Sjekkes mot fremføring

Mangelen på arbeidskraft er den største utfordringen norsk helse- og omsorgstjeneste står foran.

Det er et problem vi har kjent til lenge. Gjennom mange år og mange regjeringer. Og det er brukt mye tid og trykksverte på å beskrive problemet.

I dag beskriver vi løsningene.

***

Allerede i år mangler vi helsepersonell i helse- og omsorgstjenesten. Nesten ti tusen årsverk.

I 2040 kommer vi til å mangle over førti tusen årsverk med helsepersonell. Det seneste anslaget til SSB er 42 400 årsverk.

I tillegg kommer vi til å trenge langt flere ansatte enn i dag som ikke er autorisert helsepersonell, men som likevel er avgjørende for tjenesten. Og vi hverken kan eller skal planlegge for mer innsats fra pårørende.

Det behovet fikser vi ikke med én enkelt løsning – ett enkelt tiltak.

Derfor legger vi i dag fram en plan – Helsepersonellplan 2040 – med godt over 150 konkrete tiltak. Planen skal tette dette gapet.

Tiltakene utgjør forskjellen mellom en helse- og omsorgstjeneste i krise – og en helse- og omsorgstjeneste i rute.

Denne planen handler om at vi skal ha noen på jobb i 2040, når du eller jeg havner på sykehus, sykehjem eller trenger hjelp fra hjemmetjenesten.

At vi også i 2040, som i dag, har trygghet for helsa.

Jeg er glad for samarbeidet med og innspillene fra arbeidstakerorganisasjonene i utformingen av denne planen.

Vi har vært i dialog med pasient-, pårørende- og brukerorganisasjonene.

Og vi har jobbet tett med arbeidsgiversiden: med sykehusene og kommunene – de regionale helseforetakene og KS.

Partssamarbeidet er en grunnpilar i den norske arbeidslivsmodellen.

Og jeg vil understreke hvor viktig det er dersom vi skal lykkes med denne planen, at vi sammen med partene trekker i samme retning.

Vi er alle ansvarlige for at planen lykkes: vi i regjeringen, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden.

***

For to uker siden besøkte jeg Heradsbygda omsorgssenter på Ringerike.

På Heradsbygda har ni av ti ansatte heltidsstillinger.

De ansatte jeg møtte fortalte at heltid gir dem en forutsigbar og trygg arbeidshverdag.

I tillegg blir kvaliteten bedre og fagmiljøene mer stabile.

Dette skal vi ha mer av. Mer heltid. Økte stillingsprosenter.

I helsepersonellplanen har vi regnet ut hva det å få flere til å jobbe i større stillinger i helsetjenesten, kan bety for hele landet, i 2040.

Å øke den gjennomsnittlige stillingsprosenten for ansatte med ti prosent kan gi oss 22 000 flere årsverk i 2040.

Det er det aller største enkeltgrepet i hele planen.

Vi har kalt det Heltidsløftet: et forpliktende samarbeid mellom partene i arbeidslivet og regjeringen, med mål om å øke andelen heltidsansatte i helse- og omsorgstjenestene til 90 prosent.

Jeg inviterer i dag partene i arbeidslivet til at vi sammen setter oss ned for å forhandle om mulige løsninger.

Økt stillingsprosent betyr at denne grafen beveger seg herfra til hit. Vi har begynt å tette gapet.

Men om vi skal sikre et heltidsløft, må vi også finne bedre måter å organisere bemanningen og fordele helgearbeidet på.

Et regneeksempel gjort av Fafo av ulike turnusmodeller i en virksomhet viser at behovet for ansatte kan reduseres fra 24 stillinger til 16 stillinger ved endringer i arbeidstidsordninger.

Vi kan, gjennom ny organisering av helgearbeid, isolert sett få et sted mellom 3 100 og 6 400 årsverk i 2040, men det er også noe av det viktigste for å få lagt opp til at alle som vil det får 100 prosent stilling.

***

La meg først starte med å si at vi politikere ikke har gjort nok for å løse deltidskrisa i norsk helse- og omsorgstjeneste.

Og i forlengelse av Heltidsløftet, vil vi invitere partene i arbeidslivet til en prosess for å avklare og forhandle om forutsetninger og mulige løsninger når det gjelder hvordan arbeidstid og helgearbeid organiseres i sektoren.

Arbeidsgivere kan gjennom en kombinasjon av bedre turnusplanlegging, arbeidstidsordninger, mer stabil grunnbemanning, og ved å ta ned bruken av innleie og vikarer, sørge for å gi ansatte mer reelle stillingsprosenter. Og ikke minst sikre at flere ansatte kan stå i hundre prosent jobb.

Det er mulig innenfor dagens lovverk, og det finnes det flere gode eksempler på, i for eksempel Ringerike og Heim kommuner. Men det er behov for å løfte de gode eksemplene til å bli normen.

Behovet for forutsigbarhet gjennom avtaler og løsninger for sektoren er stort.

Arbeidstidsspørsmål må ses i sammenheng med bemanning og heltid – og vi må i felleskap avklare forutsetninger og forhandle om løsninger.

Det betyr:

  • Utprøving av mer fleksible arbeidstidsordninger,
  • alternative turnusløsninger,
  • og KI-baserte verktøy for å optimalisere bemanning.

Vi skal også legge fram planer for:

  • hvordan vi kan avvikle unntak for innleieregler i helse- og omsorgssektoren,
  • og hvordan vi kan bruke lokale, offentlig bemanningsenheter som alternativ til innleiebyråer.

***

På den andre siden av grafen har vi etterspørselssiden.

I tillegg til å øke tilbudet på arbeidskraft i tjenesten, skal vi også redusere behovet for årsverk i tjenesten.

Ett av de viktigste tiltakene for å redusere etterspørselen er digitalisering og økt bruk av KI.

Vi har begynt arbeidet med en digital førstelinje på Helsenorge. Målet er å avlaste tjenesten ved å gjøre det enklere å finne riktig hjelp og trygg informasjon.

Samtidig brukes nå kunstig intelligens til å skrive journalnotater. Det sparer helsepersonell for minutter og timer hver dag. Timer og minutter hver dag, blir til dager og uker og årsverk, når vi legger det sammen.

Men teknologi er bare en del av ligningen.

Minst like viktig er menneskene: helsepersonellet, selvfølgelig – men også andre ansatte som er helt avgjørende for at hjulene går rundt på sykehus, på sykehjem og i kommunene.

Jeg snakker om ansatte som ikke er leger eller sykepleiere eller annet autorisert helsepersonell. Som har viktige servicefunksjoner som mottak av utstyr, transport, IT, lagerarbeid, matlaging, apotektjenester, sosiale tjenester og mye mer.

Vi har ikke et eksakt tall på hvor mange av disse vi kommer til å mangle i 2040.

Men vi vet at vi vil ha behov for over 170 000 årsverk i 2040, som ikke kun er helsefaglige. En økning på over 40 000 fra dagens etterspørsel, i SSBs beregninger.

For: Uten hele laget fungerer ikke tjenestene.

Og er ikke hele laget på plass – øker belastningen på de pårørende. Involverer vi de pårørende – blir jobben lettere og hjelpen tryggere.

***

På Tåsenhjemmet i Oslo har en tredjedel av de ansatte ansvar for ikke-helsefaglige oppgaver.

Det betyr at helsefaglig personell kan konsentrere seg om menneskene: om pleie og behandling. Om Inger, som jeg møtte på Tåsenhjemmet forrige uke. 

Det er det som på byråkratisk språk kalles «hensiktsmessig ansvars- og oppgavedeling». Og det kommer ikke av seg selv.

På Tåsenhjemmet har de brukt tid på å kartlegge kompetansen til alle ansatte. De har gjort grundige arbeids- og oppgaveanalyser.

Deretter har de satt i gang kompetanseutvikling hos egne ansatte, sånn at de kan svare ut de kartlagte behovene.

Og, dere, hvis alle gjør som Tåsenhjemmet, vil det ha en stor effekt!

Sammen med økt bruk av teknologi og mer effektiv ressursbruk, reduserer det behovet for årsverk med 17 300.

Andre tiltak for bedre ansvars- og oppgavedeling, er Magnet-modellen, som de har innført på Lovisenberg

Det er en ny måte å sørge for god ledelse for sykepleiere.

Den gjør veien kortere mellom leder og ansatt, øker trivselen og reduserer sykefraværet.

I tillegg skal vi, blant annet:

  • Teste ut helsetjenester i apotek, med utvidet rekvireringsrett for farmasøyter
  • Og ny arbeidsdeling mellom optikere og fastleger.

Her skal vi sette inn tiltak over hele fjøla, med alle relevante faggrupper.

Og vi skal innføre et omstillingstilskudd for kommunene.

Omstillingstilskuddet er spesielt viktig, siden mangelen på arbeidskraft kommer til å ramme kommunene mest av alle.

Tilskuddet skal gjøre kommunene bedre i stand til å håndtere både nåværende og fremtidige behov, i situasjoner med mangel på helsepersonell.

***

Når vi i tillegg bruker våre virkemidler så kommuner og utbyggere raskere kan realisere flere, gode botilbud, så hjemmetjenesten kan organisere seg smartere og hjelper alle med å planlegge og forebygge litt mer enn i dag, kommer vi langt.

Derfor vil vi:

  • Fjerne en rekke krav i investeringstilskuddsordningen 
  • Jobbe frem en forsøkshjemmel for å legge til rette for uttesting av nye boformer, borettslagsmodeller og samlokaliserte boliger
  • Forsterke kampanjen for planlegging av egen alderdom og egen bolig og se nærmere på tiltak for flere aldersvennlige boliger
  • Videreføre tilskudd for aldersvennlig oppgradering av egen bolig

Satsing på aldersvennlige boliger og nye og mer samlokaliserte boformer skal bidra til å forebygge og utsette behovet for hjemmebaserte tjenester og redusere reisetid for hjemmetjenesten.

Og: Vi skal sørge for overordnet omstilling og mer effektiv ressursbruk.

Vi skal derfor sette ned egne produktivitetsråd i alle helseforetak, med partene i arbeidslivet.

De skal sette inn tiltak og overvåke utviklingen og sørge for at produktiviteten kommer tilbake til nivåene som før pandemien.

Til sammen senker alt dette behovet for årsverk i 2040 og tetter gapet.

***

Mange av dere har sett TV-serien LIS på NRK denne våren.

Ett av spørsmålene jeg har fått fra de som har sett LIS, er: Er det så hektisk og tøft å jobbe på norske sykehus som i serien?

Det å jobbe i helse- og omsorgstjenesten kan være en tøff jobb.

Da er det også viktig at vi legger best mulig til rette for at alle medarbeidere har det best mulig på jobb.

Det skal vi gjøre gjennom det vi har kalt Medarbeiderløftet.

Vi har sagt at fagfolk skal ha eierskap til sine arbeidsoppgaver og beslutninger som berører dem.

At medarbeidere, vernetjenesten og tillitsvalgte involveres aktivt i beslutninger på alle nivåer – og at det legges til rette for reell medvirkning.

Vi skal også utvikle arbeidstidsordninger som er tilpasset ulike livsfaser, så det blir lettere å kombinere jobb med omsorgsansvar og familie.

Vi skal tilrettelegge for ansatte i belastende stillinger.

Og vi skal vurdere bruk av alternative turnusløsninger, som langvakter, årsturnus og lignende.

Til sammen vil det gi medarbeidere mulighet til å jobbe lenger i samme, eller tilpassede stillinger, og vi får senere avgang fra arbeidslivet etter fylte 62 år.

Dette er grove anslag. Men vi kan få mellom 4 300 og 13 200 flere årsverk, hvis vi gjør det mulig å tilpasse arbeidet til ulike livsfaser, sånn at de som ønsker det, kan stå lenger i jobb

Det må gjøres grundig og riktig – og både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden må ta ansvar for å finne gode, felles løsninger.

I tillegg: Hvis vi får økt yrkesdeltakelsen blant personer over 60 år, kan vi få et sted mellom 3 400 og 8 200 årsverk i 2040.

For å få til det, skal vi blant annet:

  • arbeide systematisk for å forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet
  • tilby seniorer roller som mentorer for lærlinger, studenter eller nyutdannede
  • og tilpasse arbeidshverdagen, når behovene til de ansatte endrer seg gjennom arbeidskarrieren.

Som med alle andre tiltak i planen, er også dette helt avhengig av god og konstruktiv dialog mellom partene i arbeidslivet – og i det felles Medarbeiderløftet vårt.

***

Så må selvfølgelig utdanning være en del av helsepersonellplanen.

Vi kan ikke utdanne oss ut av problemene alene – til det er vi rett og slett ikke nok folk her i landet. Men vi kan utdanne flere.

Forrige uke besøkte statsministeren og jeg Fagskolen Innlandet på Gjøvik.

Der utdanner de kliniske helgefagarbeidere.

Det gjør at helsefagarbeidere får høyere kompetanse og kan løse flere oppgaver.

Av de 42 400 årsverkene vi kommer til å mangle i 2040, er over halvparten helsefagarbeidere. Den nest største gruppen er sykepleiere.

Det betyr at å utdanne flere helsefagarbeidere og sykepleiere blir en helt sentralt del av planen.

Men også, som de gjør på Gjøvik: å gi helsefagarbeidere økt kompetanse, sånn at de kan løse flere oppgaver på sykehus, på sykehjem og ellers i helse- og omsorgstjenesten.

Og formalisere kompetansen som allerede finnes i tjenesten, så flere ansatte uten formell utdanning kan ta fagbrev.

I planen har vi tiltak for å øke antall årsverk med 6 500 gjennom økt kapasitet i grunnutdanningene, flere læreplasser og en satsing på fagskoleutdanninger.

Vi skal også:

  • tilrettelegge for flere læreplasser i helsefagene,
  • forbedre lærlingordningene med mentorer og faddere,

Og vi skal styrke både lege- og sykepleierutdanningene, ved å:

I tillegg har vi allerede innført et eget program for å rekruttere personer utenfor utdanning og arbeid til helse- og omsorgstjenestene.

***

Mye av det jeg har snakket om så langt, leder meg til det siste innsatsområdet jeg skal snakke om her fra scenen: redusert sykefravær.

Med Heltidsløftet, Medarbeiderløftet, offensivt partssamarbeid, pårørendesamarbeid, redusert lederspenn, nye arbeidstidsordninger, og mye mer, kan vi redusere sykefraværet med anslagsvis 2 400 til 4 800 årsverk.

Det tilsvarer en reduksjon i sykefraværet på mellom ti og tjue prosent.

Det skal vi klare, blant annet, ved å forebygge belastningsskader og psykiske plager.

Og – ikke minst – å legge til rette for tilstrekkelig og mer stabil grunnbemanning.

Det jeg presenterer her på skjermen, er en kortversjon av over 150 tiltak i denne planen. Derfor får jeg ikke gått gjennom alt.

Ett av tiltakene i planen er også å etablere nasjonale og partssammensatte styringsgrupper for å følge utviklingen, passe på at tiltakene følges opp, og vurdere nye tiltak hvis det er behov for det.

For: Det blir avgjørende å følge opp tiltakene hele veien og følge med og justere, sånn at vi fram mot 2040 faktisk får tettet gapet.

Her er det oppsummert. Alle innsatsområdene som skal sørge for at disse to grafene møtes – at gapet blir tettet.

Da går vi fra et underskudd på over 40 000 årsverk til en helse- og omsorgstjeneste som har nok mennesker, nok kompetanse og nok kapasitet til å ta vare på oss alle. Det er det vi kan få til med denne planen.

***

Kjære alle sammen,

Dere har hørt det før: Vi kommer til å mangle ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

Det har vært mye snakk om det, over lang tid. Mye snakk om problemet.

Her et forslag til løsning! Vi har tallene. Vi har tiltakene. Vi vet hva som må til for å tette gapet.

Dette er en plan for å ta vare på dem som tar vare på oss. Nå må vi prøve å oppnå bred politisk enighet om planen i Stortinget.

Vi har allerede snakket med de andre partiene. Det betyr at dette er en plan med tiltak som ivaretar flere hensyn.

Det er heller ikke en plan der alle enkelttiltak er endelige. Vi er åpne for nye tiltak og for å justere på tiltakene i planen underveis mot 2040.

Nå vil jeg fortsette å lytte til alle i tjenesten, og til alle partiene på Stortinget, og så håper jeg at vi med dette utgangspunktet, kan bli enige om en forpliktende plan.

Som sørger for trygghet for helsa – og at Norge har nok helsepersonell til fortsatt å ha verdens beste helse- og omsorgstjeneste i 2040.

Nett-tv «Helsepersonellplan 2040»

Se sendingen her

Se sendingen her