God formiddag, alle sammen!  Gratulerer med tredje utgave av denne konferansen om digital robusthet.

Jeg opplever at temaet bare blir mer og mer aktuelt. Og jeg ser at dere har satt sammen et imponerende program. I løpet av disse dagene skal flere dyktige fagfolk snakke om å lukke sårbarheter, om avverging, avdekking og oppfølging av svindel. Om fremvoksende teknologier.

Og kanskje viktigst av alt: Om samarbeid.

Finansnæringen merker nemlig, kanskje tydeligere enn mange andre, hvor digital, grenseløs, hensynsløs og ekstremt profittdrevet kriminaliteten har blitt. Og totalforsvaret – at man ikke er sterkere enn det svakeste ledd – er noe som har vært langt fremme i bevisstheten hos bank- og finanssektoren i en årrekke.

Nøkkelen er samarbeid. Og villigheten til å samarbeide med både hverandre og myndighetene har vært stor. Finans Norge var blant annet representert i arbeidsgruppen som foreslår å etablere en samvirkeenhet for å bekjempe økonomisk kriminalitet, som dere skal høre mer om senere. Det vil jeg takke dere for. Dere har vært viktige bidragsytere inn i dette arbeidet.

Samtidig er ikke samarbeid alltid like lett når en jobber i noen av landets mest gjennomregulerte næringer. Jeg skjønner at det av og til kan oppleves frustrerende. Digitalisering og beredskap er også noe som spenner over flere departementer – såpass mange at det ikke sikkert var enkelt for dere å bestemme hvilken statsråd dere skulle invitere til å komme hit.

Jeg er uansett glad for at invitasjonen landet på meg, og at jeg får treffe dere i dag. Jeg og regjeringen skal gjøre det vi kan for å gi dere best mulig forutsetninger for å bli enda mer robuste.

Og i Totalforsvarsårets ånd: En trenger ikke tvile på finansnæringens plass i beredskapen. Virksomhetene dere representerer utgjør viktige deler av vår digitale infrastruktur. Angrep på denne, enten det skjer via cyberangrep eller ulike former for svindel, kan få alvorlige konsekvenser for selskaper og sette enkeltpersoner i sårbare situasjoner.

Når det gjelder økonomisk svindel, er det ikke bare tap av penger som er et problem i seg selv. Vel så bekymringsfullt er at utbyttet benyttes til å finansiere annen alvorlig og organisert kriminalitet.

Dette er en utfordring og en utvikling som opptar mange fagmiljøer. Jeg var på Jurisforbundets rettssikkerhetskonferanse her forleden. Her var temaet det tillitsbaserte samfunnet, registerkriminalitet og finansiering av kriminelle nettverk.

Regjeringens budskap står fast: Kriminalitet skal aldri lønne seg. Selv om metodene for kriminaliteten blir stadig mer utspekulert og setter robustheten på prøve.

Den organiserte kriminaliteten er en trussel mot samfunnet vårt. Og den økonomiske kriminaliteten misbruker og undergraver tilliten til ordninger som mange trenger.

Da er det viktig at en slår kreftene sammen, noe denne konferansen bidrar til. Det er gledelig.

Det jobbes for øvrig godt for å bekjempe disse utfordringene fra flere hold. Ikke minst vises dette gjennom satsingen på politiet og nærliggende etater – som tross alt har kriminalitetsbekjempelse som sine samfunnsoppdrag.

Dette skal dere høre mer om fra andre enn meg, blant annet når Gunnar fra Økokrim skal orientere om det nye Økrimsenteret senere i programmet. Her skal politiet og andre myndigheter sitte sammen med representanter fra privat sektor for å dele informasjon og koordinere innsatsen mot kriminelle aktører. Det vil være en styrke for denne type kriminalitetsbekjempelse. Jeg er veldig glad for at vi får Økrimsenteret på plass, fra 1. januar 2027.

For to år siden ble også Bedragerienheten på Gjøvik etablert, og i fjor lanserte politiet mulighet til å anmelde bedragerier digitalt. Dette har gjort politiet i bedre stand til å se saker i sammenheng fra flere politidistrikt, som igjen gir grunnlag for å iverksette tiltak og etterforskninger. Også Gjøvik vil dere høre fra senere.

Satsingen på politiet skal fortsette. Men som politioverbetjent Gaute Storbråten, som også var på Juristforbundets konferanse, har sagt: Det er ikke alt vi kan etterforske oss ut av. Mye ligger også i forebyggingen.

Dette er viktig å ha med seg.

Og her har vi noe av det viktigste, nemlig informasjonsdeling. Som dere her i salen vet, skal regelverksendringer fra 1. juli i år gjøre det lettere for finansforetak å dele taushetsbelagte opplysninger med både hverandre og med politiet.

Nylig ble det også sendt et annet forslag om informasjonsdeling på høring, for å gjøre delingen mellom andre offentlige instanser mer smidig. Dette gjelder alt fra Mattilsynet til Kystverket.

Altså: Arbeidet fortsetter med uforminsket styrke. Og i likhet med mye annet godt arbeid innenfor justis- og beredskapssektoren, så skal vi også hente god hjelp utenfra for å forbedre regelverket vårt.

Her, som vi snakket om tidligere på morgenen, er utviklingen i EU viktig. Jeg vet mange blant dere venter på implementeringen av NIS2-direktivet, som kommer med flere krav for forebygging og håndtering av digital sikkerhet.

Justis- og beredskapsdepartementet jobber nå med den nasjonale gjennomføringen. Og vi skal fortsette å holde våre forpliktelser overfor EU.

For å virkelig ha trøkk i det internasjonale regelverksarbeidet, ligger ikke løsningen i å reforhandle EØS-avtalen – som noen partier tar til orde for. Det vil være katastrofe å sette EØS-avtalen i spill, mener jeg.

Men, det er opp til alle – både myndigheter og organisasjoner som dere – å være enda tidligere, tettere og tydeligere på for å få gjennomslag for våre interesser i Brussel.

Måten vi skal jobbe med dette på er noe vi må snakke mer om sammen.

Parallelt med alt dette, gjennomføres altså Totalforsvarsåret. Det har et alvorlig bakteppe, og utviklingen jeg akkurat har nevnt illustrerer noe av utfordringen: At truslene kommer fra flere kanter enn før.

Hvordan sikkerhetssituasjonen utfordrer oss, og hvordan trusselbildet fra statlige aktører treffer samtidig med den grenseoverskridende organiserte kriminaliteten og de kriminelle nettverkene, antar jeg Inga Bejer Engh vil si mer om i sin innledning.

Når alt dette skjer på likt bidrar, som nevnt, samlinger som dette med noe vesentlig: Få en oversikt over kompetansen i de ulike fagmiljøene, og hvordan en kan lære av hverandre.

Noen utfordringer tar det lang tid å løse. Samtidig kan helt grunnleggende kontroller og diskusjoner innad i den enkelte bedrift eller virksomhet ha betydelig effekt.

I NSMs nyeste risikorapport trekkes det frem vesentlige mangler i det forebyggende sikkerhetsarbeidet hos norske virksomheter. Sårbarhetene går igjen på tvers av samfunnsområder. Flere av sårbarhetene er helt grunnleggende, for eksempel manglende beredskapsplaner.

Underveis i Totalforsvarsåret er det mange som lurer på hvordan de best kan finne sin plass i beredskapen. Det er forståelig at en lurer på det.

Dere er et publikum som prioriterer beredskap høyt, uavhengig om det er definert totalforsvarsår eller ikke. Men jeg sier det likevel: I tillegg til å lese den nevnte NSM-rapporten og tilsvarende ugradert materiale, oppfordrer jeg dere til å gå igjennom helt vesentlig planverk.

Dere bør helt konkret snakke om:

  • Hvor mange personer, og hvilken kompetanse, trengs det for å opprettholde kjerneaktiviteten i det dere holder på med?

  • Hvem hos dere har en type nøkkelkompetanse Forsvaret eller Sivilforsvaret kan disponere i sine oppdrag – og hva er konsekvensen for dere dersom disse personene blir «hentet ut»?

  • Hva slags aktivitet kan legges på is eller skaleres ned?

  • Hvor ligger våre sårbarheter? Er vi for eksempel for avhengig av en enkelt leverandør for å få driften til å gå rundt?

For noen av dere er dette repetisjon, men for de fleste vil det nok være mer nyttig enn man først skulle tro å gå igjennom denne sjekklista.

For i kriser, og i verste fall krig, så er oppgaven vår å fungere så normalt som mulig. Å holde hjulene i gang, så tett opp til en normalsituasjon som vi kan.

Men dere må tenke igjennom: Vil alle mine kolleger komme på jobb? Hvem vil i så fall ikke møte? Det må en ha planer for.

Så gå igjennom dette. Det er min sterke oppfordring – nesten en bønn – til dere.

Og jeg må si: For min del har Totalforsvarsåret, tross det dystre bakteppet, for alvor vist hvilken slagkraft som finnes overalt i samfunnet og på alle steder i krisespekteret. Fra borettslag som har gått sammen for å lage beredskapslagre, til kapasiteten vi ser i frivilligheten, i det offentlige og i næringslivet.

Her vil jeg også takke alle dere. Finans Norge-familien jobber stadig med å utvikle verktøy – både for å holde seg oppdatert på trusselbildet og for å lage tiltak for å beskytte seg mot svindel. Finans Norges handlingsplan mot svindel for 2026, som jeg skjønner at snart blir erstattet av en 2027-versjon, er bare ett av mange gode eksempler.

Jeg er sikker på årets Digital robusthetssamling vil gi inspirasjon til det videre arbeidet. Jeg håper denne tredje konferansen i rekken bli den beste til nå.

Uansett er jeg glad for at dere er samlet her. Det er viktig, ikke bare for deres næringer, men for hele samfunnet.

Takk igjen for jobben dere gjør, og takk for oppmerksomheten.