Før forrige skoleår innførte Arbeiderparti-regjeringen nye fraværsregler som blant annet gjorde at besøk hos fastlegen også talte inn på fraværsgrensen på samme måte som egenmelding før grensen på ti prosent ble nådd.

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 65 prosent av elevene i videregående hadde under fem fraværsdager forrige skoleår. Det er opp hele 18 prosentpoeng fra 47 prosent forrige skoleår. Så mange med så lavt dagsfravær har det ikke vært siden fraværsgrensen ble innført i Norge skoleåret 2016–17.

Både det vitnemålsførte og det totale dagsfraværet går ned. Nedgangen i dagsfraværet på vitnemålet ser dermed ut til å skyldes at elevenes faktiske fravær er redusert, og ikke at de har fått flere fraværsdager fjernet fra vitnemålet.

Medianfraværet gikk ned fra 5,3 prosent til 4,4 prosent i år. Nedgangen skyldes at dagsfraværet går ned fra 5 til 3 dager. Timefraværet går opp fra 20 til 22 timer.

– Jeg er veldig glad for at elevene er mer på skolen enn tidligere. Det er viktig for å få et best mulig utbytte av tilbudet om videregående opplæring.. Vi ser også at aldersgruppen som går på videregående, som tidligere hadde et unormalt høyt besøk hos fastlegene, har redusert slik besøk spesielt knyttet til luftveissykdommer. Det er bra for helsetjenestene våre også. Politikk virker, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).

Hun er tydelig på at endringene i reglene var for å sørge for en kulturendring hos elevene.

– Det er utrolig viktig at vi får en kultur der elevene forstår hvor viktig det er å være til stede, både for læringen og det sosiale fellesskapet og danningen. Er du frisk nok til å gå på skolen, ja da skal du møte opp på skolen, sier kunnskapsministeren.

Markant nedgang av elever med høyt fravær

De siste årene har det blitt stadig færre elever med under 5 fraværsdager, og stadig flere med minst 20 fraværsdager.

Det er også en markant nedgang i andel elever med over 10 fraværsdager. Forrige skoleår hadde 29 prosent av elevene minst 10 fraværsdager, mens det i år er om lag 16 prosent. Andelen elever med over 20 fraværsdager er på 6 prosent, ned fra 11 prosent forrige skoleår. Det er altså både flere med lavt dagsfravær, og færre med veldig høyt.

– Jeg håper dette er et tegn på en holdningsendring. Aksepten for fravær har vært for høy.  Så finnes det naturligvis mange ulike årsaker til skolefravær som ikke bare kan løses med endrede holdninger, men et godt skole-hjem-samarbeid vil alltid være viktig, sier Nordtun.

Fraværet går ned også på 10. trinn

Etter flere år med økende elevfravær var det forrige skoleår færre elever med høyt dagsfravær på 10. trinn. Andelen elever på 10. trinn som har ti eller flere fraværsdager gikk litt ned forrige skoleår, sammenlignet med året før.

45 prosent av elevene har ti eller flere fraværsdager. Det er en nedgang på 3 prosentpoeng.

Samtidig øker andelen elever som har under fem fraværsdager tilsvarende.

Andelen elever med 20 eller flere fraværsdager går også litt ned, fra 18 til 17 prosent. Likevel har nesten dobbelt så mange elever 20 eller flere fraværsdager som før pandemien i 2018–19.

En elev på 10. trinn har typisk ni dager og åtte enkelttimer fravær i 2025–26. Det er på nivå med 2024–25, men tre dager og tre timer høyere enn før pandemien. Tall fra Ungdataundersøkelsen 2025 viser også at andelen ungdomsskoleelever som svarer at de har skulket skolen er høyere enn før pandemien, men at det ikke er noen videre økning i 2025.

Elevundersøkelsen 2026 viser også for første gang tegn til at motivasjonen til elevene på 10. trinn øker, og elevenes trivsel har økt siden 2023.

Ny nasjonal retningslinje for forebygging av skolefravær

Regjeringen har gjennom den nye opplæringsloven lovfestet kommunens og fylkeskommunens plikt til å følge opp alt skolefravær. For å støtte skolene i dette arbeidet har Utdanningsdirektoratet i samarbeid med flere fagmiljøer sendt på høring en ny nasjonal faglig retningslinje for oppfølging og forebygging av skolefravær. Målet er å sikre tidligere innsats og mer samordnet praksis over hele landet. Retningslinjen vil være tilgjengelig frem til en justert versjon lanseres i 2027.

– Det er viktig å ta tak i skolefravær tidlig. De som har fravær skal følges opp av skolen, det har vi gjort tydeligere i ny opplæringslov, sier Nordtun.

Like viktig er det at elevene opplever mestring, påpeker Nordtun og trekker frem grepene som er gjort de siste årene i skolen.

– Vi har blant annet øremerket penger til fysiske lærebøker for å få en bedre balanse mellom bok og skjerm, tatt grep om mobilbruken og lagt opp til en mer praktisk skolehverdag. Fremover foreslår vi blant annet mer penger slik at elevene skal få tettere oppfølging, de yngste elevenes opplæring i lesing, skriving og regning skal styrkes, samtidig som det skal gis større rom for lek, bevegelse og fysisk aktivitet, sier Nordtun.

Flere tall fra analysen

  • Andelen elever som mangler vurderingsgrunnlag, går ned med 0,2 prosentpoeng til 2,4 prosent. Blant elevene som får «Ikke vurdert», er det samtidig flere som får det på grunn av fraværsgrensen (om lag 300 elever).
  • Jenter på yrkesfag har høyest dagsfravær, mens gutter på studieforberedende har høyest timefravær.
  • Alle utdanningsprogrammer har minket dagsfraværet med minst én dag fra forrige skoleår. Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign har redusert dagsfraværet med flest dager fra forrige skoleår, fra 10 til 6 dager. Dette har i flere år vært utdanningsprogrammet med høyest dagsfravær, og ligger fortsatt høyest til tross for nedgangen.
  • På studieforberedende har fraværsprosenten gått ned med 1,1 prosentpoeng siden forrige skoleår, og på yrkesfag har den gått ned med 0,8 prosentpoeng.
  • 2,4 prosent av elevene ble stående uten vurderingsgrunnlag i minst ett fag i 2025–26. Det er en nedgang på 0,2 prosentpoeng fra foregående skoleår. Totalt sto nærmere 4170 elever uten vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag i 2025–26. To av fem elever som manglet vurderingsgrunnlag manglet det i bare ett fag, mens de øvrige manglet vurderingsgrunnlag i flere fag.
  • 6 200 elever i videregående skole sluttet i løpet av skoleåret 2025–26. Dette tilsvarer 3,2 prosent av elevene og er en økning på 0,1 prosentpoeng fra forrige skoleår.
  • Færrest slutter i Oslo (2,1 prosent), mens flest slutter i Nordland (4,6 prosent)
  • Andelen som slutter på yrkesfag, er dobbelt så høy som i studieforberedende i alle fylker
Fravær i videregående skole fordelt på fylke for skoleårene 2024/2025 og 2025/2026
 

Vintemålsfravær
2024/2025

Vintemålsfravær
2025/2026
 

Median dager

Median timer

Median dager

Median timer

Hele landet

5

20

3

22

Agder

4

22

2

22

Akershus

5

22

3

24

Buskerud

5

19

3

20

Finnmark

5

22

3

22

Innlandet

5

16

3

19

Møre og Romsdal

6

16

3

18

Nordland

6

19

3

20

Oslo

6

25

3

29

Rogaland

4

20

2

21

Telemark

5

16

3

17

Troms

6

23

3

23

Trøndelag

5

19

3

20

Vestfold

5

21

2

25

Vestland

5

18

3

20

Østfold

5

19

2

21