En ny rapport lagt fram under FNs høynivåuke i New York viser at løftet som mange av verdens land og givere stod bak, er innfridd. Norge har så langt bidratt med 1,7 milliarder kroner.

– At vi har levert på dette løftet før tiden viser at vi tar klimaforpliktelsene våre på alvor. Det styrker tilliten mellom givere, tropiske skogland og urfolk, og gir nødvendig fremdrift inn mot kommende klimatoppmøter, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Bakgrunnen for initiativet var at mindre enn én prosent av klimafinansiering mellom 2011 og 2020 gikk direkte til urfolk og lokalsamfunn, til tross for at de forvalter skogen mer effektivt og rimeligere enn andre.

Rapporten viser også at:

  • 31 prosent av midlene har gått til arbeid for å sikre urfolks landrettigheter globalt, mens 69 prosent har støttet prosjekter regionalt og lokalt.
  • Latin-Amerika mottar mest (58 prosent), etterfulgt av Afrika (23 prosent) og Asia (18 prosent).
  • Direkte støtte til urfolks- og lokalsamfunnsorganisasjoner har økt kraftig, fra 22 organisasjoner i 2021 til 112 i 2024, og fra 3 prosent av all støtte i 2021, til 8 prosent i 2024.

Norge har i over 40 år støttet urfolk i Brasil, og gir også støtte til organisasjoner i Asia og Afrika. Støtten gis direkte til urfolk, og gjennom fond og organisasjoner som er tett på urfolk.

De siste årene har det vært flere viktige seiere for urfolk i tropiske skogland. I Brasil og Peru er nye urfolksterritorier anerkjent, i Colombia utgjør urfolkskommuner nå 40 prosent av Amazonas-området, i Den demokratiske republikken Kongo fikk urfolk sin egen lov i 2022 og i Indonesia planlegges store områder under urfolks forvaltning.  

Politisk oppfølging

Rapporten peker på behovet for nasjonale og internasjonale reformer. Derfor leder Norge, sammen med Peru og Brasil, et nytt politisk initiativ som planlegges lansert under klimatoppmøtet i Belem i november. Her vil forhåpentligvis flere tropiske skogland forplikte seg til å sikre urfolks landrettigheter innen 2030.