Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Justisministerens tale på frigjørings- og veterandagen, 8. mai 2019

 

Kjære veteraner, kjære alle sammen.

 

I dag feirer vi frigjøringsdagen og veterandagen.

I hele Norge kommer folk sammen for å feire at vi er et fritt land og et fritt folk.

Frihet er ingen selvfølge.

Friheten den kommer ikke av seg selv.

Den ikke er gratis.

Men det er alt for lett å glemme.

*

9. april 1940 kom krigen til Norge. Og vi må aldri glemme det tidspunktet.

Så er det litt spesielt for meg å være her på Jørstadmoen på denne dagen for det var her jeg selv tjenestegjorde som soldat i 1997.

Så er det en litt spesiell leir. Tyskerne bygget ut mesteparten av Jørstadmoen leir under andre verdenskrig. I 1942 ble lærere internert her av NS-regimet før videre deportering til Nord-Norge. Senere ble leiren brukt til internering av russiske krigsfanger før de ble deportert til andre fangeleirer rundt om i Norge. Anslagsvis 70 000 fanger var innom leiren, 954 av disse mistet livet under oppholdet og ligger gravlagt på krigskirkegården like utenfor leiren.

Nazistenes overfall var et definerende øyeblikk i vår historie.

Vi har ikke alltid hatt like stor forståelse for situasjonen til dem som ble rammet av krigens grusomheter. Enten det var utenlandske krigsfanger som var her, eller de som deltok i krigshandlingene fra Norge sin side og forsøkte å forsvare landet vårt.

Derfor er det så viktig at vi fortsetter å feire veterandagen.

For alle dem som med det norske flagget på skulderen har vært villige til å sette sine liv på spill – for vår frihet, vårt demokrati og våre verdier.

*

Allerede på invasjonsdagen 9. april fikk vi hjelp av våre allierte.

Britiske, franske og polske styrker kom oss til unnsetning.

De kjempet og falt sammen med våre egne.

Men de var dårlig forberedt på kamp i vinter-Norge.

Og vi var ikke forberedt på å ta dem imot.

Vi klarte ikke å stå imot overmakten.

Konge og regjering ble med til Storbritannia, men først etter å ha blitt drevet på flukt i eget land. Heroisk forsvart av dårlig utstyrte norske soldater, som ga absolutt alt.

*

Nordmenn kjempet på alle fronter under andre verdenskrig.

Hjemme og ute. Og ikke minst på havet.

For våre sjøfolk begynte krigen i september 1939.

Handelsflåten var Norges viktigste bidrag til de alliertes seier. Jeg er utrolig glad for det fantastiske mesterverket som Jon Michelet har levert. Det vil stå som et monument til å hedre sjøfolkene som betydde så mye for Norge.

Her hjemme gjorde Høyesterett, lærerne, foreldrene og kirken kampen til en holdningskamp.

En stille kamp.

En kamp som krevde sine ofre.

En kamp der det norske samfunnet vant over nazismens verdier.

*

Men først og fremst ville det ikke vært mulig å vinne kampen uten våre allierte.

Nasjoner og folk kom sammen for å bekjempe nazismens barbari.

Da andre verdenskrig var over, var det åpenbart for oss at vi ikke lengre kunne stå alene.

Vi var en av nasjonene som tok initiativ til opprettelsen av NATO. Som har vært vår viktigste forsikring siden.

Den viktigste artikkelen i denne pakten slår fast at et angrep på ett land er et angrep på alle.

Sammen trener og øver vi våre soldater – slik at vi alltid skal være forberedt.

Og for å hindre at det verste kan skje.

*

Men NATO ble opprettet i skyggen av den gryende trusselen fra kommunistregimet i øst.

Den kalde krigen var preget av ideologiske motsetninger.

Demokrati mot diktatur. Frihet mot kommunisme og sosialisme.

Men også av trusselen fra atombomben.

For Norge så var det ekstra nært, for vi hadde bjørnen som vår nabo.

Det er altså 75 år siden i år at Øst-Finnmark ble frigjort av Sovjetiske soldater allerede høsten 1944.

Norske sivile myndigheter ble straks gitt rom for å begynne maktovertakelsen.

Og da krigen var over, forlot også de sovjetiske styrkene vårt territorium. Men det var ikke selvsagt, for sovjeterne hadde allerede da startet sin imperialistiske strategi.

Da som nå har vi søkt samarbeid og dialog der det har vært mulig. Det skal vi fortsette med

*

I dag feirer vi vår frihet og våre veteraner.

Vi hedrer dem som satte livet på spill i kampen for vår frihet i de fem lange okkupasjonsårene 1940 til 1945.

Men det er ikke mange veteraner fra andre verdenskrig igjen.

Om noen år vil de alle ha gått ut av tiden. Historiene må leve videre. Jeg var så heldig å ha besteforeldre, hvor min farfar deltok i krigen. Det er også kjempebra at vi har fått populærlitteratur, hvor historien fra krigen blir manifistert i bøker og filmer slik at kunnskapen om da Norge ble angrepet lever videre.  

*

I dag utgjør veteranene en mangfoldig gruppe.

Slutten på verdenskrigen skapte ingen verdensfred.

Det var fortsatt behov for soldater.

Fra 1947 reiste de ut med det norske flagget på skulderen.

For å bevare freden.

I et sønderskutt Tyskland, i Midtøsten, i Korea.

Kongo, India, Pakistan, Somalia.

I år er det 20 år siden de første norske soldatene reiste til Kosovo.

Etter at etnisk rensing igjen fant sted i Europa.

I årene siden andre verdenskrig har over 100.000 nordmenn tjenestegjort ute for landet sitt for å bevare å bevare freden.

 

*

Men innsatsen har en pris.

De fleste veteraner klarer seg godt.

Mange kommer styrket hjem fra internasjonale oppdrag.

Rikere på erfaring og med videre horisonter.

Men noen betaler prisen.

Noen faller i tjenesten.

Noen blir skadet, på kropp eller sinn.

Dem skal vi hjelpe.

Som nasjon skylder vi å hjelpe dem som har ofret helsen for at vi skal leve våre trygge liv.

*

Hvert år tildeles dekorasjoner for særlig innsats.

Medaljene uttrykker respekt og anerkjennelse.

For den enkelte soldat.

Men også for oppdraget de var en del av.

Dekorasjonene er synlige symboler på samfunnets støtte og takknemlighet.

Samlet utgjør alle veteraner et fellesskap.

Et fellesskap som står vakt om våre verdier: fred, frihet, menneskerettigheter og demokrati.

Den enkeltes bragd hadde ikke vært mulig uten dette fellesskapet.

De som dekoreres, representerer alle veteraner.

Veteraner som fortjener vår anerkjennelse.

*

Kjære alle sammen,

8. mai er dagen for å feire.

Feire vår frihet og selvstendighet.

Men det er også dagen for å takke.

Takke alle dem som under andre verdenskrig bidro i kampen mot diktatur og barbari – for demokratiet.

Men også for å takke alle dem som med det norske flagget på skulderen har gjort en innsats for vårt land.

I Norge og i internasjonale operasjoner.

De er alle våre veteraner.

Vi takker dem fordi de har satt oss fremfor meg.

Til toppen