Behovet for personell i helse- og omsorgstjenestene vokser raskere enn tilgangen. Fortsetter utviklingen som i dag, vil det ifølge SSBs framskrivninger mangle 42 400 helsepersonell  i helse- og omsorgstjenestene i 2040.

– Det vil være et stort behov for helse- og omsorgstjenester også i framtida, spesielt i kommunene. Og lenge har det blitt snakket om det økende behovet for helsepersonell. Med regjeringens Helsepersonellplan 2040 går vi fra statistikk og framskrivninger, til en plan med over 150 konkrete tiltak til hvordan beholde og rekruttere fagfolk i tjenesten. Det er ingen enkelttiltak som kan gi oss nok fagfolk, derfor må vi gjøre flere ting samtidig, sier Vestre.

Helsepersonellplan 2040 har vært varslet som en viktig del av regjeringens Plan for Norge. Tiltakene som legges frem i dag er samlet i to hovedgrupper:

  • Tiltak som skal øke tilbudet av arbeidskraft, med vekt på arbeidsvilkår og utdanning.
  • Tiltak som skal dempe behovet for arbeidskraft, med vekt på ansvars- og oppgavedeling, digitalisering og kunstig intelligens, effektiv ressursbruk og prioritering, og bygg.

– Samlet sett kan tiltakene i planen tette gapet mellom personellet det blir behov for og arbeidskraft som er tilgjengelig, sier Vestre.

En illustrert kvinnelig helsearbeider går opp en trapp, hvor hvert helsepersonellbesparende tiltak står beskrevet på de ulike trappetrinnene.
Figuren viser hvordan ulike tiltak i Helsepersonellplan 2040 kan bidra til å øke tilbudet av personell og samtidig dempe etterspørselen frem mot 2040. Tiltak på tilbudssiden inkluderer økt utdanningskapasitet, høyere stillingsprosent, økt helgearbeid, redusert sykefravær, senere avgang etter 62 år, og flere årsverk fra personell over 60 år. Etterspørselen kan reduseres gjennom teknologi, bedre ansvars- og oppgavedeling og mer effektiv ressursbruk. Samlet illustrerer figuren et betydelig potensial for å redusere bemanningsutfordringene. (Bildetekst hentet fra side 11 i Helsepersonellplan 2040.) Foto: Helse- og omsorgsdepartementet

Planen favner alle personellgrupper

I 2040 vil det, med dagens måte å bemanne tjenestene på, være behov for 170 000 ansatte utenfor de største helsepersonellgruppene vi har framskrivinger for. Det er en økning på 44 500 årsverk fra dagens nivå. Dette er ansatte som er helt avgjørende for tjenestene, men som vi i dag ikke har framskrivinger for tilbudet av.

– Vi må ha hele laget av ansatte med oss, derfor omfatter tiltakene i planen alle personellgrupper som trengs for å sikre en best mulig helse- og omsorgstjeneste, sier Vestre.

Helsepersonellplan 2040 skal behandles i Stortinget høsten 2026 og helse- og omsorgsministeren er opptatt av å sikre en bred politisk enighet om tiltakene i planen.

– For innbyggerne våre handler dette om trygghet for helsa, både for pasienter, brukere og pårørende. For ansatte skal den offentlige helse- og omsorgstjenesten være en arbeidsplass der de opplever mestring, faglig utvikling og en trygg arbeidshverdag. For lederne i sektoren skal vi gi bedre verktøy og rammevilkår for en nødvendig omstilling som sikrer bærekraft i helse- og omsorgstjenestene også i framtida, sier Vestre.

Mulige effekter av tiltak

Det er gjort beregninger for den potensielle effekten av ulike innsatsområder og tiltak i Helsepersonellplan 2040. Anslagene viser at:

  • Teknologi, ansvars- og oppgavedeling, og effektiv ressursbruk kan redusere behovet med 17 300 årsverk
  • Økt utdanningskapasitet kan gi 6 500 flere årsverk
  • Økt stillingsprosent (med 10 prosent) kan gi opptil 22 000 flere årsverk
  • Endrede arbeidstidsordninger for helgearbeid kan gi mellom 3 100 og 6.400 flere årsverk
  • Senere avgang (1 til 3 år etter 62 år) kan gi mellom 4 300 og 13 200 årsverk
  • Øke andelen over 60 som jobber i tjenestene kan gi fra 3 400 til 8 200 flere årsverk
  • Redusert sykefravær anslås å kunne gi fra 2 400 til 4 800 flere årsverk

Merknad: Effektene kan ikke summeres direkte fordi de overlapper og påvirker hverandre. Anslagene er ment som en illustrasjon av størrelsesordenen på effektene og spennet i hva som kan oppnås.

Tabell som viser fremskrivning for 14 ulike utdanningsgrupper av helsepersonell.
Tallene for gap mellom tilbud og etterspørsel er beregnet på grunnlag av referansebanens forutsetninger og må tolkes med varsomhet. Størrelsen på gapet avhenger blant annet av forutsetninger om kompetansesammensetningen i tjenestene, herunder hvordan arbeidskraftbehovet fordeles mellom utdanningsgrupper. I SSBs analyse bygger denne fordelingen på observerte sysselsettingsandeler i basisåret 2024 og forutsettes å være uendret over tid. Endringer i ansvars- og oppgavedeling, kompetansemiks, organisering, teknologi og øvrige forutsetninger kan derfor gi andre anslag på gapet. (Bildetekst hentet fra side 17 i Helsepersonellplan 2040.) Foto: Helse- og omsorgsdepartementet