Om Medarbeiderløftet

Helse- og omsorgsministeren lanserte et medarbeiderløft i Helsetalen 13. januar 2026.

Formål

Formålet med Medarbeiderløftet er å bidra til godt samspill mellom medarbeidere og ledere på ulike nivå i helse- og omsorgstjenestene, og til at tjenestene skal være en attraktiv arbeidsplass. Vår felles helse- og omsorgstjeneste skal være preget av åpenhet, samarbeid og tillit, gode arbeidsmiljø og med muligheter for faglig utvikling og etisk refleksjon.

Medarbeiderløftet skal blant annet bygge på eksisterende kunnskap, arbeid og initiativer og fornye og forsterke innsatsen som gjøres på den enkelte arbeidsplass.

Medarbeiderløftet er handlingsrettet i den forstand at partene i fellesskap skal drøfte og søke å komme frem til forslag til tiltak, basert på en felles problemforståelse. Hensikten er å bidra til positive endringer både i den enkelte virksomhet og nasjonalt.

Mål

Det er satt tre/fire overordnede mål for Medarbeiderløftet:

  • Ansatte skal ha det bra på jobb og det skal være et godt arbeidsmiljø
  • Flere medarbeidere ønsker å bli værende i helse- og omsorgstjenestene over tid
  • Helsepersonell ønsker å søke jobb i helse- og omsorgstjenestene
  • Ledere har rom og virkemidler til å utøve god ledelse

Det er viktig at medarbeidere og ledere i helse- og omsorgstjenestene har eierskap til sine arbeidsoppgaver og beslutninger som berører dem. Ledere skal legge til rette for at medarbeidere, vernetjenesten og tillitsvalgte involveres aktivt på alle nivåer.

I arbeidet skal det ses hen til pågående partssamarbeid, som for eksempel bransjeprogrammene som et virkemiddel under IA-avtalen, og Tørn-programmet.

Det skal også ses hen til ForBedringsundersøkelsen (helse-sorost.no) og eventuelt andre etablerte store arbeidsmiljø- eller medarbeiderundersøkelser.

Tiltaksområder og avgrensning

Medarbeiderløftet vil ta utgangspunkt i, men er ikke avgrenset til, følgende tiltaksområder:

  • Arbeidsmiljø, psykologisk trygghet og god ivaretakelse av medarbeidere og ledere på alle nivåer.
  • Legge til rette for mer tid til kjerneoppgaver og faglig utvikling.
  • Rett bruk av kompetanse, forenkling av arbeidsprosesser og mindre unødvendig rapportering.
  • Arbeidsplaner som ivaretar drift, medarbeidernes ulike behov, livsfaser, planlagt fravær og sykefravær.
  • Lederstøtte, lederutvikling og styrket faglig ledelse.
  • Implementering av teknologiske løsninger som frigjør tid for personell og opplæring og kunnskap som bidrar til god bruk av teknologi.
  • Beholde og utvikle eksisterende medarbeidere for å bidra til økt stabilitet.
  • Samspill, medvirkning og autonomi samt lokalt partssamarbeid og vernetjenestens rolle.

Tiltaksområdene er basert på områder som er trukket frem i oppdragsdokument fra Helse- og omsorgsdepartement til de regionale helseforetakene og innspill gitt i oppstartsmøtet for Medarbeiderløftet, 14. april d.å.

Arbeidet bygger videre på ‘taskforces’ på oppgavedeling og tidstyver. Det avgrenses mot saker som partene ellers forhandler om. Videre avgrenses det mot grunnutdanningene, men tilrettelegging for praksis og etter- og videreutdanning kan inngå. Det skal ikke etableres nye rapporteringskrav som følge av Medarbeiderløftet, men det bør foreslås hvordan man følger med på effekt.

Sammensetning

Det er satt ned en arbeidsgruppe med deltakere utpekt av partnere i Raskere helsehjelp/Ventetidsløftet, inkludert kommunesektoren og konsernverneombud i spesialisthelsetjenesten. Arbeidsgruppen består av representanter fra de fire regionale helseforetakene, KS, Legeforeningen, Sykepleierforbundet, Psykologforeningen, Delta, Fagforbundet, Virke, NHO Geneo og Spekter.

Arbeidet ledes av statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet.

Arbeidsform og leveranse

Arbeidsgruppen har til hensikt å jobbe konsensusbasert. Det legges opp til to fysiske møter høsten 2026, samt et digitalt møte etter at Helsepersonellplan 2040 er lansert. Deltakerne jobber i sine respektive organisasjoner mellom møtene. Arbeidet vil bestå i å:

  • Enes om felles problemforståelse basert på eksisterende kunnskapsgrunnlag og eksempler og vurderinger av god praksis
  • Identifisere mulige tiltaksområder
  • Vurdere ev. «tiltakspakker» som kan gi effekt for medarbeidere og ledere i arbeidshverdagen.

Kunnskapsgrunnlag er primært basert på allerede foreliggende kunnskap i form av rapporter, innsiktsnotater mv., som deltagere i arbeidet oversender departementet for sammenstilling. Det kan være aktuelt å innhente ny kunnskap, der det er behov.

Arbeidet har et klart grensesnitt og sammenheng med Helsepersonellplan 2040, men er samtidig ment å være et selvstendig arbeid og initiativ, primært rettet mot det å beholde personell, samt sikre trygge og gode arbeidsplasser i helse- og omsorgstjenesten. Etter at Helsepersonellplan 2040 er lagt frem, vil arbeidsgruppen gis anledning til å drøfte enkelte saker i planen som er innenfor mandatet for Medarbeiderløftet.

Arbeidet fremmes for forankring i partnerskapet for Raskere helsehjelp og Ventetidsløftet høsten 2026, og for drøfting av videre oppfølging. Leveransen fra Medarbeiderløftet sendes deretter deltagere i arbeidsgruppen og deres organisasjoner.  

Et sekretariat fra Helse- og omsorgsdepartementet forbereder møter, legger til rette for og oppsummerer innspill fra deltakerne i arbeidsgruppen.

Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2026.