– Arbeiderparti-regjeringen har tatt en rekke grep for å begrense antall asylsøkere og flyktninger som kommer til Norge. Det ser vi resultatet av nå. Vi skal ikke ta imot flere enn vi klarer å integrere Samtidig som vi skal fortsette å stille opp for Ukraina og sørge for et trygt opphold for fordrevne i Norge, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Siden 2022 har norske kommuner bosatt over 110 000 flyktninger. De fleste er fordrevne fra Ukraina.

Færre kommer vil bli bedt om å bosette

Flere kommuner opplever press på boliger og kapasiteten tjenesteapparatet etter flere år med historisk høy bosetting av flyktninger. Andre kommuner har behov for arbeidskraft og ønsker å bosette flyktninger. Flere kommuner utfordres også av sekundærtilflytting, der mange flyktninger ikke kan forsørge seg selv.

– Regjeringen har endret anmodningskritene for å unngå bosetting i områder med store levekårsutfordringer og for å øke mulighetene til raskt å komme i jobb. Det gjør at kommuner som Fredrikstad, Sarpsborg og Halden ikke vil bli bedt om å bosette flyktninger i 2027, sier statsråden.

Sekundærtilflytting innebærer at flyktninger flytter til en annen kommune enn den de opprinnelig ble bosatt i

Strengere kriterier for å få ta imot flyktninger

Fra 2027 er kriteriene for å anmode og bosette flyktninger strammet noe inn.  Det betyr at det skal tas større hensyn til muligheter for arbeid og utdanning, levekårsutfordringer, høy innvandrerandel og sekundærflytting.

– Det er viktig at vi jobber med god og treffsikker bosetting, slik at alle som kommer til Norge raskt lærer norsk og at de som kan arbeide, kommer i jobb. Derfor legger vi også vekt på at det skal være muligheter for bosatte flyktninger å komme inn på arbeidsmarkedet tidlig når vi ber kommunene om å bosette, sier Stenseng.

Det er IMDi som anmoder kommunene om å bosette etter kriterier fastsatt av arbeids- og inkluderingsdepartementet.