Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ingen endringer i kriteriene for identifisering av systemviktige banker

Finansdepartementet har hatt på høring et forslag fra Finanstilsynet om å endre kriteriene for identifisering av systemviktige banker, og har nå konkludert med at kriteriene ikke bør endres. Departementet vil imidlertid om kort tid sende på høring mulige endringer i bankenes bufferkrav som kan forhindre uønskede svekkelser av kapitalnivået i bankene, og bidra til likere krav for norske og utenlandske bankers virksomhet i Norge.

Identifisering av systemviktige banker

Systemviktige banker har et høyere kapitalbufferkrav enn andre banker. Hensikten er å redusere sannsynligheten for problemer i slike banker med potensielt alvorlige konsekvenser for resten av økonomien. Da forskriftsreglene om identifisering av systemviktige banker ble fastsatt i 2014, valgte Finansdepartementet ikke å følge opp et forslag fra Finanstilsynet om et såkalt regionkriterium.

Etter forslaget ville også de større regionale sparebankene blitt identifisert som systemviktige på linje med DNB og Kommunalbanken, basert på markedsandeler i enkeltregioner. Finanstilsynet fremmet et lignende forslag 19. oktober i fjor, som departementet hadde på høring til 22. februar i år.

Departementet mener at systemviktighet fortsatt bør vurderes på nasjonalt nivå, og legger derfor ikke opp til å endre kriteriene for identifisering av systemviktige banker.

Ny høring om bankenes kapitalkrav

EUs kapitalkravsregelverk for banker (CRR/CRD IV) ble 29. mars besluttet innlemmet i EØS-avtalen, og vil tre i kraft når alle tre EØS/EFTA-statene har hevet sine konstitusjonelle forbehold, noe som kan skje i siste halvdel av 2019. Det norske kapitalkravsregelverket vil da bli endret på enkelte punkter. Vi vil innføre SMB-rabatten, som vil senke kapitalkravene for utlån til små og mellomstore bedrifter, og oppheve det såkalte Basel I-gulvet.

Gulvet har sikret at banker som bruker interne risikomodeller for å beregne kapitalkrav, ikke har fått uforsvarlig lave krav. Endringene innebærer at soliditetstallene for norske banker blir mer sammenlignbare med utenlandske bankers tall, men vil også føre til at mange banker reelt sett får lavere krav enn i dag.

Departementet vil om kort tid sende på høring utkast til mulige tilpasninger i de norske kapitalkravene som kan forhindre uønskede svekkelser av kapitalnivået som er bygget opp i norske banker etter finanskrisen, og bidra til likere kapitalkrav for norske og utenlandske bankers virksomhet i Norge. Endringer i systemrisikobufferkravet og innføring av gulv for risikovekting av utlån med sikkerhet i eiendom kan være særlig egnet for disse formålene.

CRR/CRD IV-regelverket legger til rette for at andre lands myndigheter kan gjøre slike krav gjeldende for sine bankers virksomhet i Norge. Dette er først og fremst relevant for banker fra andre nordiske land, og de nordiske landenes myndigheter signerte i 2016 en overenskomst om utvidet samarbeid om grensekryssende virksomhet i Norden, bl.a. for å legge til rette for gjensidig anerkjennelse av systemrisikotiltak også der det ikke er obligatorisk etter EU/EØS-reglene.

Les mer:

 

Til toppen