Klimaforhandlingene i Marrakech (COP 22) – kort sluttrapport

Den 22. Partskonferansen under Klimakonvensjonen (COP 22) i Marrakech ble avsluttet natt til lørdag 19. november 02.30. Det første partsmøtet under Parisavtalen ble gjennomført som del av møtet. Det ble vedtatt beslutninger som tok videre arbeidet med å gjennomføre Parisavtalen, og en politisk erklæring som bekreftet det politiske momentum for å gjennomføre den. Høynivådelen hadde deltakelse fra over 80 statsledere i tillegg til en rekke ministre. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen ledet delegasjonen og deltok foruten forhandlingsmøter på en rekke arrangementer og bilaterale møter.

Beslutningene som skulle gi mandat for arbeidet videre viste seg å være vanskelig å få enighet om. Uenigheten gjaldt først og fremst hvorvidt nye saker skulle legges til arbeidsprogrammet, utforming av prosess for den første gjennomgangen av utslippsreduksjoner og om Tilpasningsfondet skulle tjene Parisavtalen. Det siste døgnet ledet Marokko flere uformelle konsultasjoner for å oppnå enighet. Fra norsk side ble det spilt inn at ikke arbeidsprogrammet skulle bli utvidet med mange saker som ikke var prioritert da dette ville svekke evnen til å bli ferdige med nødvendig regelverk under Parisavtalen. Norge jobbet sammen med bl.a. EU for å finne en løsning som innebar å kun legge til to tema som tillegg til arbeidsprogrammet for 2018 (felles tidshorisont for nasjonalt fastsatte bidrag, og å fremme utdanning, helse mm), og å henvise de andre tema som er foreslått til videre diskusjoner (i Pariskomiteen). Dette fant sin løsning sent fredag kveld gjennom en generell henvisning til å fortsette diskusjon av mulige nye saker i 2017. Arbeidet med å vurdere mulig felles tidshorisont for nasjonalt fastsatte bidrag ble, etter at Brasil insisterte på en løsning for dette i sluttforhandlingene, gitt til en av underkomiteene (SBI). For Tilpasningsfondet ble det enighet om en tekst som ga en prinsipiell beslutning om at fondet bør tjene Parisavtalen, men der innretningen skal utredes. Det var enighet om at formannskapet for COP 23 i 2017 skal konsultere aktivt med landene for å organisere den fasilitative dialogen om utslippsreduksjoner i 2018.

Det var også forhandlinger om teksten på langsiktig klimafinansiering helt inn til det siste fredag. Industrilandene har i forkant av Marrakech møtet levert veikartet for å nå 100 milliarder målet i årlig klimafinansiering innen 2020, og ønsket at vedtaket fra Marrakech skulle anerkjenne dette arbeidet og den fremgangen som har vært de siste årene mot å nå målet. Fra utviklingslandenes side, særlig fra Afrikagruppen, var det viktig å synliggjøre at det, til tross frem fremgangen, fortsatt er stort behov for mer klimafinansiering, særlig til tilpasning. Vedtaket som ble fattet ivaretok disse hensynene.

De fleste andre temaene ble avsluttet før høynivådelen av forhandlingene tok til. Arbeidet med den såkalte "rule book" for å gjøre Parisavtalen gjennomførbar i praksis går fremover på flere områder, bl.a. for rammeverket for måling og rapportering, den globale gjennomgangen, klimatilpasning, klimafinansiering og teknologioverføring. På utslippsreduksjoner var det mange gode substansutvekslinger, men også fastlåste posisjoner som vil gjøre det utfordrende å bringe arbeidet videre etter Marrakech. 

Det ble fattet en rekke andre beslutninger som gir retning for det videre arbeidet, herunder blant annet enighet om opprettelsen av den nye Pariskomiteen for kapasitetsbygging, og et nytt fem-årig program for arbeid med tap og skade og gjennomgang av Warszawa-mekanismen for tap og skade. Det har vært gode diskusjoner om markedsspørsmål på grunnlag av skriftlige innspill, men fremgangen i forhandlingene om regelverk var likevel svært begrenset. Også når det gjelder forhandlingene om etterlevelseskomiteens modaliteter og prosedyrer, var det gode og detaljerte diskusjoner, samtidig som det ble avdekket store forskjeller i posisjonene.

Det ble gjennomført temadager på bl.a. skog og hav under den såkalte handlingsagendaen, og rapporter fra disse dagene ble formidlet til høynivåarrangementet for klimahandling i den andre uken. Organiseringen av disse temadagene har skjedd i løpet av relativt kort tid, men det har vært god bredde i hvilke aktører som har fått presentere seg og sine resultater. Marrakech Partnership for Global Climate Action ble lansert, som viser hvordan handlingsagendaen kan gis en tydeligere forankring. Det legges opp til konsultasjoner om hvordan dette best kan gjøres før neste COP.

Et samarbeid for kunnskapsdeling og kapasitetsbygging for å implementere de nasjonale planene under Parisavtalen ble formelt lansert i Marrakech. Til sammen 37 medlemmer har nå sluttet opp om NDC partnerskapet: 19 utviklingsland, 13 i-land og syv internasjonale organisasjoner/multilaterale banker. Norge er blant medlemmene i partnerskapet og statsråd Helgesen deltok på lanseringen den 15. November. 

Det har vært en multilateral gjennomgang av flere industriland og utviklingslands rapportering under Klimakonvensjonen, der også Norges rapport var omfattet. Norge presenterte sin klimapolitikk og besvarte spørsmål fra partene 14. November. Det var særlig interesse for transportspørsmål og kvotekjøpsprogrammet.

En egen erklæring fra møtet, Marrakech action proclamation for our climate and sustainable development, ble vedtatt på møtet. Erklæringen er en oppfordring til å holde det politiske momentumet opp og starte arbeidet med å implementere Parisavtalen i bred forstand. Fiji tar over vertskapet for neste partskonferanse (COP 23). Det ble avklart at denne vil finne sted i Bonn, mens det vil bli arrangert et forberedende møter på Fjii.

Det ble under COP 23 gjennomført mange bilaterale møter, herunder Indonesia, Brasil, India, Guyana, UK, Canada, New Zealand, Gambia, Peru, Etiopia, Sverige og California. Samarbeid om skog og klima ble tatt opp i de fleste bilaterale samtaler. Øvrige tema var knyttet til de pågående forhandlingene under partskonferansen, og muligheter for tettere samarbeid og erfaringsutveksling om grønn transformasjon, særlig knyttet til transportsektoren.

Det vil senere komme en fyldigere rapport fra partskonferansen med en mer detaljert gjennomgang.