Investeringer trengs for bærekraftig vekst

I oppropet «Investeringer for enhver pris» i Klassekampen 3. oktober, stiller flere organisasjoner spørsmål om hvordan norsk utviklingssamarbeid som involverer næringsliv ivaretar menneskerettighetene og er tilpasset FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UN Guiding Principles, UNGP).

Oppropet kom som et resultat av den nylig fremlagte evalueringsrapporten om «UNGP, menneskerettigheter og norsk bistand som involverer næringsliv», som ble utarbeidet av KPMG på oppdrag fra Norads evalueringsenhet.

Hensynet til menneskerettighetene er et tverrgående tema i norsk utviklingssamarbeid. Når næringslivsaktører er direkte samarbeidspartnere og støttemottakere i utviklingstiltak, skal det alltid gjøres vurderinger av hvordan menneskerettighetene påvirkes av tiltaket. Det er ikke korrekt, slik det hevdes i oppropet, at det ikke gjøres noe i dag. Tvert imot, det gjøres mye bra på overordnet nivå. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli mer proaktive pådrivere også i gjennomføringsfasen.

Norge har hele tiden vært en sterk pådriver for å få på plass FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Vi var blant de første landene som utarbeidet en egen nasjonal handlingsplan for oppfølging av UNGP. Vi har også bidratt til OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. Regjeringen forventer at norske selskaper opererer ansvarlig og i tråd med prinsippene. Vi forventer også at norske selskaper respekterer menneskerettighetene, gjør aktsomhetsvurderinger som følges opp og at de har en klagemekanisme der det er relevant.

FNs veiledende prinsipper er tydelige på hvem som har ansvar på ulike nivåer. Det er statene selv som er ansvarlig for at menneskerettighetene respekteres på eget territorium. Men næringslivet har også et selvstendig ansvar for og en egeninteresse av å unngå menneskerettighetsbrudd. Næringslivet må utvise aktsomhet og bidra til at de som berøres av selskapenes aktiviteter konsulteres og får mulighet til å klage.

Regjeringen vil være en støttespiller for norsk næringsliv internasjonalt. Ambassadene har førstehåndskjennskap til lokale forhold og er derfor viktige veivisere for norske selskaper i vanskelige og krevende terreng. Dette er en oppgave våre ambassader tar svært alvorlig, særlig i risikoutsatte områder. I vår kontakt med næringslivet kommuniserer vi tydelig våre forventninger, vi gir råd, veiledning og informasjon om lokale forhold.

Kontaktpunktet for ansvarlig næringsliv er en uavhengig instans og en svært viktig aktør når det gjelder vår forpliktelse til å informere om og fremme OECDs retningslinjer for transnasjonale selskaper.

Vår erfaring er at norsk næringsliv er svært opptatt av å ivareta sitt samfunnsansvar og bidra til etterlevelse av menneskerettighetene, og ofte bidrar til å heve standarden i de landene de er engasjert i. Det er vi glade for, for norske selskaper har kompetanse, kapital og løsninger som trengs langt utenfor Norges grenser. Uten investeringer – ingen jobber, og uten inntektsgivende arbeid – ingen utvikling. Nå gjennomgår vi anbefalingene i evalueringsrapporten fra KPMG og vil utarbeide en oppfølgingsplan hvor vi vurderer hva departementet og ambassadene kan gjøre for å ytterligere styrke kjennskap til og etterlevelse av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter.