Kjempeløft for bedre vannmiljø

Klima- og miljødepartementet har i dag godkjent vannforvaltningsplanene for perioden 2016-2021, i tråd med EUs vanndirektiv. Det er satt miljømål for alle elver, innsjøer, kystvann og grunnvann i Norge. Planene er resultatet av mange års arbeid utført i de 11 vannregionene.

-Vannforvaltningsplanene er det største felles løftet som er gjort for vannet vårt, og resultatet blir bedre vannmiljø, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Vannplanlegging er ikke noe nytt i Norge. Det nye er at det settes miljømål for alt vann i Norge og at målene skal følges opp med miljøforbedrende tiltak fra alle berørte sektorer. Nytt er også at målene er knyttet til EUs vanndirektiv (Se faktaboks nederst i saken). Vanndirektivet har som mål at alt vann skal ha god tilstand i løpet av 2021. Situasjonen for vannet i Norge nå er at nær 70 prosent har god tilstand, drøyt 25 prosent oppnår ikke målet i dag og resten mangler vi tilstrekkelig kunnskap om (Se figur 1: Økologisk tilstand nasjonalt). Den økologiske tilstanden måles på fisk, bunndyr og bunnplanter.

Kunnskapsbasert forvaltning gjennom vannforvaltningsplanene


- Vi har nå fått bedre oversikt enn noen gang over vassdragene og fjordene våre og hvordan de påvirkes av ulike inngrep eller forurensning. Planene angir også tiltak som må til for å bedre vannmiljøet, sier Helgesen. (Se figur 2: Økologisk tilstand fordelt på vannregioner).

Vannforvaltningsplanene er et omfattende og langsiktig prosjekt og skal oppdateres hvert sjette år fram til 2033.

-Vi kommer til å nå mange av miljømålene fram til 2021, men ikke alle. Dette er første runde, og det gjelder å prioritere de miljøforbedringene som gir oss mest igjen for innsatsen, sier Vidar Helgesen. Det er ulike prioriteringer i vannregionene, fra krypsiv på Sørlandet til spredt avløp og vannkraft i andre regioner. I den nasjonale godkjenningen har vi gjort noen overordnede prioriteringer bla når det gjelder vannkraft og samferdsel.

Miljøforbedringer i regulerte vassdrag


Planene inneholder miljømål i vassdrag regulert for kraftproduksjon. Det er laget en liste over elvestrekninger der det kan bli nødvendig med høyere vannføring enn i dag for få bedre vannmiljø. Dette kan medføre et visst krafttap.

-Regjeringen ga i januar 2014 en nasjonal føring om hvilke vassdragsreguleringer som bør prioriteres for miljøforbedring. Den er basert på en overordnet kost-nytte-vurdering av forholdet mellom kraftproduksjon og vannmiljø. Planene følger opp dette og jeg mener vi har funnet en god balanse, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Godkjenningsdokumentene for de regionale vannforvaltningsplanene:

Norsk-finsk vannregion (pdf)

Vannregion Agder (pdf)

Vannregion Finnmark (pdf)

Vannregion Glomma (pdf)

Vassregion Møre og Romsdal (pdf)

Vannregion Troms (pdf)

Vannregion Vest-Viken (pdf)

Vannregion Västerhavet (pdf)

Vannregion Nordland og Jan Mayen (pdf)

Vannregion Rogaland (pdf)

Vassregion Hordaland (pdf)

Vannregion Trøndelag (pdf)

Vassregion Sogn og Fjordane (pdf)

 

 

Figur 2: Økologisk tilstand fordelt på vannregioner

 

Figur 1: Økologisk tilstand nasjonalt

 

HELHETLIG, SAMORDNET OG KUNNSKAPSBASERT VANNFORVALTNING

Vannforvaltning gjennom vannforvaltningsplanene

EUs vanndirektiv og vannforskriften:

  • Formålet med EUs vanndirektiv (rammedirektivet for vann) er beskyttelse og bærekraftig bruk av vann. Dette skal sikres gjennom en helhetlig, samordnet og kunnskapsbasert vannforvaltning. Vanndirektivet er en del av EØS-avtalen. Vanndirektivet ble gjennomført i norsk lovverk gjennom vannforskriften (forskrift om rammer for vannforvaltningen) som trådte i kraft i 2007.
  • Vannforskriften legger opp til en helhetlig, samordnet og kunnskapsbasert vannforvaltning i Norge. Det skal utarbeides regionale vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer i alle landets vannregioner hvert sjette år, i 2015, 2021, 2027 etc. Planene skal gjennomføres slik at tiltak er igangsatt etter 3 år, og miljømål nådd etter 6 år.

Helhetlig, samordnet og kunnskapsbasert vannforvaltning:

 

  • Helhetlig: Vannet skal forvaltes der det renner, fra fjell til fjord, innenfor de naturgitte grensene for nedbørfeltene og med tilhørende kyst-områder. Vassdrag (elver og innsjøer), grunnvann og kystvann skal ses i sammenheng. Derfor er landet delt inn i vannregioner og vannområder. Dette krever samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og i noen tilfeller over grensen med Sverige og Finland. Vannmengde, vannkvalitet og livet i vann skal også ses i sammenheng.
  • Samordnet: Myndighetene må samarbeide om å ta vare på vannet, både på tvers av sektorer og på tvers av nivåene lokalt, regionalt og nasjonalt. Man skal se på den samlede påvirkningen fra alle sektorer som bruker og påvirker vann. Tiltaksprogrammene for å beskytte og forbedre vannet skal også være felles for sektorene. Det skal også legges til rette for at alle interessenter og allmennheten kan medvirke, slik at brukerinteressene ivaretas.
  • Kunnskapsbasert: Man skal vite hvordan det står til med både vannkvaliteten og livet i vannet. Til dette trenger man prøvetaking og overvåking, men også å dra nytte av lokal og erfaringsbasert kunnskap. Det skal settes miljømål for alt vann, både i elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Hensynet til vannmiljø må veies mot andre interesser, og ved behov kan det brukes unntak fra miljømålene. Deretter skal det foreslås nødvendige tiltak for å beskytte og forberede vannmiljøet slik at målene nås.

De vanligste påvirkningene på livet i vannet:

  • Forurensning: omfatter punktutslipp fra bl.a. avløp og industri, diffuse utslipp fra f.eks. landbruk, spredte avløp, transport og akvakultur, sur nedbør, samt gamle synder som gir forurenset grunn og sjøbunn. Forurensningene resulterer i forsuring, overgjødsling og spredning av miljøgifter.
  • Fysiske endringer og arealbruk: omfatter bl.a. vassdragsreguleringer, vei og jernbane, utbygging i kystsonen, byer og tettsteder, og drenering i forbindelse med jordbruk og skogbruk. Fysiske endringer kan føre til tørrlagte elver, vandringshindre, endret vannstrøm og temperatur, som medfører dårligere gyte og oppvekstforhold for fisk og andre arter.
  • Biologiske påvirkninger: omfatter bl.a. sykdommer, krypsiv, og fremmede arter som ørekyt, stillehavsøsters og vasspest. Biologiske påvirkninger endrer artssammensetningen og kan gå ut over truede og sårbare arter og naturtyper.

Eksempler på effektive miljøtiltak kan være:

 

  • Fysiske tiltak: Miljøbasert vannføring/minstevannførig, vannpåslipp, fiskepassasjer, skjul/substratforbedringer, steinsetting, terskler, unngå gassovermetning og andre avbøtende tiltak som reduserer virkninger av vassdragsregulering eller andre fysiske inngrep.
  • Rehabilitering og restaurering: Tiltak for å gjenskape vassdragets naturlige form, flomdemping og funksjon som kan være fysisk endret på gjennom urbanisering, kanaliseringer, bekkelukkinger, flomvern, veier osv.
  • Biotoptiltak: Et eller flere tiltak i en del av en fjord eller vassdraget som forbedrer leveforholdene (habitatet) for biologisk mangfold, fisk, og som ofte også kan være positivt for friluftsliv.
  • Fiskeforsterkning: Gjennom ulike kultiveringstiltak som utsettinger av rogn eller fisk - tiltak for å bedre fisket i vassdrag med redusert naturlig rekruttering.
  • Forurensningsbegrensende tiltak: Dette kan være f. eks oppgradering av avløpsrenseanlegg, reduksjon av forurensning fra næringsstoffer i jordbruket eller opprydning i forurenset grunn eller sjøbunn. 
  • Kalking: Redusere effekten av langtransportert sur nedbør gjennom kalking.
  • Biologisk bekjempelse: Tiltak for å fjerne/redusere biologisk påvirkning som fysisk fjerning av invasiv utbredelse av krypsiv, lakselus eller fremmede arter som rotenonbehandling av laksebestander med lakseparasitten gyrodactylus salaris.
  • Jordbrukstiltak: Omfatter blant annet gjødselplanlegging, miljøtilpasset jordbearbeiding, hydrotekniske installasjoner, fangdammer eller vegetasjonssoner for å redusere avrenning.
  • Forebyggende tiltak: vern, informasjon om bruken av vannet, lokale forskrifter eller arealplanlegging som setter restriksjoner på arealbruk

Mer informasjon:

Informasjon om vannforskriften, vanndirektivet og myndighetenes arbeid med vann finner du på Vannportalen. Du finner informasjon om vannet i din vannregion på de regionale sidene.