Kjære lærerutdannere

Kjære lærerutdannere. Takk for at dere har tatt dere tid til å komme hit i dag. Men jeg føler at jeg også må stille spørsmålet: Har vi egentlig tid til dette?

Klokken tikker – og vi har som kjent bare tiden og veien for å bli klare med et femårig løp fra 2017. 

Nei – la meg starte med å komme en liten beklagelse: Jeg erkjenner at jeg har satt dere under et visst press. Det er klart det er krevende å ha såpass kort tid til å utvikle en helt ny utdanning og få den gjennom akkrediteringsprosessen.

I en perfekt verden ville dere fått lenger tid. I Storbritannia, for eksempel, velger de sine politikere for fem år av gangen, og det funker jo helt fint ...

Men det å skape en skole der elevene lærer mer, er ett av regjeringens viktigste prosjekter. Å legge om lærerutdanningen til et femårig masterløp er det viktigste tiltaket.

I dag er det for mange barn som går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne godt nok.

For eksempel fikk over 40 prosent av elevene karakteren 1 eller 2 på matematikkeksamen i 10. klasse i fjor vår.

Og fra de nasjonale prøvene i 8. klasse vet vi at én av fire jenter og én av tre gutter er på de to laveste nivåene i lesing.

Nøkkelen til å snu denne utviklingen, er læreren. Forskning viser at lærerens kompetanse har noe å si for hvor mye elevene lærer.

Så når dere nå jobber med å utvikle et femårig løp, er ikke det bare et viktig strategisk arbeid for den enkelte institusjon. Det er viktig for nasjonen. Skal vi klare å gjennomføre den omstillingen Norge står midt oppe i, er vi helt avhengig av at ungdommene har med seg de grunnleggende ferdigheten når de går ut av grunnskolen.

De nye praksisnære masterutdanningene skal styrke lærernes kompetanse og deres evne til å bruke forskningsbasert kunnskap i utvikling av skolen. Masteroppgaven skal være rettet mot lærergjerningen og ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til praksis i skolen og klasserommet.

Da Norges første grunnskolelærere med master ble uteksaminert ved UiT – Norges arktiske universitet i fjor, var det nettopp slike oppgaver de hadde skrevet.

Se for eksempel på titler som: Hvordan påvirkes matematikkundervisningen av antall elever i klassen? Eller: ”At nettet fungerer, altså det må det gjøre” – hvordan bruk av IKT i klasserommet utfordrer rollen som klasseleder. 

En praksisnær masterutdanning vil gi oss faglig sterke lærere som kan analysere egen praksis og tenke vitenskapelig om den. Som har kompetanse til å forstå og ta i bruk ny forskning. Som har de nødvendige verktøyene for å sikre at den opplæringen vi gir elevene, faktisk virker – slik at elevene lærer mer enn i dag.

Skolen er klar til å ta imot slike lærere. Det første kullet med kandidater fra UiT, er ettertraktet på arbeidsmarkedet. Ja, de er så ettertraktet at flere rektorer i Troms ikke får ansatt så mange som de ønsker. "Studentene er i en helt annen divisjon enn tidligere," har rektor Grete Ollila ved Storelva skole sagt.

Jeg ønsker ikke at kun skolene i Troms skal ha tilgang på sånne lærere. Behovet for kvalitet er der over hele landet. Og det er mange lærerutdanninger som har alle forutsetninger for å kunne løfte seg.

Jeg har et klart ønske om at flest mulig klarer å fylle de nye kravene. Fagfolkene ved lærerutdanningene må motiveres til innsats. Gi ressurser til å gjøre jobben. Dette skal ikke være en overflatisk glansvask av gamle planer, men en reell fornyelse i tråd med det nye planverket, og med kvalitet og høyere læringstrykk som ledestjerner. 

Samtidig er det viktig at dere også bygger på erfaringene med innføring av GLU 1-7 og GLU 5-10. Dette arbeidet har på ingen måte vært bortkastet. Jeg vet dere har vært gjennom mange reformer de to siste tiårene. Hver av dem har gitt en litt bedre lærerutdanning. Denne gangen må vi sammen lykkes i å få et vesentlig løft

Nasjonalt råd for lærerutdanning har som kjent fått i oppdrag å utarbeide nasjonale retningslinjer som bygger på rammeplanen. Jeg er veldig glad for at dere på denne måten har tatt eierskap til den nye utdanningen. Det er en stor styrke at de beste fagfolkene kommer sammen og utarbeider retningslinjer som skal gjelde for alle.

Vi har lagt opp til en tøff, men overkommelig prosess. Vi skal backe dere så godt vi kan. Det er for eksempel derfor vi har gitt dere 50 rekrutteringsstillinger i årets budsjett. De er nettopp fordelt med det mål for øyet å bidra med å utvikle masteren på de forskjellige institusjonene.

NOKUT kommer til å gå nærmere inn på detaljene litt senere. Men det er seks punkter ved akkrediteringsprosessen jeg vil fremheve:

1. Vi har som dere vet foreslått endringer i studiekvalitetsforskriften. Høringsfristen var nå nylig. Men det er klart at det vil ta noe tid å gå gjennom høringsuttalelsene og fastsette ny forskrift. Og etter det skal NOKUT fastsette sin forskrift- studietilsynsforskriften. Dette vil ta noe tid. For at dere skal få tid til å gjøre den viktige jobben, har vi derfor bestemt at grunnlaget for å akkreditere de nye lærermasterne, skal være kriteriene i dagens studietilsynsforskrift. Fristen for å søke blir 15. september, men NOKUT vil omtale dette nærmere.  
2. Parallelt med at dere jobber med søknadene er jeg kjent med at NRLU vil fullføre arbeidet med nye retningslinjer. For å ta høyde for den endelige versjonen av retningslinjene, har jeg forstått det slik at NOKUT vil lage en prosess, etter 15. september, for ettersending av materiale. 
3. Når det gjelder institusjoner med selvakkrediteringsrett, får de tid frem til 31. januar 2017 til å vedta nye masterprogram etter dagens studietilsynsforskrift. Etter den datoen skal både selvakkreditering og akkreditering fra NOKUT gjennomføres på grunnlag av ny forskrift.
4. Alle etablerte mastergrader får tid ut 2018 på å komme opp på det nivået som de nye bestemmelsene krever – dette vil også gjelde lærerutdanningene. Vi har klare forventninger om at dere bruker hele denne perioden til å arbeide systematisk med å heve kvaliteten. Målet er at fra 1. januar 2019 skal alle fylle de nye kravene for akkreditering med god margin.
5. Det er i den nye rammeplanen vi skal legge de overordnede kravene til innholdet i ny lærerutdanning. Vi har sendt utkast til ny forskrift om rammeplan på høring med frist 1. april. Planen er å fastsette forskriften senest 1. juni, men vi skal gjøre alt vi kan for å få den på plass tidligere. 
6. I Lærerløftet varslet vi at vi vil kreve at dere må tilby masterspesialisering i minimum to av de prioriterte fagene – altså norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk – før dere kan tilby master i øvrige fag. Det kravet ligger fast. Dere kan naturligvis søke om andre fag også, men vil ikke få dem godkjent hvis dere ikke får to av de prioriterte fagene godkjent.

 

Det innebærer at to av de tre må dere klare på egen kjøl. Samtidig vil jeg oppfordre dere til å samarbeide med hverandre om å utvikle masterspesialisering i flere fag, slik at dere til sammen dekker bredden av undervisningsfag i skolen.

* Arbeidet med å utvikle masteren er uhyre viktig. Men noe nesten like viktig skjer parallelt: Allerede fra høsten av skjerpes karakterkravet i matematikk.

Da vil vi få faglig sterkere studenter. Men det er også fare for at vi kan oppleve svekket rekruttering i en periode. Tretti prosent av søkerne dette skoleåret, ville ikke ha klart det nye karakterkravet. Erfaring tilsier at nedgangen kan vare i tre til fem år før tallene stabiliserer seg.

Rett før jul sendte vi derfor brev til dere alle og ba dere sette i gang en særskilt rekrutteringsinnsats for å dempe denne nedgangen. Jeg håper dere er godt i gang med det.

For å legge til rette for motiverte søkere uten gode nok matematikkarakterer, skal dere tilby forkurs. Det er opp til den enkelte institusjon å utvikle disse kursene. Men jeg tar det for gitt at dere her deler på de gode ideene og virkemidlene. Dere må jobbe sammen for å nå det overordnede målet: At vi ikke mister noen dyktige unge mennesker som er motiverte for å ta fatt på lærergjerningen.

En viktig bakgrunn for strukturreformen, var nettopp at vi hadde – og til dels fortsatt har – for mange små og fragmenterte fagmiljøer til å kunne utvikle den nye lærerutdanningen.

Nå er strukturreformen en realitet. Vi har fått flere tunge lærerutdanningsinstitusjoner. Jeg forventer at dere bruker den nye strukturen til å utvikle nye faglige samarbeid internt på egen institusjon – men også på tvers av institusjonsgrenser. Det har aldri vært en bedre anledning til å la seg inspirere av beste praksis enn nå. Se på hvem som får til ting.

Se for eksempel på Studiebarometeret som NOKUT nylig presenterte. Det viser for eksempel at når det gjelder 1-7-utdanningen, skiller Høgskolen i Sogn og Fjordane seg ut.

Det ser ut til å være den institusjonen hvor det er tydeligst sammenheng mellom skåren på studentenes totale tilfredshet, høy total tidsbruk og gode karakterer. Dette er også det eneste 1-7-programmet som skårer på eller over det nasjonale snittet på alle indeksene i Studiebarometeret. Hva er det Sogn og Fjordane gjør, som dere andre kan lære av?

*Jeg ønsker å ha en tett dialog med dere gjennom akkrediteringsprosessen. Den nasjonale retningslinjekonferansen har jeg allerede plottet inn i kalenderen min. Og vi kommer til å invitere alle lærerutdanninger til et fagpolitisk seminar nærmere sommeren. Det kommer til å bli flere møtepunkter også.

Vi har også vært i dialog med NOKUT om hvordan vi kan støtte prosessen med å etablere de nye utdanningene. Jeg er opptatt av at vi følger utviklingen tett de første årene.

Derfor vil NOKUT etablere en internasjonal ekspertgruppe. Den skal støtte implementeringsprosessen med grunnlag i internasjonal forskning om hva som gir "god lærerutdanning". Gruppen skal veilede og gi råd til departement, NOKUT, NRLU og den enkelte lærerutdanningsinstitusjon.

Jeg håper dette kan bidra til at vi alle utvikler oss og at vi når målene vi har satt for de nye utdanningene.

Milton S. Hershey sa en gang: "Gi folk kvalitet. Det er den beste reklame." Han var sjokoladefabrikant og snakket streng tatt om salg av sjokolade.

Men det gjelder for lærerutdanninger også, faktisk. Dersom dere utvikler masterprogrammer av høy kvalitet, som gir unge mennesker den faglige ballasten de trenger for å gjøre en forskjell i verdens viktigste jobb – da markedsfører dere institusjonene deres på den best mulige måten.

Lykke til i arbeidet med å utvikle nye masterutdanninger!