Historisk samarbeid skal sikre kompetanse i arbeidslivet

For første gang er myndighetene og partene i arbeidslivet enige om en strategi som skal bidra til å sikre arbeidslivet den kompetansen det har behov for. – Den største verdien vi har, er kompetansen som sitter i hodene og hendene til folk. Nå har vi et forpliktende samarbeid for å utvikle denne kompetansen, sier statsminister Erna Solberg.

Den historiske samarbeidsavtalen ble fredag signert av statsminister Erna Solberg, representanter fra arbeidslivets hovedorganisasjoner, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet. Kompetanse Norge har som fagorgan for kompetansepolitikken koordinert samarbeidet om strategien og arrangert møteplasser og konferanser. I Nasjonal kompetansepolitisk strategi er partene enige om å: 

  • Bidra til at den enkelte og samfunnet gjør gode valg
  • Arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet
  • Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet

Strategien bygger på og videreutvikler den norske modellen for samarbeid i arbeidslivet.

– Jeg er veldig glad for at alle partene jobber om et felles mål. Det må til for å få Norge gjennom den omstillingen vi står midt oppe i. Vi skal jobbe sammen for å hindre at folk faller utenfor arbeidslivet, og sørge for at Norge er et av verdens beste land å leve i – også i fremtiden, sier Solberg.

Strategien skal gjelde for perioden 2017-2021, og partnerne forplikter seg til å jobbe for å nå de overordnede målene.

– Strategien er bare begynnelsen, og det er nå jobben for å nå målene begynner. Vi må ha strategien med oss i det daglige arbeidet. Det skal regjeringen ha, og det vet jeg at de andre strategipartene også vil, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Raske endringer
Nedturen i oljeindustrien viser hvilke utfordringer det norske arbeidslivet står overfor.

– Endringene i arbeidslivet går bare raskere og raskere, og viser hvor viktig det er med livslang læring. Strategien bidrar til at både den enkelte og samfunnet skal få den kompetansen det har behov for. Vi legger til rette for at Norge kan ha et konkurransedyktig næringsliv, en god og effektiv offentlig sektor, og at færrest mulig står utenfor arbeidslivet, sier kunnskapsministeren.

Regjeringen vil etablere et kompetansebehovsutvalg som skal gi bedre kunnskap om hvilken kompetanse vi vil trenge framover.

– Arbeidslivet skal samarbeide tettere med universiteter og høyskoler for å lage nye tilbud om videreutdanning for de som allerede er i jobb. I tillegg samarbeider nå partene om en metode som skal gjøre det lettere for folk uten formell utdannelse å få dokumentert den verdifulle kompetansen de har tilegnet seg i arbeidslivet. Det kan være til stor hjelp for arbeidstakere som må omstille seg eller tilegne seg ny kompetanse, sier Røe Isaksen.

Du finner strategien på www.regjeringen.no/nks

Fakta:

  • Nasjonal kompetanse politisk strategi er undertegnet av:
    • Regjeringen representert ved Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg representerer Sametinget de samiske interessene.
    • Partene i arbeidslivet er representert ved Arbeidsgiverforeningen Spekter, KS, NHO og Virke fra arbeidsgiversiden, og Akademikerne, LO, Unio og YS fra arbeidstakersiden. Frivillig sektor og studieforbund representert ved Voksenopplæringsforbundet (VOFO).
  • Strategipartene er blant annet enige om å:
    • styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og universiteter, høyskoler og fagskoler for å lage nye tilbud om videreutdanning for de som allerede er i jobb.
    • gjøre det enklere å få dokumentert kompetanse ervervet i arbeidslivet.
    • gi flest mulig voksne anledning til å ta videregående opplæring.
    • etablere forsøk der "Kompetansepluss arbeid" kan kobles med fagopplæring.
    • benytte opplærings- og kompetansetiltak mer aktivt i arbeidsmarkeds- og integreringspolitikken, og benytte arbeidslivet aktivt som læringsarena.
    • videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken.
    • styrke regionalt folkevalgt nivås kompetansepolitiske ansvar og samordningsrolle.
    • etablere et kompetansebehovsutvalg som skal gi bedre kunnskap om hvilken kompetanse vi vil trenge framover.
    • sørge for tilgang til karriereveiledning og et helhetlig system for karriereveiledning.
    • utvikle karrieremulighetene i yrkesfaglige utdanninger og yrker.