Regjeringen legger frem en stortingsmelding om bærekraftsmålene

I dag legger regjeringen frem stortingsmeldingen Mål med mening. Meldingen handler om Norges arbeid med bærekraftsmålene frem mot 2030.

2030-agendaen består av 17 mål og 169 delmål for bærekraftig utvikling i verden. Bærekraftsmålene gjelder alle land og alle deler av samfunnet. Også Norge, som var pådriver for å få målene vedtatt i 2015. Regjeringen mener at Norge har et stort ansvar for å bidra til oppnåelsen av bærekraftsmålene innen 2030, både her hjemme og i resten av verden.

– Det er mindre enn ti år til bærekraftsmålene skal være innfridd. For at Norges innsats skal være mest mulig målrettet fremover, har vi nå lansert en stortingsmelding om bærekraftsmålene, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

Norske målepunkter

I meldingen setter regjeringen de globale bærekraftsmålene inn i en norsk sammenheng gjennom forslag til norske målepunkter for måloppnåelse innenfor hvert delmål.

- Meldingen har fått navnet "Mål med mening" fordi vi ønsker å bidra til at målene gir mer mening for både kommuner, bedrifter, organisasjoner og andre som vil jobbe med bærekraftsmålene. Som en del av meldingen har vi derfor utarbeidet nasjonale målepunkter innenfor hvert delmål, slik at vi kan følge måloppnåelsen over tid ut fra norske forhold, sier Astrup.

Tiltak for bedre samarbeid

Norges frivillige rapportering om bærekraftsmålene viser at Norge skårer høyt på alt som har med økonomi og velferd å gjøre. Samtidig er det nettopp høy levestandard som gjør at Norge skårer dårligere på målene som handler om utslipp og ressursforbruk.

- At levestandarden vår trekker opp for noen mål og ned for andre mål, viser hvordan målene henger sammen – og hvordan de kan være i motsetning til hverandre, sier Astrup.

Handlingsplanen viser regjeringens politikk for å møte de nasjonale utfordringene innenfor hvert av de 17 bærekraftsmålene. I tillegg lanserer regjeringen flere konkrete tiltak til hvordan arbeidet med bærekraftsmålene skal bli mer målrettet i årene fremover.

- OECD har nylig beregnet at det vil kreves opp mot 4200 milliarder dollar i investeringer for å nå bærekraftsmålene innen 2030, blant annet fordi finansieringsgapet har økt som følge av koronapandemien. Det betyr at et bærekraftig samfunn forutsetter økonomisk vekst og verdiskaping. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å nå bærekraftsmålene innen 2030 er derfor å bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslipp. Men det klarer vi ikke uten å bryte siloer og samarbeide bedre på tvers, sier Astrup.

For å bedre samarbeidet på tvers i samfunnet, vil regjeringen opprette et Nasjonalt forum for 2030-agendaen. Forumet skal utvikle og koordinere arbeidet med bærekraftsmålene, sammen med næringslivet, sivilsamfunnet, kommunesektoren og akademia. Forumet skal kunne gi innspill i politiske prosesser om hvordan regjeringen kan bidra til mer samstemt politikk for bærekraftsmålene, og styrke dialogen om regjeringens politikk. Regjeringen vil også etablere et policylaboratorium for å kunne utvikle mer eksperimenterende arbeidsformer. Her vil nye løsninger kunne testes før de tas i bruk. I tillegg vil regjeringen gi alle statlige virksomheter i oppdrag å rapportere på hvordan virksomheten bidrar til bærekraftsmålene og vurdere hvordan bidraget kan økes. Regjeringen vil fremover også vurdere konsekvensene for bærekraftsmålene i alle nye proposisjoner, stortingsmeldinger og strategier.

 

Les stortingsmeldingen her

Les mer om bærekraftsmålene her