Forslaget er ett av tiltakene i Helsepersonellplan 2040. I tillegg til å rekruttere, utvikle og beholde sykepleiere skal spesialistgodkjenning bidra til å ivareta fremtidens krav til kompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet. Spesialistgodkjenning kan også bidra til en mer effektiv og hensiktsmessig organisering av arbeidet i helsetjenesten.

– En offentlig spesialistgodkjenning kan gjøre det mer attraktivt å videreutdanne seg, og forhåpentligvis bidra til at flere sykepleiere blir værende i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. En slik ordning vil samtidig kunne synliggjøre kompetansen og legge bedre til rette for faglig utvikling, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Behovet for helse- og omsorgstjenester vil i framtida stille flere krav til den sykepleierfaglige kompetansen, både generalistkompetanse og spesialisert kompetanse innen utvalgte fagområder. Spesialistgodkjenning vil også kunne styrke arbeidet med bedre ansvars- og oppgavedeling, og bidra til mer effektiv organisering og bruk av personellressursene.

Åtte fagområder

Økt medisinsk utvikling, mer spesialisert behandling og flere pasienter med sammensatte og langvarige behov stiller nye krav til helsepersonell. Dette gjelder både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten.

Fagområdene som foreslås omfattet av en offentlig spesialistgodkjenning, er områder der sykepleieres kompetanse vurderes som særlig viktig for å dekke en rekke behov, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Forslaget innebærer å innføre offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere innen åtte fagområder:

  • anestesi
  • barn
  • intensiv
  • operasjon
  • kreft
  • helsesykepleie
  • jordmorfaget
  • psykisk helse, rus og avhengighet

Beredskap og oversikt

Med tydelig spesialistkompetanse kan sykepleiere overta flere kliniske og pasientnære oppgaver som i dag ofte utføres av leger og psykologer. I tillegg kan oppgaver fordeles videre til andre pleiepersonellgrupper der det er faglig forsvarlig, og slik at det tverrfaglige samarbeidet styrkes.

Samtidig vil slik spesialkompetanse kunne bidra til å ivareta fremtidens krav til kvalitet og pasientsikkerhet.

En offentlig spesialistgodkjenning vil også gi myndighetene bedre oversikt over tilgjengelig kompetanse i helsetjenesten, som er viktig blant annet i beredskapssammenheng.

Heltid eller deltid

Departementet foreslår at spesialiseringen skal skje klinisk og pasientnært mens man jobber som sykepleier i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Spesialiseringsperioden skal vare i minst to år på heltid, eller tilsvarende på deltid.

Samtidig foreslås det at arbeidsgivere som inngår avtale om spesialisering med en sykepleier, får ansvar for å legge til rette for at spesialiseringen kan gjennomføres i spesialiseringsperioden. Det betyr blant annet at sykepleieren skal få veiledning og oppfølging underveis. Arbeidsgiver skal også vurdere og godkjenne oppnådde kompetansekrav.

Kompetansekravene og de nærmere kravene til veiledning og supervisjon vil bli regulert i en etterfølgende forskrift som skal utarbeides, sendes på egen høring og vedtas av Helsedirektoratet.

Departementet ber også om innspill til hvordan ordningen kan utformes best mulig, slik at den ikke går på bekostning av behovet for sykepleiere med bred generalistkompetanse.

Høringsfristen er 15. oktober 2026.