Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Holocaustdagen 2019

Tale på den internasjonale Holocaustdagen 2019, ved minnesmerket over deporterte norske jøder, ved kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore sanner (H)

Kjære alle sammen.

I dag minnes vi et av de mørkeste kapitlene i menneskehetens historie.

Jøder ble sendt til utrydningsleire.

Nazistene gikk også systematisk etter andre minoriteter. Rom-folk, funksjons¬hemmede, psykisk syke, homofile, Jehovas vitner og medlemmer fra andre trossamfunn.

Millioner av mennesker ble drept på grunn av sin bakgrunn – og hvem de var.

Menn og kvinner, foreldre. Men også barn. Skoleelever, de som skulle tatt på seg sekken om morgenen og tatt følge med en venn til første time. De ble revet bort.

Omfanget av holocaust er så stort at det er vanskelig å fatte.

Men vi må prøve å fatte det. For dette folkemordet ble også tydelig her i Norge.

Mer enn 550 barn, ungdommer, kvinner og menn ble sendt fra Amerikalinjens kai i november 1942.

Det er flere enn vi som står her nå.

Jødiske nordmenn fra hele landet ble systematisk forfulgt, og sendt til nazistenes konsentrasjons- og utryddelsesleirer. De aller fleste ble sendt til Auschwitz.

Av alle jødene som ble fraktet ut av Norge, fikk vi bare tilbake 38.

Det var bare 38 som overlevde.

*
Det kan høres ille ut å kalle disse uhyrlighetene for et kapittel.

At noe så grusomt skal være som en del av en bok. Men jeg kaller det et kapittel, også for å minne oss om at det tok slutt. Sammen seiret vi over nazismen.

I dag, for 74 år siden, ble fangene i konsentrasjonsleirene Auschwitz-Birkenau befridd av sovjetiske soldater. Senere ble også de andre leirene befridd.

Portene ble åpnet. Mennesker ble satt fri. Og den grufulle sannheten kom for en dag.

*
Nå vet vi hva som skjedde. Og vi må gjøre alt i vår makt for å sørge for at det ikke skjer igjen.

Vi skal tillate oss å være håpefulle for fremtiden. Men vi skal aldri være naive.

Sommeren 2017 så vi høyreradikale marsjere i Kristiansand. I Arendal forsøkte en gruppe høyreradikale å blokkere stemmelokalene på valgdagen.

På nettet ser vi ordbruk som minner om, eller er tatt rett ut fra, nazistisk tankegang.

*

I morgen skal jeg nettopp til Kristiansand. Der skal jeg møte 500 niendeklassinger. De skal lære om Holocaust og antisemittisme.

Jeg skal være like tydelige med ungdommene som jeg er her i dag.

Det er ikke de høyreradikale i gatene. Eller trollene på internett, som skal få definere hvilket samfunn vi skal leve i.

Det er vi som utgjør flertallet - majoriteten som har ansvaret for å stå opp, på mindretallets side.

Det gjør vi best ved å bryte ned fordommer – og bygge opp kunnskap.

*

I dag er vi her for å minnes. Hva som skjedde, og hvordan det kunne skje.

Like viktig er det å tenke igjennom hva vi kan gjøre i dag, for å stå på minoritetenes side. For å hindre at Holocaust skjer igjen.

Nettopp av den grunn er klasserommene det viktigste stedet i Norge. Det er her vi kan lære, og øve på å lytte til hverandres meninger.

Det er i klasserommet vi kan trene på å formulere og begrunne det vi sier.

Og det er her vi kan lære om historien. Så vi vet hva vi skal bekjempe – så vi slipper å gjenta de grusomme feilene som har blitt gjort.

 

Til toppen