Forholdet mellom Russland og Norge

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Artikkel i VG, 10. april 2015

Norge ønsker et godt og nært forhold til Russland, bygget på gjensidig nytte og respekt for grunnleggende internasjonale regler. Gjennom sine handlinger i Ukraina har Russland brutt disse reglene. Norge har ikke vendt Russland ryggen. Det er Russland som har vendt ryggen til grunnleggende verdier, skriver utenriksminister Børge Brende.

Norge ønsker å ha best mulig samarbeid med Russland. Vi har gode erfaringer med å løse felles utfordringer sammen. Som i alle andre forhold må samarbeid mellom naboland være tuftet på gjensidig respekt og respekt for lover og regler.

Etter at Sovjetunionen ble avviklet i 1991, var Norge blant landene som først grep den nye mulighetene for samarbeid. Russland ønsket å utvikle et demokratisk og åpent samfunn, og vi ønsket å bidra. Mange vennskap og nære bånd er bygget opp siden den gang. Dette gjelder både mellom folk og myndigheter. Alt dette ønsker vi å ta vare på.

Russland har endret kurs

I dag står vi imidlertid overfor et Russland som har endret kurs. Vi ser ikke lenger en utvikling i retning av mer frihet og mangfold. Det spede sivile samfunn som var under utvikling fra 1990-tallet blir vingeklippet. Organisasjoner som mottar støtte fra utlandet stemples som «fremmede agenter». Under disse forholdene blir også samarbeid vanskelig.

Parallelt med at Russland beveger seg bort fra demokratiske kjerneverdier, opptrer landet stadig mer uforsonlig i utenrikspolitikken. President Putin har offentlig forklart hvordan han selv ledet planleggingen av den ulovlige anneksjonen av Krim. Et selvstendig lands grenser er ukrenkelige. Også en stormakt må fremme sine krav ved bruk av lovlige virkemidler. Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991 aksepterte Russland det selvstendige Ukrainas grenser - med Krim. Påskuddene fra russisk side for å legitimere anneksjonen av Krim har vært mange, men forblir kun påskudd og unnvikelser.

Slik har Russlands brudd på folkeretten også brutt ned grunnleggende tillit.

Vi kan ikke unnlate å reagere på Russlands uakseptable fremferd overfor Ukraina. Norge har reagert ved å fordømme den ulovlige anneksjonen, redusere kontaktene på politisk nivå, suspendere det militære samarbeidet og slutte opp om restriktive tiltak som EU og en rekke andre land har innført. Vi står sammen med våre allierte og våre partnere i Europa i vår reaksjon.

Samarbeidet fortsetter

Russland forblir uavhengig av den politiske situasjonen vår nabo. Vi fortsetter derfor samarbeidet med Russland på mange områder. Det er viktig for naboskapet. Særlig legger vi vekt på å bevare samarbeidet om forsvarlig forvaltning av fiskeressursene i de nordlige havområdene, atomsikkerhet, miljøvern og søk og redning til sjøs.

Vi ønsker fortsatt et godt og konstruktivt samarbeid når det er mulig. Tiden er imidlertid ikke inne for å vende tilbake til et «normalt» bilateralt forhold til dagens Russland. Da må Russland først endre sin politikk.

I år deler vi en viktig historisk begivenhet. Sovjetunionen var vår allierte under 2. verdenskrig. Sammen vant vi vår frihet i 1945. I 1944 spilte de sovjetiske styrkene en nøkkelrolle i frigjøringen av Øst-Finnmark. I Norge er vi fortsatt takknemlige for den hjelpen vi fikk den gang. Både kongen og statsministeren var blant dem som i Kirkenes i oktober fikk gitt uttrykk for det norske folks ektefølte takknemlighet overfor vårt naboland.

Ingen boikott

Russland planlegger nå sin markering av seieren i 2. verdenskrig for 70 år siden den 9. mai. Dette er en annen type markering enn det vi er vant til her hjemme. Moderne våpensystemer vil bli vist frem, og militære avdelinger skal marsjere. En flyavdeling med betegnelsen «Krims vinger» skal ha oppvisning. Tropper som har deltatt i anneksjonen av Krim vil etter alt å dømme også delta.

Vi har respekt for at dette er Russlands feiring av seieren i 2. verdenskrig, og vi vil gjerne markere verdenskrigens slutt sammen med Russland. En rekke internasjonale ledere har imidlertid gjort det klart at de finner det vanskelig å stå på tribunen i Moskva og hilse soldater som har vært med på å okkupere og annektere Krim og å gjennomføre ulovlige væpnede aksjoner i Øst-Ukraina - side om side med russiske politikere og generaler som har fattet beslutningene om disse ulovlighetene. Også statsminister Solberg har derfor avslått å delta.

Dette er ingen boikott eller mangel på respekt for de enorme ofre folkene i Sovjetunionen ga for seieren over nazismen, men for en norsk statsminister er det utenkelig å være med på å hylle den krigsmakten som har skapt ny krig i Europa 70 år etter at vi sa «aldri mer krig».

Norge ønsker ikke den situasjonen vi har kommet i. Vi ønsker å kunne markere friheten og jubileet for seieren i 1945 sammen med Russland på like fot og med en felles respekt for egen og andres frihet. Den som sitter med nøkkelen til å endre dagens situasjon, er Russland.

Norge ønsker et godt og nært forhold til Russland, bygget på gjensidig nytte og respekt for grunnleggende internasjonale regler. Gjennom sine handlinger i Ukraina har Russland brutt disse reglene. Norge har ikke vendt Russland ryggen. Det er Russland som har vendt ryggen til grunnleggende verdier.