En dynamisk vaksinestrategi

Jeg vet at mange nå forventer lettelser i de nasjonale tiltakene. Smitten er nå på nivå med slik det var senhøstes. Flere er beskyttet gjennom vaksine og presset på sykehusene har avtatt. Regjeringen jobber nå med å vurdere hva som skal være det nasjonale tiltaksnivået videre. I disse dager mottar vi vurderinger og råd fra fagmyndighetene.

Regjeringen vil i samsvar med vår overordnede strategi prioritere lettelser for barn og unge hvis lettelser er mulig. Men jeg vil da understreke at lettelser for barn og unge i denne situasjonen betyr økt risiko for smittespredning og økning i antallet som blir smittet. Det betyr at en slik prioritering vil ha som konsekvens at vi ikke samtidig kan lette for voksne, og sektor for sektor.

Erfaringen fra i høst var at de nasjonale tiltakene var for svake for å hindre en ny bølge. Nå er risikoen økt som følge av mer smittsomme varianter av viruset. Det forsterker behovet for strenge nasjonale tiltak, på toppen av kommunenes innsats.

****

I går ble det kjent at det er gitt 300.000 doser av koronavaksinen i Norge.

Mer enn 70.000 personer er fullvaksinert.

Det gjelder de fleste som bor på sykehjem,

og stadig flere eldre som bor hjemme.

Og som vi fortalte på fredag, kan Norge få mer enn to millioner ekstra vaksinedoser allerede før sommeren.

For hver uke som går, vaksineres flere nordmenn.

Det er veldig bra!

Samtidig vil diskusjonen om vaksinering fortsatt være krevende.

Å bli vaksinert er både et individuelt og kollektivt gode.

Vaksinering kan beskytte den enkelte mot alvorlig sykdom og død.

Det kan også beskytte felleskapet mot at mange blir smittet, alvorlig syke og dør.

Vaksinering er derfor et viktig middel for å få tilbake det de fleste av oss drømmer om:  

En normal hverdag.

For å oppnå dette, spiller det mindre rolle hvor hver enkelt av oss

står i vaksinekøen.

Hvis du er ung og frisk, er ikke en plass først i køen nødvendigvis det viktigste - men at køen rykker raskt fremover.

Hvis du har en alvorlig sykdom og lever i isolasjon, er situasjonen

annerledes.

Da haster det mer å få vaksinen.

Når mange nok i risikogruppen og viktig helsepersonell er vaksinert, kan vi trolig tåle mer smitte i samfunnet.

Det betyr færre regler og færre tiltak.  

Og når de fleste voksne er vaksinert, kan vi forhåpentligvis leve mer som normalt igjen.

Den dagen vil komme!

Men det blir ikke slik, som noen har antydet,
at vi i sommer kan ha egne festivaler for de som er vaksinert.

Eller at kjøpesentre kan holde åpnet for de som har fått vaksinen. 

Tiltakene vi har for å redusere smittespredning,
er mest knyttet til hvor mange i samfunnet som er vaksinert,

og i mindre grad om hvilke enkeltmennesker som er vaksinert.

Vi har en dynamisk strategi for vaksinering.

Den kan endre seg med ny kunnskap, tilgang på vaksiner og smittesituasjonen.

Oslo har tatt til orde for en annen fordeling av vaksinen,
der områder med vedvarende høy smitte skal prioriteres på bekostning av områder som til nå har hatt mindre smitte.

Det er en viktig diskusjon.

FHI gjør i disse dager beregninger og vurderinger av disse spørsmålene, som til slutt ender med anbefalinger til regjeringen.

Det er et krevende arbeid FHI er i gang med.

I vurderingene rundt vaksine er det ikke slik at vi kan mate tall inn i en beregningsmodell og få ut et entydig resultat i den andre enden.

Beregninger vil være en del av beslutningsgrunnlaget - men de vil aldri være hele beslutningsgrunnlaget.

Vi vet ikke sikkert hvordan smittesituasjonen vil utvikle seg fremover, og

vaksinevurderingene må ta høyde for dette.

I tillegg er tilgang på og distribusjon av vaksiner komplisert, blant annet fordi vaksinene har ulike egenskaper.

Omfanget og kompleksiteten i dette gjør at konklusjonene ikke vil komme denne uken, men på et senere tidspunkt.

****

Så over til smitteverntiltakene.

Etter at det i januar ble oppdaget utbrudd av den mer smittsomme virusvarianten i Nordre Follo, satte regjeringen i verk strenge og koordinerte tiltak i Nordre Follo og flere omkringliggende kommuner, deriblant Oslo.

Senere kom utbruddet i Halden, som innebar at Halden og flere kommuner rundt kom inn i den nasjonale ordningen.

Dette gjorde vi etter ønske fra kommunene selv.

Og tiltakene ble forlenget etter ønske fra kommunene selv.

De nåværende tiltakene gjelder til og med onsdag 17. februar.

I dag har vi mottatt nye råd fra Helsedirektoratet og FHI.

På bakgrunn av disse rådene, og kommunenes egne ønsker,

har vi besluttet at de forsterkede tiltakene i østlandsområdet opphører natt til torsdag 18. februar.

Fra torsdag går kommunene over til lokale tiltak.

Unntaket er Hvaler og Fredrikstad, som ønsker én dags forlengelse av tiltakene for å få bedre tid til å fatte lokale vedtak.

FHI vurderer at Oslo og Viken nå har bedre oversikt over smittesituasjonen og bedre kapasitet til testing, sporing og karantene.

De anser derfor at det ikke lenger er nødvendig med sentral regulering.s

Kommunene vil nå i de neste dagene avgjøre selv hva som blir tiltakene lokalt. Det er viktig at befolkningen følger med på hva som blir resultatet av dette.

Det er ikke nødvendigvis slik at opphøringen av nasjonale tiltak betyr at det kommer lettelser i kommunen du bor i.

Jeg oppfatter at kommunene er enige med regjeringen i at barn og unge står først i køen hvis det blir aktuelt med lettelser.

Jeg vil understreke at kommunene, når de nå skal vurdere tiltakene lokalt, må ta innover seg at hvis de gjennomfører lettelser for barn og unge, har det konsekvenser for hvilke lettelser de eventuelt kan gjennomføre for voksne og ulike sektorer.

Det er viktig at kommunene har et tett samarbeid om tiltaksnivået fremover, og jeg oppfatter at kommunene allerede er godt i gang med dette.

Erfaringer med nye virusvarianter i andre land tilsier at smittesituasjonen kan endre seg svært raskt.

Vi vil derfor følge situasjonen nøye, og tar høyde for at det kan bli nødvendig å gjeninnføre tiltak for å redusere mobiliteten på tvers av større områder.