Inntektsvekst i jordbruket

Budsjettnemnda for jordbruket avga i dag onsdag grunnlagsmaterialet for vårens jordbruksforhandlinger.

Nemnda har beregnet en gjennomsnittlig inntektsvekst på 13,9 prosent fra 2014 til 2015 og 1,1 prosent fra 2015 til 2016. Lønnsmottagerne hadde en inntektsvekst fra 2014 til 2015 på 2,8 prosent. For 2016 prognoserer Statistisk sentralbyrå (SSB) en lønnsvekst på 2,5 prosent.

Det er blant annet fallende rente, lave energikostnader og økte inntekter fra melk og kjøtt som bidrar til det positive resultatet i jordbruket. Fra 2014 til 2016 øker sektorens samlede nettoinntekt 2,5 prosent mer enn det som ble lagt til grunn i fjorårets oppgjør. Budsjettnemnda anslår at arbeidskraft­produktiviteten i jordbruket har økt med 4,1 prosent per år siste ti år. Det er høyt sammenlignet med andre sektorer. Selvforsyningsgraden økte i 2015 fra 47 til 50 prosent. Andelen norske råvarer i kraftfôret økte fra 46 til 55 prosent, særlig som følge av gode kornavlinger.

Inntektsutviklingen i jordbruket måles i jordbruksavtalesammenheng på resultatmålet: Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i sektorregnskapet, og totalkalkylen for jordbruket. I dette resultatmålet er rentekostnader trukket fra og verdien av det særskilte jordbruksfradraget ved ligningen legges til. 

Budsjettnemnda består av representanter fra avtalepartene og andre fagpersoner, og har avgitt tre innstillinger: Totalkalkylen for jordbruket, Referansebruksberegninger og Resultatkontroll. NIBIO er sekretariat for Budsjettnemnda.