I DN 20. oktober skriver seniorøkonom Espen Skretting i NHO en artikkel om budsjettet og handlingsregelen som inneholder flere relevante poenger, men dessverre gjentar han også enkelte myter om norsk pengebruk og økonomi.

Skretting mener at avkastningen av Oljefondet ikke er brukt i tråd med den opprinnelige intensjonen om å fremme vekst, og skriver at «pengene stort sett er brukt til å øke offentlige utgifter». Det siste er helt feil.

Om lag en tredjedel av uttaket fra Oljefondet siden 2001 har gått til å finansiere lavere skatter og avgifter, i stor grad gjennom skattefordeler til elbiler. Det er vist i en analyse i revidert nasjonalbudsjett 2025.

Videre synes Skretting å ha en for snever tanke om hva intensjonen bak handlingsregelen var. I stortingsmeldingen om handlingsregelen av 2001 henviste daværende Arbeiderparti-regjering til skatt, infrastruktur og forskning som områder oljepengebruken kunne gå til. Dette var ikke ment som en uttømmende liste for hva som var vekstfremmende. Tvert om ble det vist til langtidsprogrammet som ble lagt frem samtidig, og meldingen omtalte en rekke andre tiltak for å fremme vekst.

Jeg er helt enig i at en diskusjon om hvordan pengene brukes er vel så viktig som hvor mye vi bruker. Den diskusjonen kan imidlertid ikke ha som utgangspunkt at skattelette eller infrastrukturinvesteringer utelukkende er vekstfremmende.

Elbilfordelene har bidratt til vesentlig lavere utslipp fra bilparken, men har i begrenset grad fremmet vekst og produktivitet i norsk økonomi. Videre har store beløp de siste årene blitt brukt på veier og annen infrastruktur.

Finanspolitikkutvalget påpekte i februar at det er lav samfunnsøkonomisk lønnsomhet i mange slike samferdselsprosjekter, og utvalget viste til at den siste nasjonale transportplanen har en netto samfunnsøkonomisk nytte på minus 142 milliarder kroner, som tilsvarer et samfunnsøkonomisk tap på 37 øre for hver investert krone.

Vi har fått bedre infrastruktur, men det er altså usikkert hvor mye det har bidratt til vekstevnen i norsk økonomi.

Flere og billigere barnehager og bedre skole og andre tiltak som bidrar til å få frem mer kvalifisert arbeidskraft, er vel så vekstfremmende som samferdselsprosjekter med lav lønnsomhet eller subsidier til elbiler.

En indikasjon på at avkastningen av Oljefondet er blitt brukt i tråd med intensjonen er at produktiviteten i Norge har utviklet seg bedre enn i våre naboland.

Riktignok er veksten i arbeidsproduktivitet i Norge lavere nå enn for 25 år siden, men det er en del av en internasjonal trend. Sammenligner vi mellom land ser vi at Norge er blant landene som greier seg best, etter USA. I perioden 2020-25 har veksten i produktivitet per timeverk i fastlands-Norge vært på linje med, og faktisk litt bedre enn, både Sverige og Danmark.

Den norske produktivitetsveksten er nær det dobbelte av gjennomsnittet i EU.