Kjernevåpenforbud ikke forenlig med Nato-medlemskap

Ensidig avvikling av Natos kjernefysiske avskrekking hadde ikke økt vår sikkerhet, men ført til strategisk ustabilitet.

Nok en gang får vi servert påstanden om at et forbud mot kjernevåpen er fullt forenlig med Nato-medlemskapet. Denne gang er det tidligere SV-politiker og Nato-motstander, Folkehjelpas Henriette Westhrin, som fremfører budskapet. Hun unnlater å nevne at ingen Nato-lands regjeringer deler denne vurderingen, uansett partifarge. Westrin kommer også med en rekke påstander om dobbeltspill og uansvarlighet som jeg lar ligge. Når en går tom for saklige argumenter, tyr man ofte til denne type nedsettende karakteristikker.

Nato ønsker en verden uten kjernevåpen, men så lenge land utenfor alliansen beholder sine kjernevåpen vil Nato måtte forbli en kjernefysisk allianse. Den eneste måten å få avskaffet disse våpnene på er gjennom balanserte, gjensidige, irreversible og verifiserbare reduksjoner. Det bidrar til stabilitet og forutsigbarhet. Derfor følger regjeringen dette sporet og Ikke-spredningsavtalens forpliktelser, som er i tråd med Stortingets enstemmige vedtak.

Ensidig avvikling av Natos kjernefysiske avskrekking hadde ikke økt vår sikkerhet, men ført til strategisk ustabilitet. Nederland deltok i forbudsforhandlingene, men konkluderte med at den nye traktaten ikke var forenlig med landets Nato-medlemskap. Skulle Norge, som eneste Nato-land, ha sluttet seg til det nye forbudet, ville vi ha distansert oss fra en felles alliert sikkerhetspolitikk som har gitt oss trygghet i snart 70 år. Det ville vært uansvarlig.

Selv med betydelige økte forsvarsutgifter, slik regjeringen legger opp til, vil norsk sikkerhet og forsvar være avhengig av alliert støtte i en krisesituasjon. Regjeringen fører en ansvarlig sikkerhetspolitikk. Vi ønsker en verden uten kjernevåpen, men alle kjernevåpenland må være med.

Et argument for et forbud som benyttes er at det vil delegitimere kjernevåpen. Enkelte trekker sammenlikninger til andre nedrustningsprosesser og effekten av disse. Kjernevåpen er unike i sin avskrekkende effekt og kan ikke sammenliknes med andre våpen. De tillegges en helt annen strategisk og politisk betydning og er våpen som aldri har blitt benyttet siden Nagasaki. Denne terskelen må opprettholdes. Natos kjernefysiske avskrekking er nettopp ment å hindre at andre kjernevåpenstater lar seg friste til slik bruk.

Norge tar initiativer som gir konkrete resultater. I FN i fjor la vi fram en egen resolusjon om verifikasjon av nedrustning som fikk overveldende støtte. Vår innsats for verifikasjon er vesentlig for å legge grunnlaget for framtidige reduksjoner i kjernevåpenarsenalene.

Regjeringen har bidratt med kritisk innsats for å sikre at atomavtalen med Iran kunne tre i kraft. Norge er og en pådriver for å stanse framstillingen av spaltbart materiale. Og vi har en pådriverrolle for å begrense og fjerne bruken av høyanriket uran i sivil sektor for å hindre at slikt materiale kan komme på avveie. Dette er alle viktige tiltak av praktisk betydning for å fremme ikke-spredning, nedrustning og kjernefysisk sikkerhet.