Jordbruksoppgjøret

Jordbruksoppgjøret skjer ved forhandlinger mellom Staten og to organisasjoner i jordbruket, Norges Bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag, som opptrer i fellesskap. Forhandlingene føres på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket.

Jordbruksoppgjøret

Det skal føres forhandlinger mellom staten og jordbruket om priser på jordbruksvarer og andre bestemmelser for næringen.

Hovedavtalen for jordbruket

Den første hovedavtalen for jordbruket ble inngått i 1950.

Saksgangen

Hovedavtalen regulerer prosessen i jordbruksforhandlingene.

Aktuelt nå

Fortørking av bygg, Mathisdalen i Alta.

Jordbruksoppgjeret 2019 oversendt Stortinget

Proposisjon om jordbruksoppgjeret 2019 er i dag oversendt Stortinget. Jordbruket la i år fram sitt krav den 29. april og statens tilbod vart lagt fram 7. mai. Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og staten underteikna avtale den 16. mai. Avtalen har ei ramme på 1,240 millionar kroner, den legg til rette for ein inntektsauke i jordbruket på 6 ¼ prosent, eller 20.600 kroner pr. årsverk.

Nett-tv

Fra dagens pressekonferanse fra venstre: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad, forhandlingsleder og leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, leder i Norsk Bonde og Småbrukarlag Kjersti Hoff.

Enighet i jordbruksoppgjøret: Godt grunnlag for inntektsvekst i jordbruket

16.05.2019: Staten har i dag kommet til enighet om ny jordbruksavtale med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Avtalen har en ramme på 1.240 mill. kroner, og legger til rette for en inntektsvekst i jordbruket på 6 ¼ prosent. Avtalen innebærer en sterk satsing på grøntsektoren og kornproduksjon, og har klar profil til fordel for distriktene med små og mellomstore bruk. Samtidig forsterkes klima- og miljøarbeidet.

Dokumenter

Helhetlig gjennomgang av miljøvirkemidler i jordbrukspolitikken

Rapport Dato: 23.02.2015

En partssammensatt arbeidsgruppe har til jordbruksoppgjøret 2015 utredet virkemidlene i miljøprogram i jordbruket med sikte på å oppnå bedre måloppnåelse for miljø, forenklinger for næring og forvaltning, reduksjon i antall støtteordninger og økt formålseffektivitet ved virkemiddelbruken.

Til toppen