Innlegg på Gartnerseminaret 2018:

Derfor norsk! Norskandelen skal opp. Men hvordan?

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud sitt innlegg på Gartnerseminaret 23. oktober 2018.

  • Tusen takk for invitasjonen til å komme hit for å åpne Gartnerseminaret 2018.
  • Norsk landbruk har i år opplevd en spesiell og krevende sommer med tørke. Jeg vet at dette også har vært svært tøft for mange bær-, frukt- og grøntprodusenter med dårlige avlinger og tapte inntekter.
  • Regjeringen fulgte situasjonen tett gjennom hele sommeren og 30 august underskrev vi en tilleggsavtale med jordbruket. Der ble vi enige om økonomiske tiltak til de bøndene som ble hardest rammet av situasjonen.
  • Vi har gjennom disse tiltakene vært med å hjelpe i en akutt situasjon for norsk jordbruk, men jeg ser også at den krevende sommeren gjør at vi må tenke og handle langsiktig. Ikke bare er det nødvendig å redusere klimagassutslippene, men vi må også tilpasse jordbruksproduksjonen til et klima i endring.
  • Grøntsektoren er en næring jeg virkelig ønsker å gi skryt. Dere er en av landbrukets suksesshistorier. Dere har vist en stor evne og vilje til omstilling for å møte utfordringer i markedet med økende import, krav om økt effektivitet for å holde kostnadene nede og skiftende forbrukerpreferanser.
  • Næringen har ett mangfoldig vareutvalg. Fra frukt, bær og grønnsaker til blomster, planter og pyntegrønt. Det er mange som ikke kjenner næringa som blir overrasket over hvor store verdier det her er snakk om.
  • Sett fra et markeds- og forbrukerperspektiv har næringa hatt ei eventyrlig utvikling med stor vekst i antall produkter, økt mangfold, bedre kvalitet og økt profesjonalitet.
  • Det er flere gode eksempler på norsk produksjon som har hatt suksess, takket være mange innovative bønder som har satset og utviklet nye sorter og produksjons-metoder.
  • Utviklingen i antall ulike sorter som har vært innenfor for eksempel tomat de siste årene er et godt eksempel. For få år siden var det én type tomat i butikken, det var én størrelse. Den var rød og den var rund. I dag finner vi langt flere sorter med ulike kvaliteter, smak, størrelse, farger og form.
  • Norske tomatprodusenter kan nå vise til et avlingsnivå i verdensklasse. Det er mye takket være ny teknologi og utviklingen av nye sorter.
  • Nå har helårsproduksjonen av norske tomater økt, og kvaliteten er betraktelig forbedret i forhold til andre land. Norske forbrukere kan nyte ferske, kortreiste og smakfulle tomater hele året. Samtidig har norske tomater blitt langt mer tilgjengelige på markedet. Dermed har de også blitt mer konkurransedyktige.
  • Norske produsenter av frukt og bær er et annet godt eksempel på at innovasjon og nyskaping er viktig i møtet med internasjonal konkurranse.
  • Det er utviklet kvalitetsprodukter som kan konkurrere mot import og det har ført til at salg av norske bringebær og moreller har hatt en formidabel vekst.
  • Vi ser også at arbeidet som norske potetprodusenter har lagt ned for å øke norskandelen og demme opp for importen har gitt resultater. Små poteter som man tidligere kasserte, dyrkes nå frem og selges som gourmetpoteter. Disse konkurrerer nå med utenlandske spesialvarianter.
  • Der potetene før var å finne i et hjørne av grønnsakdisken, gjemt bort i ti-kilossekker, løftes nå mangfoldet frem i norske butikker. Dette har resultert i at andelen norske poteter har økt fra 60 prosent i 2015 til 80 prosent i 2017.
  • Markedet for frukt og grønt er krevende. Norsk frukt og grønt møter sterk importkonkurranse og et krevende kostnads- og prispress. For mange produkter er importert vare billigere, selv med toll.
  • Selv med uendrede tollsatser, vil høyt norsk kostnadsnivå og prisutviklingen på norske varer bidra til at konkurransekraften til norske varer blir svekket.
  • Vi må forholde oss til at internasjonal handel har vært og vil fortsette å være viktig for norsk økonomi. Norge er en handelsnasjon og regjeringen vil føre en offensiv handelspolitikk som vektlegger norske interesser og støtter opp om norsk økonomi.
  • Landbrukssektoren må også være forberedt på den internasjonale utviklingen og større konkurranse på sikt. Det pågår flere internasjonale forhandlinger om økt handel på landbruksvarer, men regjeringen vil samtidig legge vekt på å ivareta viktige norske landbruksinteresser.
  • Det er viktig for regjeringen å legge til rette for at dyktige næringsutøvere skal kunne utnytte ressursgrunnlaget på eiendommen og tilpasse seg markedskrav og etterspørsel i det tempo som er nødvendig.
  • I jordbruksoppgjøret 2017 ble det bestemt at direktesalg av frukt, bær og veksthusgrønnsaker fra 2018 skal være inkludert i tilskuddsgrunnlaget for distriktstilskudd for frukt, bær og grønnsaker. Dette gjør at også grønnsaker som selges på torg og på Bondes Marked er berettiget tilskudd på lik linje med grønnsaker som selges til grossist.
  • Under årets jordbruksoppgjør ble også grøntsektoren prioritert:
    • Der ble målprisene for frukt, grønt og potet økt.
    • Vi sikret økt distriktstilskudd frukt, bær og grønnsaker.
    • Kulturlandskapstilskuddene er økt
    • Det samme er arealtilskuddene
  • Over flere år har vi satt av midler over jordbruksavtalen til en egen satsing på energieffektivisering i veksthussektoren. Og vi ser at satsingen gir resultater.
  • I årets jordbruksoppgjør bestemte vi blant annet at støtte til investeringer i veksthusnæringen skal prioriteres. Vi la også opp til en satsing på utvikling og bruk av miljø- og klimavennlig teknologi i landbruket.
  • Det skjer mye bra innenfor utvikling av veksthus, robotisering og presisjonsjordbruk. Denne utviklingen er avgjørende for å kunne øke den norske produksjonen, samtidig som kostnadene holdes nede.
  • I grøntsektoren kan automatisering og presisjonsjordbruk bidra på flere måter:
    • Mindre bruk av kjemikalier
    • høyere energieffektivitet,
    • større avlinger
    • redusert arbeidsforbruk
    • redusert mastvinn
  • Sett under ett er norsk landbruk sterkt mekanisert i verdensmålestokk. Det er viktig for framtidas jordbruk og for rekrutteringen til næringa. Dagens unge bønder etterspør teknologiske løsninger. De er opptatt av klima og miljø, og ønsker seg teknologi som gir større frihet i hverdagen. Det ser vi i alle produksjoner.
  • I slutten av september hadde jeg æren av å åpne det nye veksthuset på NIBIO Særheim. Der fikk jeg et innblikk i det imponerende arbeidet som gjøres i grøntnæringa og den teknologiske utviklinga i veksthusbransjen.
  • Spørsmålet som er stilt her i dag er: Norskandelen skal opp, hvordan? Jeg tror ikke det er et enkelt svar på dette spørsmålet, men jeg er helt sikker på at det er mulig å få til.
  • Jeg tror det er et betydelig vekstpotensiale og det er mye som ligger til rette for at frukt- og grøntnæringa kan øke produksjonen i Norge. Forbruket har økt betydelig over tid og de siste ti årene har forbruket økt med ca. 24 prosent for grønnsaker og med ca. 3 prosent for frukt og bær. Helsemyndighetenes anbefaling er at forbruket bør økes enda mer.
  • Dette gir muligheter og ikke minst et godt marked for økt norsk produksjon.
  • Produksjon kan utvikle seg i takt med økende etterspørsel og forbruk og jeg mener det er all grunn til optimisme. Det er ingen grunn til å tro at den posistive utviklinga i grøntsektoren vil stoppe opp. Her er det dyktige og innovative folk som vil framover og har trendene med seg.
  • Som i industrien og landbruket for øvrig går det mot større enheter og høyere effektivitet innen gartnernæringa. Jeg mener det er en positiv utvikling for å styrke konkurransekraften, men vi er også opptatt av å ha produsenter i ulike størrelser fra nisje til volum, og i alle deler av landet der det er mulig å produsere frukt, grønt og bær. Det er viktig for mangfoldet som forbrukerne vil ha og for konkurransekraften til næringa.
  • Utviklingen i markedet for frukt og grønt viser at importen tar en stor del av veksten, men vi ser samtidig at en stadig økende andel av forbruket dekkes av norske varer.
  • Store viktige produksjoner som poteter, gulrot, tomat og agurk tok alle markedsandeler fra import i 2017.
  • Forbrukernes preferanser for norskprodusert frukt, bær og grønt er sterk. Forbrukerne er stadig mer opptatt av sunn mat og helse, av kvalitet, matens opprinnelse og de foretrekker lokal og kortreist mat. Norsk frukt og grønt oppfyller alle disse kriteriene. Dette er fortrinn som må brukes for å styrke deres posisjon i markedet.
  • Vi må fortsatt få forbrukerne til å velge norsk. Da må vi sammen fortelle den gode historien om norsk produsert frukt og grønt, vi må fortelle historien om den førsteklasses kvaliteten, basert på lokalt særpreg, klimatiske fortrinn med lange lyse dager og kjølige netter, om god plantehelse og mindre bruk av kjemikalier og sprøytemidler i produksjon.
  • Vegetartrenden der kjøttprodusenter har startet med vegetaralternativer til egne kjøttprodukter viser at det er muligheter i markedet og årets kampanje for å få forbrukerne til å kjøpe grønnsaker med ukurant fasong, eller grønnsaker med sjarm som Nyt Norge profilerte det med, er begge gode eksempler på markedsnisjer som treffer forbrukertrender godt.
  • Forskning, teknologiutvikling, innovasjon og produktutvikling er sentralt for å få bedre kvalitet, økt mangfold, og økt norsk produksjon av frukt og grønt. Det er også viktig for å styrke konkurransekraften, skape arbeidsplasser og øke verdiskapingen for gartnernæringa.
  • Fortsett på den gode trenden dere er på. Jeg mener at næringa kan øke produksjon og har et vekstpotensial i markedet. Regjeringen har – og skal fortsette med - å legge til rette for videre vekst i grøntsektoren.
  • Takk for meg og lykke til med resten av fagseminaret Gartner 2018!
Til toppen