Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Klagesak om lisenfelling av ulv innenfor ulvesonen

Klima- og miljødepartementet har behandlet klagene på rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av tre ulveflokker innenfor ulvesonen denne vinteren. Klagene er tatt delvis til følge. Vedtaket om felling opprettholdes for hele Slettåsreviret. Dette er første gang det gis tillatelse til lisensfelling innenfor ulvesonen. Samtidig har klima- og miljødepartementet besluttet å gjøre flere endringer i rovviltforvaltningen.

- Regjeringen forholder seg til rovviltforliket, som sier at vi skal ha både rovvilt og beitedyr i Norge. Vi arbeider kontinuerlig for å redusere tap av beitedyr til rovvilt og å sikre levedyktige bestander av ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Naturmangfoldloven og Bern-konvensjonen inneholder strenge vilkår for felling av ulv, som er en truet art. Det er derfor ikke adgang til å felle ulv alene fordi de nasjonale bestandsmålene er nådd. Forvaltningen må i tillegg være innenfor de rettslige rammene som følger av loven og konvensjonen. I dette tilfellet har Klima- og miljødepartementet kommet til at lovens strenge vilkår er oppfylt for ett revir innenfor ulvesonen.

- Dette er første gang det åpnes for lisensfelling innenfor ulvesonen. Denne beslutningen følger opp Stortingets vedtak fra 2017 om at vi skal ha forvaltning av ulv innenfor ulvesonen. Vi følger opp Stortingets vedtak så langt de rettslige rammene tilsier, sier landbruks- og matminister Bård Hoksrud.  

Slettåsreviret ligger i sin helhet innenfor ulvesonen. Vinteren 2009-2010 etablerte det seg for første gang et ulvepar i dette området, og det har vært ulv og regelmessig blitt født valpekull i reviret siden den gang. For Slettåsreviret tas klagen ikke til følge, og det åpnes for lisensfelling. Foreløpige bestandsregistreringer denne høsten og vinteren tyder på at det ikke ble født et nytt valpekull i Slettåsreviret i år, og at det befinner seg 2-3 ulver i reviret. Det åpnes derfor for felling av inntil tre ulver i Slettåsreviret denne vinteren, noe som betyr at alle kjente individer tilhørende dette reviret tillates felt. Dersom det skulle vise seg at det er flere enn tre ulver i reviret, tar departementet sikte på å utvide fellingskvoten.

Departementet har tatt utgangspunkt i Stortingets forståelse av naturmangfoldloven våren 2017. På denne bakgrunn har departementet kommet til at det foreligger offentlige interesser av vesentlig betydning som tilsier felling av Slettåsreviret, slik at vilkåret for lisensfelling etter naturmangfoldloven § 18 første ledd bokstav c er oppfylt.

Departementet anser at et dempet konfliktnivå i forvaltningen av ulv er en tungtveiende nasjonal interesse. Det er en viss grad av konflikt knyttet til samtlige av de revirene departementet har tatt stilling til. Slettåsreviret er et revir som har vært stabilt over tid. Departementet har også lagt vekt på at nemndene ønsker en rullering av byrdene ved en utskifting av konfliktfylte familiegrupper når bestandssituasjonen tillater dette, slik at ikke de samme områdene skal opprettholde familiegrupper over lang tid. Også dette hensynet taler for uttak av Slettåsreviret.

Klagen på vedtak om felling tas delvis til følge, slik at det ikke åpnes for lisensfelling av Hobøl og Mangenreviret.

Klima- og miljødepartementet innfører flere nye tiltak

Regjeringen arbeider systematisk med oppfølging av rovviltpolitikken Stortinget har vedtatt. Gjennom mange år er det satt i verk en rekke tiltak.

Fra regjeringen overtok i 2013 har vi senket terskelen for felling av rovvilt i forkant av beitesesongen, vi har åpnet for bruk av løs, på drevet halsende hund ved skadefelling av ulv, og tapene av beitedyr er betydelig redusert. Flere nye tiltak vil bli fulgt opp i nær framtid, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

- Regjeringen er opptatt av å få på plass flere konfliktdempende tiltak. Tidligere i høst hadde statsministeren, klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren et møte med en rekke ordførere og USS (Utmarkskommunenes Sammenslutning) om rovdyrsituasjonen. Her var det god dialog, og vi har i etterkant opprettet en fast og god kontakt mellom USS, LMD og KLD. Formålet med dette er å finne en felles situasjonsforståelse og kunne drøfte konfliktdempende tiltak, sier helseminister Bent Høie

 

Mer effektiv skadefelling

En spesiell utfordring er at ulv eller andre rovdyr vandrer inn og gjør skade i områder prioritert for beitedyr. Dette jobber regjeringen kontinuerlig med for å løse. Det kommer flere nye tiltak  i 2019. Her blir erfaringen og kompetansen i Statens naturoppsyn (SNO) sentral.

SNOs feltvirksomhet styrkes med fem millioner kroner i budsjettet for 2019, og pengene skal særlig brukes til samtidig bistand til kommunale fellingslag.

I tillegg vil SNO utarbeide en veileder for gjennomføring av skadefelling, der det også skal innhentes synspunkter fra erfarne ledere i kommunale fellingslag. En slik veileder skal blant annet si noe om jaktteknikk, metodebruk, etikk, regelverk, samhandling og rapportering. Det vil også vurderes om deler av veilederen skal forskriftsfestes.

Kompetansen i SNO kan utnyttes enda bedre enn i dag. Mer penger til SNO vil øke kapasiteten til å bistå kommunale fellingslag. En veileder for hvordan skadefelling best kan gjennomføres vil profesjonalisere skadefellingsoppdragene, sier landbruks – og matminister Bård Hoksrud

 

Forvaltningsplaner for rovvilt

De regionale forvaltningsplanene for rovvilt utarbeides og fastsettes av de regionale rovviltnemndene. I dag er systemet slik at nemndene skal sende utkast til plan til Miljødirektoratet for en faglig uttalelse før de vedtar planen. Etter ønske fra flere aktører vilklima- og miljødepartementet foreslå at også Landbruksdirektoratet skal gis rett til å uttale seg til disse planene. Forslaget sendes på alminnelig høring første halvår 2019.

I forvaltningsregion 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) har Klima- og miljødepartementet tidligere bedt rovviltnemnda om å gjøre en ny vurdering av blant annet området som er prioritert til bjørn. Rovviltnemnda har i samråd med Miljødirektoratet kommet til at det skal innhentes ny kunnskap om leveområder for bjørn.

Derfor vil ikke Klima- og miljødepartementet nå gripe inn i rovviltnemndas forvaltningsplan, men isteden avvente kunnskapsinnhentingen som pågår.

Kommuner har generelt ikke klageadgang på enkeltvedtak med mindre de er part i saken. Det er imidlertid uttrykt sterkt ønske, blant annet fra Utmarkskommunenes sammenslutning, om at kommuner bør få slik klageadgang i rovviltsaker. Klima- og miljødepartementet har besluttet at det skal sendes på høring en unntaksregel i rovviltforskriften som gir kommuner en særskilt klageadgang ved vedtak om felling av rovvilt.

 

Langsiktige løsninger i Nord-Østerdalen og lignende tapsutsatte områder

I enkelte områder, slik som i Nord-Østerdalen øst for Glomma i Hedmark, oppstår jevnlig store skader på sau på utmarksbeite. Regjeringen har for 2019 gitt ti milloner kroner ekstra til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Det skal lages langsiktige løsninger i tapsutsatte beiteområder med vedvarende store skader.

 

Til toppen