Hovedavtalen for jordbruket

Mellom Staten på den ene siden og Norges Bondelag og Norsk Bonde‑ og Småbrukarlag (Organisasjonene) på den andre siden.

17. februar 1992.

Innhold:

Kap. 1

Allmenne bestemmelser

Kap. 2

Forhandlinger

Kap. 3

Forholdet til Stortinget

Kap. 4

Statens og organisasjonenes medvirkning til gjennomføring av jordbruksavtale

Kap. 5

Ikrafttreden og opphør

   

Vedlegg 1

Revisjon av Hovedavtalen for jordbruket. Protokoll for jordbruket. Protokoll fra forhandlingsmøte 17.2.1992

Vedlegg 2

Revisjon av hovedavtalen for jordbruket. Referat fra møte mellom forhandlingsutvalgene for Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde‑ og Småbrukarlag 17. februar 1992.

 

Kap. 1 Allmenne bestemmelser

§ 1-1 Formålet med avtaleverket for jordbruket

Avtaleverket for jordbruket har til formål å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, stortingsvedtak eller forskrift.

§ 1‑2 Hovedavtalen og jordbruksavtaler

Hovedavtalen regulerer forhandlinger om og inngåelse av jordbruksavtaler og endrings og tilleggsavtaler, visse virkninger av jordbruksavtaler og endrings‑ og tilleggsavtaler, og gjennomføring av tiltak vedrørende jordbruket som er fastsatt i jordbruksavtaler eller på annen måte.

Tiltak som nevnt §1‑1, skal fastlegges i jordbruksavtaler, som inngås for ett eller flere år om gangen, eller i endrings eller tilleggsavtaler, jf § 2‑2 nr 2 og § 2‑4.

Jordbruksavtale er, med det unntak som følger av § 1‑4, inngått når forslag til avtale er godkjent av staten og av organisasjonene hver for seg. Organisasjonene skal innen den tidsfrist som forhandlingsutvalgene, jf § 2‑1, i fellesskap fastsetter, gi melding om hvorvidt jordbruksavtale er godkjent for saken behandles av Stortinget, jf § 2‑3.

Jordbruksavtale skal anses inngått med forbehold om Stortingets behandling av saken jf § 3‑1.

§ 1‑3 Parter

Parter i forhandlinger og i jordbruksavtaler som nevnt i § 1‑2, skal være staten på den ene siden og organisasjonene i fellesskap på den andre siden. For at organisasjonene skal være forhandlingsdyktige, må de opptre som en part, jf likevel § 1‑4.

§ 1‑4 Uenighet mellom organisasjonene

Dersom organisasjonene ikke kan kornme fram til felles standpunkter, skal staten ta underhåndskontakt med hver av organisasjonene for å finne grunnlag for en felles opptreden fra deres side. Kontakten skal bygge på prinsippet omat staten skal være nøytral i forhold til de to organisasjoner.

Fører forsøk på å oppnå en felles opptreden fra organisasjonenes side ikke fram, kan staten føre forhandlinger og inngå jordbruksavtale med den ene av organisasjonene, jf § 4‑2.

§ 1‑5 Freds‑ og forhandlingsplikt

Aksjoner rettet mot løpende jordbruksavtaler må ikke finne sted.

Tvist om Hovedavtalens eller en jordbruksavtales gyldighet, forståelse eller beståen, eller om krav som grunner seg på en avtale som nevnt, skal søkes løst ved forhandlinger, jf § 1‑7.

§ 1‑6 Aksjoner fra andre

Dersom det fra annet hold innen jordbruket enn organisasjonene eller deres medlemmer reises krav eller iverksettes aksjoner som ikke er forenlige med en løpende jordbruksavtale, kan staten kreve drøftinger med organisasjonene.

Fører drøftingene ikke til et resultat, står staten i forhold til organisasjonene fritt til å ta de skritt den finner hensiktsmessig overfor dem som deltar i aksjonen. Skritt som tas, skal være slik at de minst mulig skader organisasjonene og deres medlemmer.

§ 1‑7 Konfliktløsning

Tvist om hvorvidt en jordbruksavtale eller en hovedavtale foreligger og er gyldig og hvordan den er å forstå, kan dersom partene er enige, for det enkelte tilfelle løses ved voldgift etter lov om rettergangsmåten i tvistemål av 13. august 1915 nr. 6. kap. 32. Første punktum gjelder også jordbruksavtale som er inngått etter § 1‑4.

Voldgiftsnemnda skal ha syv medlemmer. Hver av partene oppnevner to medlemmer. De partsoppnevnte medlemmer kan oppnevne nemndas formann og ytterligere to nøytrale medlemmer hvis de blir enige. I motsatt fall oppnevnes formannen og de to nøytrale med lemmer av Høyesteretts justitiarius.

Voldgiftsnemndas avgjørelse vedrørende en jordbruksavtale har samme virkning som en bestemmelse i en jordbruksavtale, jf 1‑2 fjerde ledd, 3‑1 og 3‑2.

§ 1‑8 Underretning om statlige tiltak utenfor jordbruksavtale

Om statlige tiltak som på vesentlig måte berører en løpende jordbruksavtale eller annen avtale som nevnt i § 1‑2, uten at tiltaket omfattes av § 2‑4, skal staten i alminnelighet underrette organisasjonene for endelig beslutning blir fattet.

Når endelig beslutning skal treffes av Stortinget, gjelder underretningsplikten Regjeringens proposisjon i saken.

 

Kap. 2 Forhandlinger

§ 2‑1 Forhandlingsutvalg

På vegne av staten fores forhandlinger av Statens forhandlingsutvalg for jordbruket. Utvalget består av representanter fra de departementer staten selv bestemmer.

På vegne av organisasjonene føres forhandlinger av jordbrukets forhandlingsutvalg. Hver av organisasjonene oppnevner inntil 3medlemmer av utvalget.

Forhandlingsutvalgene kan hver for seg oppnevne sakkyndige.

Opplysninger om forhandlingsutvalgene og de sakkyndige skal i rimelig tid gis den annen part.

§ 2‑2 Forhandlingsemner

Forhandlingsemner kan være:

  1. Ny jordbruksavtale, jf § 2‑3.
  2. Endringer i eller tillegg til en løpende jordbruksavtale på grunnlag av vesentlige forandringer i viktige forutsetninger for avtalen, jf § 2‑4.

§ 2‑3 Tidsskjema for forhandlinger om jord bruksavtale

I rimelig tid før en løpende jordbruksavtale eller et tilsvarende vedtak utløper, skal partene drøfte et opplegg for forhandlinger om ny jordbruksavtale.

Forhandlinger om jordbruksavtale skal søkes sluttført å tidlig at Stortinget kan få seg forelagt forhandlingsresultatet, i tilfelle med departementets og organisasjonenes godkjenning, jf § 1‑3 og § 1‑4, i rimelig tid for den løpende jordbruksavtale eller tilsvarende vedtak løper ut.

§ 2‑4 Omgjøringer og tillegg

Partene kan kreve forhandlinger om endringene i en løpende jordbruksavtale når viktige forutsetninger for denne er blitt forandret vesentlig. Partene kan også kreve forhandlinger om tillegg til en løpende jordbruksavtale når uforutsette forhold oppstår.

Forhandlingene skal ta til senest 14 dager etter at krav om forhandlinger er fremsatt.

§ 2‑5 Framgangsmåten ved forhandlinger

Forhandlinger ledes av lederen for Statens forhandlingsutvalg for jordbruket, jf § 2‑1.

Forhandlingene er normalt basert på arbeidsdokumenter (krav og tilbud) og revisjon av disse.

Forhandlinger foregår for lukkede dører og er fortrolige, med mindre forhandlingsutvalgene blir enige om annet. Partene har rett til å ha sakkyndige til stede.

Det skal føres protokoll over vedtak og standpunkter som det er oppnådd enighet om mellom forhandlingsutvalgene.

For å søke muligheter for forhandlingsløsninger, kan partene ta initiativ til underhåndskontakter (sonderinger).

Når organisasjonene ikke opptrer som en part, kan staten ta underhåndskontakt med hver av organisasjonene med sikte på felles opptreden fra organisasjonenes side, jf § 1‑4.

Dersom det ikke blir enighet, vil det som er lagt fram i underhåndskontaktene ikke anses som framlagt eller være bindende for noen av partene, så fremt ikke annet avtales særskilt, jf dog § 2‑8, punkt 3.

Når forhandlingsutvalgene er enige om et forhandlingsresultat, skal det anbefalte forslag protokolleres sammen med tidspunkt for endelig godkjenning.

For øvrig fastsetter forhandlingsutvalgene i fellesskap fremgangsmåten ved forhandlinger.

§2‑6 Bistand fra Budsjettnemnda for jordbruket

Budsjettnemda for jordbruket skal framskaffe og bearbeide grunnlagsmateriale for forhandlinger om jordbruksavtaler, og framlegge resultatene i rapportform.

Partene og organisasjonene hver for seg kan anmode Budsjettnemdas sekretariat om å framskaffe eller bearbeide grunnlagsmateriale ut over det som er nevnt i første ledd og om å foreta spesielle beregninger.

Rapporter fra Budsjettnemda eller fra dennes sekretariat skal leveres uten omkostninger for den part som har anmodet om rapporten.

§ 2‑7 Bistand fra arbeidsgrupper

Partene kan avtale at det skal nedsettes arbeidsgrupper til å framskaffe eller bearbeide materiale for forhandlinger. Partene plikter i tilfelle å oppnevne medlemmer til slike grupper snarest mulig.

§2‑8 Opplysninger om forhandlinger

Staten og hver av organisasjonene kan offentliggjøre åpningskrav og tilbud når disse er gjort kjent for den annen part.

Under forhandlingene kan partene ikke offentliggjøre andre opplysninger enn de som forhandlingsutvalgene er blitt enige om å offentliggjøre, og opplysninger kan bare gis av den som leder forhandlingene, jf § 2‑5.

Etterat forhandlinger er sluttført, kan staten og hver av organisasjonene offentliggjøre:

  1. Protokoller fra forhandlingene.
  2. Abeidsdokumenter fra forhandlingene. Dette gjelder likevel ikke dokumenter som etter særskilt avtale er unntatt fra offentliggjøring innen rammen av offentlighetsloven.
  3. Dokumenter fra underhåndsdrøftinger før forhandlinger tas opp med en organisasjon(åpningsdokumenter) jf § 1‑4 og § 2‑5.
  4. Rapporter til forhandlingspartene fra Budsjettnemnda, dennes sekretariat eller fra arbeidsgrupper. Slike rapporter kan også offentliggjøres så snart de er framlagt for forhandlingspartene, så langt partene er enige om det.

 

Kap. 3 Forholdet til Stortinget

§3-1 Forelegging av jordbruksavtale

Jordbruksavtale som er godkjent av staten og av organisasjonene hver for seg, skal legges fram for Stortinget med forslag om de nødvendige bevilgninger, vedtak om priser m.m.

Overføringer fra staten som måtte være avtalt er betinget av bevilgninger fra Stortinget. Jordbruksavtaler står også forøvrig tilbake for Stortingets vedtak i saken.

§ 3-2 Forholdet mellom jordbruksavtaler på den ene siden og lover, stortingsvedtak traktater på den andre siden

Jordbruksavtaler står tilbake for lover og stortingsvedtak, og kan heller ikke kreves gjennomført i strid med traktater som er bindende for staten.

 

Kap 4 Statens og organisasjonenes medvirkning til gjennomføring av jordbruksavtale.

§ 4-1 Statens ansvar

Staten fastsetter bestemmelser og tiltak i samsvar med jordbruksavtale, i tilfelle på grunnlag av Stortingets behandling av saken.

§ 4‑2 Organisasjonenes ansvar

Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtale, i tilfelle slik denne er godkjent av Stortinget.

Blir det inngått jordbruksavtale med en organisasjon, jf § 1‑4, har også den andre organisasjonen ansvar for gjennomføringen av avtalen, i tilfelle på grunnlag av Stortingets behandling av saken.

Organisasjonene er ansvarlige for at også andre organisasjoner innen jordbruket gjennomfører tiltak etterjordbruksavtale.

 

Kap. 5 Ikrafttreden og opphør

§ 5‑1 Ikrafttreden

Hovedavtalen trer i kraft når den er godkjent av staten og av hver av organisasjonene.

§ 5‑2 Opphør

Hovedavtalen kan bringes til opphør ved oppsigelse. Hver av organisasjonene kan si opp avtalen med virkning for begge organisasjoner. Varsel om oppsigelse skal gis til staten og til organisasjonene hver for seg.

Oppsigelsesfristen er seks måneder. Hovedavtalen opphører likevel ikke å gjelde for utløpet av den løpende jordbruksavtale eller annen avtale som måtte være inngått i henhold til den.

Tove Strand Gerhardsen

Per 0lof Lundteigen

Bjørn Iversen

 

Revisjon av Hovedavtalen for jordbruket. Protokoll for jordbruket. Protokoll fra forhandlingsmøte 17.2.1992

Staten og jordbrukets forhandlingsutvalg ble enige om et forslag til ny hovedavtale for jordbruket, jf vedlagte utkast til hovedavtale og referat fra møte 17.2.1992. avtalen erstatter Hovedavtalen av 1950, med tillegg av 23.2.1984.

Forhandlingsutvalgene meddelte at de ville anbefale sine oppdragsgivere å vedta forslaget.

Oslo 17.2.1992

Per Harald Grue

Bjørn Iversen

Per 0laf Lundteigen

 

Revisjon av hovedavtalen for jordbruket.
Referat fra møte mellom forhandlingsutvalgene for Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde‑ og Småbrukarlag 17. 2.1992.

Fra organisasjonene møtte:
Iversen, Venger, Forsell, Jørstad, Lundteigen, Løvstad.

Fra staten møtte:
Grue, Hæreid, Odnæs, Sødal, Gunnarson, Sagelvmo, Sundfør.

Forhandlingsutvalgene gjennomgikk utkast til ny hovedavtale og punkter som skulle inngå i et referat fra forhandlingsmøtet. Forhandlingsutvalgene ble enige om et forslag til ny hovedavtale som de ville anbefale godkjent. Forøvrig ble de enige om følgende:

1. Framgangsmåter ved jordbruksforhand lingene Uenighet mellom organisasjonene

Partene har drøftet framgangsmåten ved forhandlingene når det er uenighet mellom organisasjonene, jf § 1‑4 i Hovedavtalen. Partene har konstatert at framgangsmåten ved slike underhåndskontakter kan medføre tidsbruk som gir liten tid til formelle forhandlinger og at dette ellers kan påføre forhandlingene ekstra belastning. Partene var enige om at en fra Statens og organisasjonenes side bør søke å begrense omfanget av slike underhåndskontakter.

Referater

Partene var enige om at det kan utarbeides korte referater om hvilke temaer som har vært behandlet i underhåndskontakter (sonderinger) ved jordbruksforhandlingene, jf § 2‑4 og § 2‑5 i Hovedavtalen.

2. Materiale til jordbruksforhandlingene

Partene viste til at Budsjettnemda for jordbruket skal bistå partene med materiale til jordbruksforhandlingene, jf § 2‑6 i Hovedavtalen.

Partene konstaterte at ulik bruk av materiale og bruk av forskjellig materiale kan gi sprikende framstillinger av forhold som er oppe til diskusjon ved jordbruksforhandlingene. Ved å bruke omforent materiale kan sprik mellom partenes framstillinger reduseres. Partene er innstilte p& 1 praksis 5 legge til grunn materiale det på forhånd er enighet om. Som supplement kan imidlertid partene og organisasjonene hver for seg også nytte annet materiale enn materiale fra Budsjettnemda eller fra dennes sekretariat.

3. Innhenting av synspunkter til jordbruks forhandlingene

Statens forhandlingsutvalg meddelte at myndighetene forut for forhandlingene, vil kunne innhente synspunkter fra organisasjonene som særlig er berørt av jordbruksoppgjørene, og som ikke er representert gjennom forhandlingssystemet.