(Sjekk mot fremføring)

Kjære alle sammen, og takk for invitasjonen til Distriktsenergi sin årskonferanse her i Loen. Dette er en viktig arena. For dere står midt i den delen av energipolitikken der de store målene møter den praktiske virkeligheten. Dere møter kundene, dere ser køene, dere kjenner investeringsbehovene, og dere vet hvor skoen trykker når ambisjoner om vekst, omstilling og beredskap skal bli til faktisk kapasitet i nettet.

For regjeringen handler energipolitikken om å utvikle Norge. Vi trenger mer kraft og mer nett og mer energieffektivisering, både for å kutte utslipp, for at eksisterende industri og næringer skal kunne utvide og satse mer, og for at nye næringer skal kunne vokse fram. Kraftpolitikkens viktigste oppgave å sikre en nok kraft til en konkurransedyktig pris og en pålitelig kraftforsyning til folk og industri.

Norge er et av verdens mest elektrifiserte land. Vi har aldri hatt mer kraft enn nå, og vi bygger mer. I 2025 hadde Norge et rekordhøyt kraftoverskudd på nærmere 23 TWh. Samtidig forventer NVE i sin nyeste analyse at kraftoverskuddet vil reduseres frem mot 2030 til rundt 4 TWh i et normalt værår. Vi trenger mer vindkraft, mer solkraft, mer vannkraft både stor- og småkraft. Det er derfor positivt å se at det er rekordmange prosjekter om ny og økt kraftproduksjon til behandling hos NVE, og ved utgangen av 2025 lå det rundt 80 vannkraftsaker til behandling, som kan gi rundt 1,3 TWh med ny kraft.

Det betyr ikke at jobben er gjort. Det betyr at vi har et sterkt utgangspunkt, og at vi må bruke det offensivt. For vi vet også at strømforbruket kommer til å øke og at nettet er fullt flere steder. Derfor er regjeringens linje klar. Vi må bygge mer nett. Vi må bruke kraften smartere. Og dette må gjøres raskere. Vi må ha mer av alt, raskere.

For dere i Distriktsenergi er dette ikke først og fremst et nasjonalt regnestykke. Det er en lokal og regional virkelighet. Og det ser vi kanskje tydeligst i spørsmålet om kapasitet i nettet, særlig nord for Svartisen. Statnett har sett seg nødt til å stanse ytterligere reservasjoner fra større forbruk fra Svartisen og nordover. La meg være tydelig: Dette er en svært uheldig situasjon. Strømnettet er en fysisk infrastruktur som må bygges og driftes. Når det er fullt, er det fullt. Samtidig legger Statnett og de regionale nettselskapene i Nord-Norge til rette for en vekst på om lag 60 prosent sammenlignet med dagens maksimale forbruk i regionen på om lag 1500 MW.

Vi må holde fast ved to ting på én gang. Vi må utnytte nettet effektivt. Men vi må også sikre at det ikke går i svart. Det er Statnett som må vurdere hva som er forsvarlig i transmisjonsnettet og sørge for kontroll på driften. Det er også viktig å få fram at beslutningen som hovedregel gjelder nye større etableringer over 5 MW, mens små og mellomstore bedrifter fortsatt skal kunne knytte seg til nettet som før, og ingen som allerede har fått reservert kapasitet skal miste den. Dette er ikke en situasjon regjeringen aksepterer som en ny normal. Vi forventer at Statnett gjør sitt ytterste for å få framgang i arbeidet med å styrke forsyningsevnen i kraftsystemet fra Svartisen og nordover. Arbeidet er høyt prioritert, og regjeringen følger det tett. Samtidig må de se på hvordan vi bedre kan utnytte fleksibiliteten i dagens nett.

Vi har fulgt opp handlingsplanen for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet, og vel så det. Vi har innført hurtigspor for godt forberedte og lite konfliktfylte nettsøknader. Rundt regnet går nå 70 til 80 prosent av sakene NVE behandler i hurtigspor, med antatt gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 3 måneder. Vi har forenklet konsesjonsprosessen for store kraftledninger ved å avvikle KVU-ordningen og flyttet vedtaksmyndigheten fra Kongen i statsråd til NVE, og vi har økt grensen for meldeplikt for nye kraftledninger på 132 kV fra 15 til 50 kilometer. Vi har også styrket energimyndighetene, med digitalisering og flere saksbehandlere for raskere konsesjonsbehandling. NVE behandler flere søknader om nett enn før, og regjeringen vurderer fortløpende nye tiltak for å effektivisere saksbehandlingen ytterligere.  Dette er helt konkrete grep for å få ned tidsbruken, få opp tempoet og gjøre det lettere å realisere de prosjektene vi faktisk trenger.

Tiltak for raskere utbygging må ikke gå på bekostning av sosial aksept, lokal forankring eller tilstrekkelig utredning av miljøkonsekvenser. Dette er også viktig her i salen. For dere vet bedre enn de fleste at tempo alene ikke gir gode resultater. Det er ikke sånn at lange prosesser er det samme som gode prosesser. Vi trenger framdrift. Men vi trenger framdrift som holder. Vi trenger fart med faglighet, legitimitet og forankring.

Så må vi også snakke om køene. For når etterspørselen etter nettkapasitet er større enn det nettet kan levere, må reglene være tydelige og rettferdige. Det er et grunnleggende prinsipp at nettselskapene skal være næringsnøytrale.  Alle har rett til tilknytning, men for å få reservere kapasitet må prosjektet dokumentere modenhet. Vi ønsker at aktørene i køen skal være seriøse og at det ikke skal åpnes for spekulasjon i nettkapasitet. Modenhetskriteriene skal bidra til at kapasitet ikke bindes opp av prosjekter som ikke kommer videre. Mange prosjekter har mistet reservasjonene sine på grunn av manglende framdrift, og flere har også frivillig kansellert fordi lønnsomheten har sviktet.

Dette er også noe av bakgrunnen for diskusjonen om datasentre. Datasentre er grunnleggende infrastruktur for et moderne, digitalt samfunn, og det er positivt at mange vil bygge datasentre i Norge. Det gir muligheter for kompetanseutvikling, verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig må vi ta innover oss at de store planene for datasentre utgjør et stort kraftforbruk.

Vi er opptatt av at datasentre og andre virksomheter med høyt energiforbruk skal bruke energien mest mulig effektivt. Forskrift om energikartlegging stiller krav om at foretak med et stort energiforbuk skal gjennomføre regelmessige energikartlegginger. Stortinget har nylig vedtatt regjeringens forslag til skjerpede krav om utnyttelse av overskuddsvarme.

Jeg vet også at mange av dere er opptatt av tilknytning på vilkår. Fra 2021 har det vært mulig å inngå frivillige avtaler om nettilknytning med permanente vilkår om utkobling eller begrensninger i forbruket. Det gjør at vi kan få tilknyttet mer forbruk. Samtidig er det viktig å være ærlig om at omfattende bruk av slike ordninger kompliserer nett- og systemdriften. Derfor mener jeg det er riktig at ordningen fortsatt er frivillig. Det er nettselskapene som kjenner sine nett best og som må ha ansvar for driften av egne nett. Men vi forventer samtidig at tilknytning på vilkår vil øke i omfang framover, og det er ingen regulatoriske hindringer i veien for det.

Så til beredskap. Arbeidet med sikkerhet og beredskap er høyt prioritert i Energidepartementet, og det pågår flere prosesser for å følge opp Totalberedskapsmeldingen og styrke sikkerheten og beredskapen i kraftforsyningen. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa stiller økte krav til motstandskraft i kritiske samfunnsfunksjoner. Alle sivile sektorer må være forberedt på situasjoner høyt i krisespekteret, inkludert væpnet konflikt og i verste fall krig. Det betyr at også kraftforsyningen må heve sitt arbeid med sikkerhet og beredskap.

Vi har allerede kommet langt på flere områder. Vi har opprettet Strategisk råd for kraftforsyningen, ledet av Energidepartementet, som et tillegg til KBO. Regjeringen arbeider med Norges første langtidsplan for sivil beredskap, som etter planen skal ferdigstilles i løpet av året, med særlig vekt på kraft, digital infrastruktur og transport. Som del av dette har departementet utarbeidet en tilstandsvurdering for kraftforsyningen i øvre del av krisespekteret. I forbindelse med Totalforsvarsåret skal det gjennomføres en rekke øvelser, og hovedøvelsen for departementet er totalforsvarsøvelsen i september. Vi har tett kontakt med bransjen, blant annet gjennom faste halvårlige møter om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.

Jeg opplever at bransjen tar den sikkerhetspolitiske situasjonen på høyeste alvor og jobber aktivt for å styrke sikkerhet og beredskap i tråd med et endret risikobilde. Jeg vet at mange av dere er opptatt av hordan dette skal finansieres. Sikkerhet og beredskap er kostbart. Mitt utgangspunkt er at dagens regulering ikke er til hinder for nødvendige investeringer i sikkerhet og beredskap, men dersom det over tid viser seg at enkelte forhold slår svært uheldig ut, eller det stilles strengere krav til fysisk sikring som det ikke er rimelig å dekke over nettleien, vil vi vurdere alternative finansierings-løsninger.  

Dere er en del av samfunnets grunnberedskap. Det er nettselskapene selv som kjenner infrastrukturen og sårbarhetene best, og som vil være først i møte med en hendelse.

Så vil jeg også si noe om forholdet til Europa. Vi har i flere tiår hatt kraftutveksling med våre naboland, og er en del av det felleseuropeiske markedet. Det skal vi fortsette å være. Kraftutvekslingen er til gjensidig nytte, og styrker forsyningssikkerheten. Det så vi også denne våren, da import til Norge gjorde det mulig å spare vann i magasinene i en situasjon med rekordlav snømengde i fjellet. Også framover må kraftutveksling med andre land være til nytte for Norge og bidra til å sikre forsyningssikkerheten.

Samtidig skal det være tydelig hva regjeringens linje er. Statnett skal ikke starte planlegging av flere nye undersjøiske utenlandsforbindelser fram til 2029. Det skaper forutsigbarhet om regjeringens politikk. Norge har en selvstendig interesse av et velfungerende energisamarbeid med landene rundt oss og av å ivareta EØS-avtale. Men det betyr ikke at vi gjør det ukritisk. Relevant energiregelverk skal inn uten unødig opphold, men nasjonal suverenitet og ansvar for naturressurser, kraftproduksjon, strømnett og beredskap ligger fortsatt hos norske myndigheter.

Kjære alle sammen. Historien i norsk energipolitikk akkurat nå er egentlig ganske tydelig. Vi står i en situasjon der vi må bruke et sterkt utgangspunkt til å sikre fortsatt overskudd, mer kapasitet, bedre beredskap og raskere gjennomføring. Vi skal sørge for mer kraft, mer nett og smartere bruk av systemet. Og vi skal gjøre det på en måte som gir trygghet for arbeidsplasser, verdiskaping og beredskap i hele landet.

Da trenger vi også dere. Vi trenger selskaper som kjenner sine nett, kjenner sine lokalsamfunn, og som hver dag får energipolitikken til å virke i praksis. Regjeringen skal holde fast ved retningen. Vi skal være offensive i utbygging, offensive i nettpolitikken, offensive i beredskapsarbeidet og tydelige i å forsvare norske interesser. For det er slik vi sørger for at energipolitikken ikke bare blir gode formuleringer, men faktisk utvikling, faktisk kapasitet og faktisk trygghet i hele Norge.

Takk for den jobben dere gjør hver eneste dag, og takk for oppmerksomheten.