO.
  • EØS-avtalen, som har vært viktig for norsk økonomi og velferd i over 30 år; og
  • Handelsavtaler og næringsfremme som sikrer tilgang til viktige markeder.

Norge står ikke alene i forsvaret av et regelbasert handelssystem.

Sammen med det store flertallet av WTOs medlemmer arbeider Norge for å bevare og styrke det regelbaserte handelssystemet gjennom meningsfylt reform av Verdens handelsorganisasjon.

Målsettingen på kort sikt er å oppnå enighet om veien videre for reformarbeidet under WTOs 14. ministerkonferanse i Kamerun i slutten av mars.

Innsatsen for å sikre forutsigbare rammebetingelser for internasjonalt økonomisk samkvem ligger også til grunn for Norges deltakelse i andre fora som OECD og G20, der Norge har deltatt som gjesteland de siste to årene.

*

President,

EØS-avtalen er Norges mest omfattende internasjonale handelsavtale.

Avtalen bidrar til å trygge våre interesser, rettigheter og økonomi.  

EØS-avtalen og det indre markedet utvider det norske hjemmemarkedet til å omfatte alle 30 EØS-land og mer enn 450 millioner mennesker.

Hele to tredjedeler av norsk vareeksport går til EU.

Vi har tall som viser at EØS-avtalen har økt handelen mellom Norge og EU i størrelsesorden 35–65 prosent og gitt en økning i realinntektene i Norge på 2–6 prosent[1].

At Norge gjennom EØS-avtalen er en integrert del av EUs indre marked, er avgjørende for norsk konkurranseevne og verdiskaping.

Det er viktig for Norge at det indre marked er velfungerende og sikrer like rettigheter og konkurransevilkår, også for norsk næringsliv.

EUs strategiske fokus har lenge vært å bygge et velfungerende indre marked med fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer.

Det indre marked utvikles nå som verktøy for oppnåelse av andre viktige samfunnsmål som grønn- og digital omstilling og strategisk autonomi.

I dagens pressede handelspolitiske situasjon legger EU vekt på å beskytte egen industri og sin økonomiske sikkerhet. De jobber for et sikkert, motstandsdyktig og selvforsynt Europa.

Vi ser at EU utvikler sin handelspolitiske verktøykasse og bruker den mer aktivt.

Et eksempel på dette er den mye omtalte saken om EUs beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer i form av kvoter og minstepris.

Slike tiltak skaper usikkerhet og uforutsigbarhet, både for vår økonomiske integrasjon og for felleseuropeiske verdikjeder som vi er en del av. Dette er altså ikke tiltak som er spesielt rettet mot Norge og Island, selv om vi treffes av dem.

Vi vet også at EU arbeider med forslag om eksportrestriksjoner for skrapmetall. Dette er en annen type sak enn spørsmålet om beskyttelsestiltak på ferrolegeringer. Det er for tidlig å si noe om hvordan eventuelle tiltak kan bli utformet og dermed om og hvordan det kan påvirke norske aktører.

Vi deler mange av EUs bekymringer knyttet til konsekvensene av global overkapasitet for europeisk industri.

Men vår tilnærming er at tiltak må utformes slik at de også ivaretar felleseuropeiske verdikjeder. Det indre markedet består av 30 land, ikke bare EUs 27.

Som utenriksministeren understreket i EU/EØS-redegjørelsen i november, blir vår viktigste oppgave i Europapolitikken i tiden fremover å jobbe sammen med våre EØS-/EFTA-partnere opp mot EU for å ivareta integriteten til det indre marked, og dermed å sikre norsk næringsliv forutsigbarhet for markedsadgang også i en ny tid.

For regjeringen er det en viktig prioritet å verne om prinsippene om fri bevegelse av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital i EØS, og sikre et velfungerende indre marked med EU.

Dette er en avgjørende faktor for vekstevnen til norsk økonomi.

Når vi skal sikre norsk deltakelse i europeiske initiativer som ligger utenfor EØS-avtalen, men som vi har interesse av å delta i, kreves det økt politisk innsats og en proaktiv tilnærming overfor EU, men også direkte overfor EUs medlemsland.

Jeg har nylig vært i både Tyskland og Frankrike for å følge opp og konkretisere de strategiske partnerskapene som statsministeren har inngått.

Flere reiser og besøk planlegges i tiden fremover.

Industripartnerskapene inngått med blant annet EU, Tyskland og Frankrike er konkrete verktøy for å styrke verdikjeder som er strategisk viktige for Norge og våre partnere.

Partnerskapene åpner for økt verdiskaping, teknologisamarbeid og nye markedsmuligheter for norsk næringsliv.

La meg nevne romfart som et konkret eksempel.

Norge posisjonerer seg godt i det internasjonale markedet for romvirksomhet, og har styrket sin posisjon ikke minst gjennom industripartnerskapet med Tyskland.

Tyske Isar Aerospace har inngått langsiktig samarbeidsavtale med Andøya Space, og ventes i løpet av kort tid å skyte opp sine første satellitter i bane fra Andøya Spaceport.

Kongsberg Defence & Aerospace har inngått samarbeidsavtaler med de tyske romindustriselskapene Helsing og Hensoldt, som kan bli kjerne i et stort og gjensidig lønnsomt norsk-tysk industrisamarbeid

Dette handler om å styrke og videreutvikle kritiske verdikjeder, som vi er avhengige av å jobbe sammen om i Europa når vi presses fra både øst og vest.

Vi ser at den bilaterale dialogen som industripartnerskapene har lagt til rette for, har stor betydning når det kommer til å navigere dagens krevende geopolitiske situasjon.

Møtene med mine europeiske kolleger tilrettelegger for politisk dialog, næringsfremme, og synliggjøring av Norge som fullverdig partner i det indre marked gjennom EØS-avtalen.

Fremstøtene skjer i samarbeid med arbeidslivets parter, næringslivet og virkemiddelaktørene.

*

President,

Økonomisk sikkerhet er et tema som er høyt på dagsorden både hos oss og hos våre nærmeste allierte.

Europeiske interesser og utfordringer er i svært stor grad også norske interesser og utfordringer.

Som deltaker i det indre marked ønsker vi å videreutvikle samarbeidet med EU og knytte oss tett til EUs agenda for økonomisk sikkerhet.

Dette gjør vi sammen med våre EØS/EFTA-partnere Island og Liechtenstein.

Sammen med utenriksministeren følger jeg opp dialogen om økonomisk sikkerhet med Europakommisjonen.

Norge må være synlig. EU må kjenne oss godt, og vi må utveksle informasjon og erfaringer. På denne måten sikrer vi våre interesser best.

Den geopolitiske situasjonen og sikkerhetspolitiske bildet er alvorlig. Dette påvirker også vår økonomiske politikk.

Regjeringen tar økonomisk sikkerhet på alvor, og vi har løftet dette til én av tre hovedprioriteringer i Nasjonal sikkerhetsstrategi og en del av regjeringens «Plan for Norge».

Regjeringen har de siste årene jobbet på mange områder for å håndtere de økende sikkerhetsrisikoene som følger med å være et lite land med en åpen økonomi.

Arbeidet med økonomisk sikkerhet er ikke nytt, men for første gang jobber vi systematisk med dette innenfor en helhetlig tilnærming til nasjonal sikkerhet.

I en verden der geopolitikk, sikkerhet og økonomi i større grad henger sammen, er dette et viktig grep for å trygge Norge.

Målet har hele tiden vært – og er fortsatt – å ha en økonomi som er så åpen som mulig, samtidig som vi ivaretar våre nasjonale sikkerhetsinteresser.

Et eksempel er «Bergen Engines»-saken, der en russisk aktør med koblinger til Kreml forsøkte å kjøpe opp en strategisk viktig norsk bedrift, viste behovet for et bedre system for å fange opp potensiell sikkerhetstruende økonomisk aktivitet.

Vi jobber nå med å ferdigstille en ny lov om investeringskontroll.

Denne vil bidra til forutsigbarhet for investorer og balanserer godt at Norge skal forbli et attraktivt land for utenlandske investeringer, samtidig som hensynet til Nasjonal sikkerhet er ivaretatt.

Vi har også styrket sikkerhetsloven og opprettet en ny etat for eksportkontroll og sanksjoner.

Hendelser i høst, blant annet varslede kinesiske restriksjoner på eksport av sjeldne jordarter og magneter til bruk i industrien, har illustrert hvordan tilsiktede handlinger i andre land kan skape problemer for europeisk industri.

Fremover vil vi jobbe med å få en bedre oversikt over importavhengigheter i næringer som er av særlig betydning for norsk sikkerhet og verdiskaping. Dette arbeidet vil gi et viktig grunnlag for å avgjøre hvordan vi kan redusere sårbarheter og styrke våre handelsforbindelser framover.

La meg her samtidig minne om at Norge også er en viktig partner for andre land som har importavhengigheter mot Norge.

Norge er eksempelvis Europas største produsent av naturlig grafitt som utvinnes på Senja i Troms.

Grafitt står på EUs liste over kritiske råmaterialer og er viktig i produksjonen av metaller, batterier, elbiler og grønn teknologi i Europa.

Norge har også industriell kapasitet for separasjon av sjeldne jordarter.

Det jobbes også med å sikre at Norge vil motta kritiske varer ut fra beredskapshensyn. Dette følger opp viktige lærdommer fra Covid-19-pandemien.

Vi følger nøye med på EUs arbeid på feltet.

Når regjeringen sier at vi skal videreutvikle samarbeidet med EU og knytte oss tett til EUs agenda for økonomisk sikkerhet, innebærer dette fremdeles at hver enkelt sak må vurderes nøye.

Siste ukers hendelser har satt søkelys på særlig EUs forordning mot økonomisk tvang (ACI), ofte omtalt som «handelsbazookaen».

Dette er et av EUs nye handelspolitiske verktøy, som EU har utviklet for å kunne forsvare seg dersom unionen blir utsatt for økonomisk press eller tvang.

Spørsmålet om bruk av ACI pågår fortsatt i EU, og dette verktøyet er heller aldri brukt. 

Vi er opptatt av å være en del av en mest mulig samlet respons på de utfordringene vi nå ser, ikke minst siden vi er en integrert del av EUs indre marked.

Norge er imidlertid ikke en del av EUs handelspolitikk, og det er derfor ikke gitt at det er mulig å bli med på alle de tiltakene som EU nå vurderer, om disse tas i bruk.

Vi vil ha kontakt med EU framover om hvordan vi på best mulig måte kan være en del av en samlet europeisk respons.

Gjennom Nasjonal sikkerhetsstrategi kommer vi også med et tydelig signal til næringslivet og andre aktører om at økonomisk sikkerhet må tas på alvor. Vi skal styrke dialogen med næringslivet om disse spørsmålene.

*

President,

Den handelspolitiske utviklingen i USA og den globale usikkerheten som vi har sett det siste året understreker behovet for flere bein å stå på.

Regjeringen har derfor også styrket satsingen på bilaterale handelsavtaler og næringsfremme.

Vi diversifiserer våre handelsforbindelser og styrker økonomisk sikkerhet ved å ha inngått flere handelsavtaler. Norges bilaterale handelsavtaler, inkludert EØS, dekker nå nærmere 90 prosent av norsk eksport.

Siden 2023 har Norge inngått seks nye handelsavtaler – med Moldova, Kosovo, India, Thailand, Malaysia, og MERCOSUR-landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay.

Disse avtalene gir markedsadgang for norsk næringsliv til markeder på om lag 2 milliarder mennesker! Det er med andre ord mange muligheter for norske bedrifter med internasjonale ambisjoner.

Vi har også oppdatert tre av de eldre handelsavtalene – med Chile og Ukraina, samt avtalen med Singapore som har fått nytt kapittel om digital økonomi.

Avtalen med MERCOSUR fjerner toll på nesten all norsk eksport til de fire søramerikanske landene og gir store muligheter i et vekstmarked med over 250 millioner mennesker.

Avtalen gir tollettelser og økt forutsigbarhet for norsk eksport av mineralgjødsel, og for norske selskaper som leverer utstyr og tjenester til offshore-næringen.

I tillegg legger avtalen til rette for norske investeringer i grønn teknologi, som det særlig i Brasil er økende interessere for.

Avtalen med India trådte i kraft 1. oktober i fjor.

India er verdens femte største økonomi og vokser raskt. Med handelsavtalen har norske bedrifter fått mye bedre og forutsigbar tilgang til det store indiske markedet.

Avtalen sikrer nulltoll for ca. 42 prosent av norsk eksport fra dag én, det vil si fra 1. oktober 2025.

Etter 5 år vil ca. 85 prosent av norsk eksport importeres tollfritt til India.

Allerede fra 1. januar i år var tollen på fersk laks redusert med 2/5-deler, med andre ord 40 prosent. Fra 1. januar 2029 kan norsk fersk laks importeres tollfritt i India.

EU forhandler om handelsavtaler med viktige land som India, Indonesia, Malaysia, Filipinene og de Forente Arabiske Emirater.

Dette er alle land som Norge allerede har handelsavtaler med.

Av resterende eksportland der vi ikke har avtale er Japan, Kina og USA de viktigste.

Vi følger også nøye med på i hvilken grad næringslivet bruker avtalene.

Fjorårets EFTA-rapport om utnyttelsesgraden av EFTAs handelsavtaler beregnet at avtalene Norge hadde i 2023 ga en besparelse i tollutgifter for norsk eksport på godt over 2 milliarder kroner.

Regjeringen har som mål å sikre størst mulig utnyttelse av avtalene som inngås.

Jeg oppfordrer næringslivet til å utnytte konkurransefortrinnene som frihandelsavtalene gir.

*

President,

Regjeringen vil fortsette å jobbe strategisk med å fremme norske næringslivsinteresser i de viktigste eksportmarkedene våre: EU, Storbritannia og USA. Vi jobber også aktivt opp mot en rekke andre land, blant annet India, Japan, Sør-Korea og Brasil.

I lys av økt geopolitisk usikkerhet vil det kreve enda mer av norsk næringsliv for å kunne hevde seg i konkurransen i internasjonale markeder.

Regjeringen jobber for at næringslivet vårt skal ha best mulig vilkår når de satser ute, men det er også slik at det er bedriftene selv må ha vilje og evne til å satse internasjonalt.

Fremover blir det enda viktigere med tett dialog mellom myndighetene og næringslivet om mulighetene og utfordringene i verdensmarkedene.

Vi vil derfor opprette et topplederforum for strategisk dialog med næringslivsledere om rammebetingelser for handel og eksport.

Å styrke konkurransekraften er en av prioriteringene under regjeringens Plan for Norge.

I 2026 tar vi flere grep for å styrke konkurransekraften. Blant annet skal regelverksbyrden reduseres for å muliggjøre raskere utbygging av samfunnskritisk infrastruktur og redusere administrative kostnader for næringslivet.

Vi vil effektivisere virkemiddelapparatet og som sagt, legge enda bedre til rette for et tett samarbeid og god dialog med næringslivet.

*

President,

Sikkerhetssituasjonen i Europa truer europeisk og norsk velstand. Situasjonen i Ukraina er kritisk. Landets forsvarsevne avhenger av kontinuerlig gjenoppbygging og hjelp til å holde økonomien i gang.

Innovasjon Norge har fått i oppdrag å legge til rette for at norsk næringsliv kan delta i gjenoppbyggingen av Ukraina og har etablert tilstedeværelse i Kyiv.

Som del av oppdraget koordinerer Innovasjon Norge Team Norway-arbeidet med Ukraina og tilbyr rådgivning- og kompetansetjenester til norske selskaper som ønsker å delta i gjenoppbyggingen.

En egen risikoavlastningsordning for Ukraina har vært operativ fra januar 2025. Den forvaltes av Eksfin, og har en ramme på 630 mill. kroner. Formålet med ordningen er å tilrettelegge for norsk eksport, ved å gi Eksfin mulighet til å avlaste noe av risikoen og usikkerheten for næringslivet.

Med den situasjonen Ukraina nå står i, må det forventes at det tar tid å etablere nye prosjekter.

Jeg undertegnet en oppdatert handelsavtale mellom EFTA-statene og Ukraina i Kyiv i april 2025. En proposisjon om avtalen vil fremmes for Stortinget nå til våren. Vi ser frem til at den moderniserte avtalen ratifiseres slik at den kan tre i kraft så raskt som mulig.

Avtalen vil åpne nye muligheter og skape enda tettere økonomiske bånd mellom Norge og Ukraina.

*

President,

Vi ser tydeligere enn på lenge at handelspolitikk og sikkerhetspolitikk henger tett sammen.

Mange norske eksportbedrifter er verdensledende i det de driver med. Og vi har tilgang på råvarer som verden etterspør.

Det gir oss sterke kort på hånden.

Jeg har stor tro på at selv om det geopolitiske bakteppet er utfordrende vil vi komme oss godt gjennom dette.

Å styrke norsk konkurransekraft er en av regjeringens viktigste prioriteringer i tiden fremover.

Det krever at vi jobber godt sammen, både med norsk næringsliv og med våre internasjonale handelspartnere.

Med dette ser jeg fram til en god handelspolitisk debatt på torsdag.

Takk.

***